Gå til innhold

Hvordan det går med meg


Anbefalte innlegg

trist jente16

Hei alle sammen!

Vet ikke om dere husker meg jeg, men jeg skrev inn her tidligere om at jeg hadde et ganske problematisk forhold til mat.

Heldigvis kom jeg på bedre tanker etter ca. 2 mnd, og har jobbet mye med meg selv.

Nå spiser jeg veldig normalt, nyter maten, har mye mere energi og er generelt mer fornøyd med allting.

Har fortsatt problemer med ting som er veldig usunne, som sjokolade, godteri o.l., men har spist det også, i moderate mengder vel og merke.

Lurer på en ting da, er det normalt å tenke veldig mye på mat? Hva jeg skal spise, når jeg skal spise osv.?

Nå er det kveld, og jeg gleder meg allerede til frokost. Gleder meg alltid til frokost. Da jeg var ute istad, gledet jeg meg til å komme hjem for å spise, og jeg planla på forhånd hva jeg skulle spise. Etter frokost smører jeg matpakke og gleder meg hele dagen til lunsj. Etter lunsj gleder jeg meg til å komme hjem og spise igjen. Etter det gleder jeg meg til middag. Så til kvelds, og om kvelden til frokost igjen.

Er det normalt å tenke så mye på mat, planlegge og glede seg til å spise hele tiden?

Bare lurer jeg... Men jeg liker det bedre nå som jeg gleder meg enn da jeg gruet meg!

Håper det går bra med dere andre da! Lykke til alle sammen!

Klem fra

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/16002-hvordan-det-g%C3%A5r-med-meg/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest ragazza

Nå ble jeg skikkelig glad... Er så oppløftende hver gang noen klarer å snu! Jeg kjenner meg veldig igjen i det du beskriver, slik hadde jeg det da jeg begynte å spise bedre igjen etter anoreksien.

Selv om du kanskje vil ha et litt "rart" psykologisk forhold til mat en stund, tror jeg ikke du skal bekymre deg så veldig over det, såfremt dte ikke "tar over" livet ditt helt. Og det kan du jo bidra til å unngå, ved å dyrke nye og gamle interesser etc.

Dessuten - det er LOV å glede seg til et (hyggelig) måltid, alene eller sammen med andre!

Masse lykkeønskninger fra

Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient

Nå ble jeg skikkelig glad... Er så oppløftende hver gang noen klarer å snu! Jeg kjenner meg veldig igjen i det du beskriver, slik hadde jeg det da jeg begynte å spise bedre igjen etter anoreksien.

Selv om du kanskje vil ha et litt "rart" psykologisk forhold til mat en stund, tror jeg ikke du skal bekymre deg så veldig over det, såfremt dte ikke "tar over" livet ditt helt. Og det kan du jo bidra til å unngå, ved å dyrke nye og gamle interesser etc.

Dessuten - det er LOV å glede seg til et (hyggelig) måltid, alene eller sammen med andre!

Masse lykkeønskninger fra

KJære Ragazza

Innlegg som dette er topp!

Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient

Kjære "trist jente"

Høres ikke ut som om du trenger være trist nå. I alle fall ikke når det gjelder ditt forhold til mat. Det er helt vanlig å ha et slit forhold til mat lenge etter at en har hatt et anstrengt forhold til mat. Det kan også andre som ikke har opplevd det å ha et anstrengt forhold til mat rapportere. Lykke til videre!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...