Angst igjen ?

[joas]

Det er ei stund siden jeg har vært her.Men kan du svare på det NHD.

Har hatt angst i en 10 års priode nu og har prøvd en del medisiner de siste 6 årene. En del ssri produkter og en del andre, kan si en 5 sorter bare de siste 2 årene. De jeg går på nu er cipralex og Rivotril og atenolol.Men disse som alle de andre kjenner jeg bare akkurat virkning til så går det liksom ut av kroppen og er tilbake til begynnelsen igjen.Legen min sier nu at det er angst men jeg begynner nu å lure siden ingen medisiner virker.Har ikke fått noen diagnose på hvilken angst jeg har, men det som jeg sjøl er redd for er å dø, eller få en alvorlig sykdom. Det jeg tenker mest på er hjertet, men der er jeg blitt undersøkt og de finner ikke noe.Men alikevell så går det å plager meg at det er noe fysisk i veien med meg for den siste tiden har det liksom blitt værre (fysisk). kvalm,svimmel.antydning tl hodepine og liksom prikking/numming i hender, føtter og huden i ansiktet.Kan angsten slå ut slik eller hva? Er desperat er så lei av å gå slik VIL bli frisk. Når det er på det verste så klarer jeg nesten ikke å ta vare på de 2 barna jeg har og det vill jeg så gjerne men jeg makter ikke. Vær så snill og svare meg og kom med noen gode råd. ER desperat nu. Hilsen joas

[inkink]

Hei hei.... For meg tar agsten også veldig fysisk...

Kan ikke kalle meg direkte deprimert. Har i grunnen et jevnt humør og ingen problemer med å glede meg over ting heldigvis.

Men når det er sagt så tar det på å gå å føle seg så ufrisk, og setter store begrensinger for hva jeg kan være med på. Orker lite reint fysisk. Er også ekstremt plaget av reisesyke.

Svimmelhet,ørhet, stivhet i musklatur, øyeflimmer, ergiløshet/trøtthet , kvalme og vondt i øvre del av magen, nummenhet til tider, og en alltid generell uvelhet har vært min hverdag i 10 lange år. Dette er ikke ting som kommer og går.., men er verre og bedre.

Alt dette har gjort at jeg og er redd for fysiske sykdommer, og går stadig og tror at

det må være noe alvorlig som feiler meg.

Men har vært gjennom mange undersøkelser, og ingen funn så langt heldigvis.

Så legene har konkludert med generalisert angst som er mye fokusert på helse, men kan også slår ut i sosiale sammenhenger når jeg er ille. Full av spenninger sier legene.

Angsten (svimmeheten) forverrer seg når jeg må mobilisere, så derav noe sosiale problemer.

Men som person så er jeg så sosial og glad i å være der der skjer noe, at jeg med (hjelp av noe beroligende) trosser plagene. Går på jobb og deltar så langt jeg kan i det barna er med på. Både i skolemessig sammenheng og fritidsmessig.

Jeg får også lite hjelp av AD, stort sett bare bivirkninger. Er nok kroppslig veldig følsom, slik at jeg merker alt.

Så min medisin har derfor vært vival, som jeg bruker med vett og etter legens foreskrifter. Ellers så hadde dørterskelen blitt høy er jeg redd.

Håper det kan hjelpe å lese om andre som er i lignende situasjon.

Jeg for min del håper tiden kan hjelpe meg.

Har vært værre enn nå tross alt. Kunne bare drømme om å være i jobb de fem første årene med dette.

Nå driver jeg for meg selv, og er stolt over at jeg har klart å få til noe, tross store plager. Men er alltid sliten... veldig sliten....

Med vennlig hilsen

[inkink]

Hei hei.... For meg tar agsten også veldig fysisk...

Kan ikke kalle meg direkte deprimert. Har i grunnen et jevnt humør og ingen problemer med å glede meg over ting heldigvis.

Men når det er sagt så tar det på å gå å føle seg så ufrisk, og setter store begrensinger for hva jeg kan være med på. Orker lite reint fysisk. Er også ekstremt plaget av reisesyke.

Svimmelhet,ørhet, stivhet i musklatur, øyeflimmer, ergiløshet/trøtthet , kvalme og vondt i øvre del av magen, nummenhet til tider, og en alltid generell uvelhet har vært min hverdag i 10 lange år. Dette er ikke ting som kommer og går.., men er verre og bedre.

