Ønsker du deg gutt eller jente?

[Gjest krummelure]

Hvis du skal ha barn. Ønsker du deg da gutt eller jente? Om du har ønske, hvorfor har du ønske for det ene eller det andre?

Om du allerede har fått barn. Hva ønsket du deg?

[Gjest M.Angelica]

Jeg ønsker meg bare en baby jeg. Uavhengig av kjønn.. Det gjør vel de fleste skulle en tro

[Niobe]

Vi har bare så vidt begynt prøvinga, men vi ønsker oss hvertfall en av hvert kjønn. Hva som kommer først er ikke vesentlig

Så vi får se...

[Gjest babyboomer]

Jeg ønsket meg bare jente jeg. Ble helt fortvila ved tanken på å få en gutt. Aner ikke hvorfor egentlig. Men jeg fikk ønsket oppfylt. Ei stor jente på 4,3 kg

[Gemini]

Hvis jeg skal ha barn, så ønsker jeg meg et friskt barn.

[Gjest tjohooo]

Begge deler!

[Gjest en av hver, men]

Mange ønsker seg et bestemt kjønn, men det er visst tabu å innrømme det. Tror nok mange kvinner ønsker seg mest ei jente, og mange menn ønsker seg mest en kjønn. Skjønt de aller fleste ønsker seg kanskje en av hver.

Selv ønsket jeg meg helst en av hver, "men hvis jeg bare får en, ønsker jeg meg helt klart mest ei jente". Nå har jeg fått mitt første barn, og det er ei jente.

[Gjest en av hver men]

Mange ønsker seg et bestemt kjønn, men det er visst tabu å innrømme det. Tror nok mange kvinner ønsker seg mest ei jente, og mange menn ønsker seg mest en kjønn. Skjønt de aller fleste ønsker seg kanskje en av hver.

Selv ønsket jeg meg helst en av hver, "men hvis jeg bare får en, ønsker jeg meg helt klart mest ei jente". Nå har jeg fått mitt første barn, og det er ei jente.

Ha ha ha - det ble en gedigen trykkfeil gitt! Det skulle stå: mange menn ønsker seg nok en gutt (eller: en av samme kjønn). Ikke: menn ønsker seg nok helst en kjønn...

*ler og ler*

[Gjest raisin]

Ønsket meg en gutt... men nå som jeg vet at det blir en jente, ønsker jeg meg det!! Så lenge hun eller han er frisk, spiller det ingen rolle:-)

[Zarine]

Ønsker meg begge delar, eg! Men ettersom det blir berre ein, så ønskar eg *anten* det eine *eller* det andre. Er mest innstilt på at det blir ei lillesøster denne gongen, viss babyen kjem ut med tut så blir det litt rart med rosa klær og kjoler som eg har førebudd... LOL!

Eg har ein gut og ei jente frå før og syns det er kjekt med litt variasjon :-)

[Piraye]

begge deler.

men om jeg skulle få bare en, så måtte det bli gutt,(selv om jeg er jente).

det kan vel ha noe med å gjøre at jeg er en sporty guttejente, og føler at jeg ikke har fått like mange sjanser til å utvikle meg i det jeg liker som en gutt ville fått. vil at ungene mine skal få stor sjanse til å utvikle seg i -alt- derfor vil jeg ha gutt...

[Kvinna]

Spiller INGEN rolle...

Jeg vil bare ha barn, jeg!

[Gjest hippsomhapp]

Med førstemann var det akkurat det samme, jente ville kanskje vært "tryggest" (fordi jeg har liten erfaring med små gutter, har bare søstre, og er jente selv osv), men ønsket meg like gjerne gutt.

Nå er jeg gravid igjen, ønsker meg begge deler, men av ulike grunner. Jente fordi jeg selv hadde stor glede av storesøster, vet "hvordan jenter er" (selvsagt er alle barn ulike..), har klær etc som passer til jente osv.

Gutt fordi det hadde vært kult med en av hver, oppleve å både ha en jente og en gutt, fordi jeg vet at dette nesten helt sikkert er siste barnet vårt og siste sjanse til å få en gutt.

Jeg tenker på babyen som en jente (fordi forrige var det), men har derfor gutenavn på den for å forberede meg selv på at det er ca 50% sjanse for begge deler.

Jeg bruker mye mer tid på å håpe at barnet er friskt (har akkurat fått en syk niese, og ser hvor slitsomt det er for barnet og familien), at jeg går tiden ut (har opplevd mange premature fødseler rundt meg, og det er heller ingen lettvint opplevelse, selv om det har gått bra) og at fødselen går greit.

[morsan]

I yngre år tenkte jeg av og til at jeg nok mest ønsket meg en jente, fordi jeg kommer fra en jentefamilie selv, og heller ikke har hatt så mange guttevenner i oppveksten. Jeg var rett og slett usikker på om jeg ville være i stand til å oppdra en gutt - å forstå han slik som jeg ville forstått en jente.

Når jeg så ble gravid merket jeg at det spilte absolutt ingen rolle for meg hva det ble, og da søsteren min først gjettet at bjeg ville få gutt basert på hvordan svangerskapet artet seg, så ble jeg bare henrykt og opprømt over tanken.

Ultralyden avslørte at søsteren min hadde rett, og jeg kunne ikke gledet meg mer. På sykehuset valgte jeg konsekvent lyseblå teppe fremfor gult eller hvitt! *S* Og jeg var SÅÅÅÅ stolt over at jeg hadde fått en gutt og syntes nesten litt synd på dem som gikk rundt der og hadde en rosa navnelapp på trillebaljene! *he he*

Men nå når jeg først har en gutt, så merker jeg jo at det er morsomt å være guttemor. De barna vi får er absolutt med på å utforme oss som foreldre. Og hvis jeg tenker på et mulig barn til, så ser jeg alltid for meg en liten gutt, for det er jo det jeg er mest vant til, men en jeg hadde jo selvsagt blitt like glad i en jente.

Dette var vel min versjon av Myrsnipa, og det er meg komplett uforståelig at noen kan ha så sterke oppfatninger om kjønn at de blir skuffet over det ene eller det andre.

Men det er tydeligvis noen som er slik, og en tidligere kollega som var gravid samtidig med meg syntes faktisk synd på meg (!!) som ventet gutt mens hun ventet jente!! *ha ha*

Og til det innledende avsnittet om usikkerheten min om jeg hadde nok å tilby en gutt, så vil jeg si at jeg skjønner nå at jeg ikke vet hvordan det er å være jente. Jeg vet bare hvordan det var å være meg, og ved å få et barn av motsatt kjønn så er jeg kanskje flinkere til å se ham som den han er istedenfor å tro at barnet er som meg??