Alt dette har gjort at jeg og er redd for fysiske sykdommer, og går stadig og tror at

det må være noe alvorlig som feiler meg.

Men har vært gjennom mange undersøkelser, og ingen funn så langt heldigvis.

Så legene har konkludert med generalisert angst som er mye fokusert på helse, men kan også slår ut i sosiale sammenhenger når jeg er ille. Full av spenninger sier legene.

Angsten (svimmeheten) forverrer seg når jeg må mobilisere, så derav noe sosiale problemer.

Men som person så er jeg så sosial og glad i å være der der skjer noe, at jeg med (hjelp av noe beroligende) trosser plagene. Går på jobb og deltar så langt jeg kan i det barna er med på. Både i skolemessig sammenheng og fritidsmessig.

Jeg får også lite hjelp av AD, stort sett bare bivirkninger. Er nok kroppslig veldig følsom, slik at jeg merker alt.

Så min medisin har derfor vært vival, som jeg bruker med vett og etter legens foreskrifter. Ellers så hadde dørterskelen blitt høy er jeg redd.

Håper det kan hjelpe å lese om andre som er i lignende situasjon.

Jeg for min del håper tiden kan hjelpe meg.

Har vært værre enn nå tross alt. Kunne bare drømme om å være i jobb de fem første årene med dette.

Nå driver jeg for meg selv, og er stolt over at jeg har klart å få til noe, tross store plager. Men er alltid sliten... veldig sliten....

Med vennlig hilsen

Hei igjen... glemte å si at jeg skal til kognotiv terapi...

Var hos psykiater på psykosomatisk klinikk, og han foreslo dette spesiellt til oss som ikke fikk hjelp av AD.

Håper inderlig det kan hjelpe...

Har du eller andre på forumet her noen har erfaring med denne type terapi????

MVH

[joas]

Hei igjen... glemte å si at jeg skal til kognotiv terapi...

Var hos psykiater på psykosomatisk klinikk, og han foreslo dette spesiellt til oss som ikke fikk hjelp av AD.

Håper inderlig det kan hjelpe...

Har du eller andre på forumet her noen har erfaring med denne type terapi????

MVH

Hei har hatt angst i 10 år og har aldri hørt om det engang, hva er det? Det høres kansje dumt ut men kan du forklare meg hva det er. Vill gjerne prøve det hvis dem har det her jeg bor.

[Orio]

For meg arter angsten seg nokså nøyaktig sånn som du beskriver.

Har du tatt blodprøver for å sjekke hvor mye medisiner du tar opp?

[joas]

For meg arter angsten seg nokså nøyaktig sånn som du beskriver.

Har du tatt blodprøver for å sjekke hvor mye medisiner du tar opp?

Jeg høres sikker dum ut men mener du at kroppen kan ta lite eller mye opp av den og hvis den tar lite at jeg kansje må opp i høyere doser. Vil gjerne ha svar

[inkink]

Hei har hatt angst i 10 år og har aldri hørt om det engang, hva er det? Det høres kansje dumt ut men kan du forklare meg hva det er. Vill gjerne prøve det hvis dem har det her jeg bor.

Hei joas....

For å være ærlig så vet jeg ikke helt selv )

Altså, jeg vet jo endel om det, men ikke nok til å ville begi meg ut på en forklaring her.) Kan jo være jeg er litt på villspor...

Du skjønner, har ikke vært i terapi enda, men venter på time. Og det kan visst desverre ta lang tid.

Men det er sikkert mange her på forumet som kan gi oss både en god berskrivelse av denne terapiformen, og ikke minst hva deres erfaring er------ Om de er blitt kvitt angst eller blitt bedre.!!

I allefall sa psykiatikeren jeg var hos angående mine psykosomatiske plager, at hans egen søster hadde vært stertk plaget med helseangst, og blitt bra!!!-- Og det er jo en visshet som gir det verdt og satse på...

Men så er det å finne den behandleren som er flink da, har erfaring og som kjemien stemmer med....En får jo gjerne tildelt den som har mest ledig tid iallfall innenfor det offentlige.

Selv bor jeg på østlandet, og kunne gjerne dratt til privatpraktiserende, men jeg vil gjerne ha litt anbefalinger med på veien...Ellers er det jo et sjansespill...

Så de som måtte lese dette, har dere noen å anbefale, så er jeg takknemlig for svar....

Kan godt få E-mail adressen min....hvis det ikke er tillatt med navngitte anbefalinger her på forumet...

Håper på svar!!

MVH

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei joas....

For å være ærlig så vet jeg ikke helt selv )

Altså, jeg vet jo endel om det, men ikke nok til å ville begi meg ut på en forklaring her.) Kan jo være jeg er litt på villspor...

Du skjønner, har ikke vært i terapi enda, men venter på time. Og det kan visst desverre ta lang tid.

Men det er sikkert mange her på forumet som kan gi oss både en god berskrivelse av denne terapiformen, og ikke minst hva deres erfaring er------ Om de er blitt kvitt angst eller blitt bedre.!!

I allefall sa psykiatikeren jeg var hos angående mine psykosomatiske plager, at hans egen søster hadde vært stertk plaget med helseangst, og blitt bra!!!-- Og det er jo en visshet som gir det verdt og satse på...

Men så er det å finne den behandleren som er flink da, har erfaring og som kjemien stemmer med....En får jo gjerne tildelt den som har mest ledig tid iallfall innenfor det offentlige.

Selv bor jeg på østlandet, og kunne gjerne dratt til privatpraktiserende, men jeg vil gjerne ha litt anbefalinger med på veien...Ellers er det jo et sjansespill...

Så de som måtte lese dette, har dere noen å anbefale, så er jeg takknemlig for svar....

Kan godt få E-mail adressen min....hvis det ikke er tillatt med navngitte anbefalinger her på forumet...

Håper på svar!!

MVH

Jeg vil anbefale et søk her på DOL samt å prøve denne linken:

http://home.c2i.net/kognitiv_terapi/

[Gjest Lykke til!]

Jeg høres sikker dum ut men mener du at kroppen kan ta lite eller mye opp av den og hvis den tar lite at jeg kansje må opp i høyere doser. Vil gjerne ha svar

Etter hva jeg har lest her tidlgere, stemmer dette ja. To pasienter på samme dose har ikke nødvendigvis samme opptak i kroppen. Det er veldig få leger som sjekker dette, det er i grunnen litt rart.

Har du prøvd yoga, meditering, avslapping etter nydelig musikk med lukkede øyne, egne avslappings-CD'er og slikt? Det har hjulpet meg. Ikke minst pusteteknikker. Jeg kveler nå alle tendenser til panikkangst i starten ved å styre pusten. Veldig effektivt.

[Orio]

Jeg høres sikker dum ut men mener du at kroppen kan ta lite eller mye opp av den og hvis den tar lite at jeg kansje må opp i høyere doser. Vil gjerne ha svar

Det er akkurat det jeg mener. Det avgjørende for virkningen er ikke hvor store dose du tar, men hvor store mengder medisin kroppen tar opp. Det er derfor en tar blodprøver for å måle innholdet i blodet, ikke bare ser på hvilken dose du tar.

[Orio]

Hei joas....

For å være ærlig så vet jeg ikke helt selv )

Altså, jeg vet jo endel om det, men ikke nok til å ville begi meg ut på en forklaring her.) Kan jo være jeg er litt på villspor...

Du skjønner, har ikke vært i terapi enda, men venter på time. Og det kan visst desverre ta lang tid.

Men det er sikkert mange her på forumet som kan gi oss både en god berskrivelse av denne terapiformen, og ikke minst hva deres erfaring er------ Om de er blitt kvitt angst eller blitt bedre.!!

I allefall sa psykiatikeren jeg var hos angående mine psykosomatiske plager, at hans egen søster hadde vært stertk plaget med helseangst, og blitt bra!!!-- Og det er jo en visshet som gir det verdt og satse på...

Men så er det å finne den behandleren som er flink da, har erfaring og som kjemien stemmer med....En får jo gjerne tildelt den som har mest ledig tid iallfall innenfor det offentlige.

Selv bor jeg på østlandet, og kunne gjerne dratt til privatpraktiserende, men jeg vil gjerne ha litt anbefalinger med på veien...Ellers er det jo et sjansespill...

Så de som måtte lese dette, har dere noen å anbefale, så er jeg takknemlig for svar....

Kan godt få E-mail adressen min....hvis det ikke er tillatt med navngitte anbefalinger her på forumet...

Håper på svar!!

MVH

Hei,

har selv hatt stor nytte av kognitiv terapi. Kort fortalt går det ut på å gjenkjenne og endre tankemønstre.

Vi har alle tanker som dukker opp automatisk, ofte uten at vi selv er klar over det.

Et eksempel fra min egen erfaring; jeg hadde store problemer med å gå i butikker, jo større, jo verre. Endte alltid med panikkanfall.

Første skritt var å bruke skjemaer for å klarlegge hva som faktisk foregikk. Det var flere spørsmål, som hvor var du? Hvem var der? Hva gjorde du? Hvordan var situasjonen rundt? Hva gjorde/sa andre? Hva gjorde at angsten økte eller avtok?

I starten trengte jeg hjelp til å fylle ut skjemaene, og mye ble stående tomt. Men etter hvert husket jeg mer og mer hva som hadde skjedd. (Fylte ikke ut skjemaet før jeg hadde roet meg litt, men skjemaet kunne også være med på å roe meg ytterligere.)

Neste trinn var et nytt skjema. Der skulle jeg beskrive situasjonen, hvilke tanker jeg hadde og hvilke følelser som oppstod. Det ble lagt mye vekt på å skille mellom tanker og følelser.

Tredje trinn var en fortsettelse av forrige skjema. I tillegg kom spørsmål om hvor realistiske mine forestillinger egentlig var, og også en rubrikk for andre ting jeg kunne tenke i samme situasjon senere.

Fjerde trinn var å gå i butikken, men å minne meg selv på de "nye" tankene før jeg gikk inn. Jeg var f.eks. veldig redd for ikke å komme ut av butikken igjen. Før jeg gikk inn spurte jeg meg selv er det egentlig særlig sannsynlig at jeg ikke kommer ut? Og så minnet jeg meg selv på at det går an å komme ut. (Høres rart ut, ikke sant, må si til meg selv at det går an å komme ut av en butikk, det er jo en selvfølge for de fleste.)

[inkink]

Hei,

har selv hatt stor nytte av kognitiv terapi. Kort fortalt går det ut på å gjenkjenne og endre tankemønstre.

Vi har alle tanker som dukker opp automatisk, ofte uten at vi selv er klar over det.

Et eksempel fra min egen erfaring; jeg hadde store problemer med å gå i butikker, jo større, jo verre. Endte alltid med panikkanfall.

Første skritt var å bruke skjemaer for å klarlegge hva som faktisk foregikk. Det var flere spørsmål, som hvor var du? Hvem var der? Hva gjorde du? Hvordan var situasjonen rundt? Hva gjorde/sa andre? Hva gjorde at angsten økte eller avtok?

I starten trengte jeg hjelp til å fylle ut skjemaene, og mye ble stående tomt. Men etter hvert husket jeg mer og mer hva som hadde skjedd. (Fylte ikke ut skjemaet før jeg hadde roet meg litt, men skjemaet kunne også være med på å roe meg ytterligere.)

Neste trinn var et nytt skjema. Der skulle jeg beskrive situasjonen, hvilke tanker jeg hadde og hvilke følelser som oppstod. Det ble lagt mye vekt på å skille mellom tanker og følelser.

Tredje trinn var en fortsettelse av forrige skjema. I tillegg kom spørsmål om hvor realistiske mine forestillinger egentlig var, og også en rubrikk for andre ting jeg kunne tenke i samme situasjon senere.

Fjerde trinn var å gå i butikken, men å minne meg selv på de "nye" tankene før jeg gikk inn. Jeg var f.eks. veldig redd for ikke å komme ut av butikken igjen. Før jeg gikk inn spurte jeg meg selv er det egentlig særlig sannsynlig at jeg ikke kommer ut? Og så minnet jeg meg selv på at det går an å komme ut. (Høres rart ut, ikke sant, må si til meg selv at det går an å komme ut av en butikk, det er jo en selvfølge for de fleste.)

takk for svar orio og NHD

håper inderlig dette kan hjelpe....

mvh