venninna mi...

[tronderveitj]

Hei...

Venninna mi på 16 år lider av spiseforstyrrelser...

Hun har sluttet å spise, har gjort det i flere måneder, men fortalte det først til oss som står henne nærmest for en liten stund siden.

Hun spiser ikke frokost, mat på skolen eller kveldsmat. Spiser kun litt middag, men det kaster hun som regel opp.

Hun har sagt hun ikke vil ha det slik, og skal til legen i morgen og veie seg.

Men når jeg og venninnnene mine snakker med henne om det, virker det som om hun er enig bare på overflaten.. Virker som hun bare er enig i det vi sier, for å slippe av vi "maser"/snakker om det..

Hva skal jeg som bestevenninne si til henne?

Hva skal jeg unngå å si, for ikke å gjøre det værre?

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, føler meg ganske hjelpesløs!!!

[Millez]

Jeg vet akkurat hvordan du har det!!! Og det er ikke lett!

Besteveninna mi er også 16 og har bulimi... den første ho inrømma det for var meg, og jeg ante ikke hva jeg skulle si!! Ikke hjalp det at vi begge var fulle heller... Men at ho i det hele tatt sa det var jo et lite rop om hjelp, at hun vil ut av det... Da ante jeg ikke hva jeg skulle gjøre, og ho sa ho ikke ville til legen fordi ho ville bli tynnere, men senere i uka var jeg med henne til legen. Da tenkte jeg at det verste var over...(hadde bekymra meg for henne i et og et halvt år før ho sa noe, selv om jeg hadde hinta til ho lenge at jeg visste det var noe galt...) Men det var ikke over...ho har villet ta livet sitt og har ikke lagt på seg...men jeg har lært det at det hjelper ikke mase, det viktigste er at du er der for henne og viser at du er kjempeglad i henne! Selv om hun kanskje avviser deg, så fortsett og vis henne at du bryr deg! (Om hun vil det er det jo kjempefint at dere prater om det...men la henne bestemme hva hun vil si...det kommer mer etterhvert....)

Hmmm...dette ble veldig rotet og kanskje litt mye snakk om meg selv...men jeg håper det hjalp!

Lykke til!!

Koz fra

[steinansiktet]

Er enig i det Millez sier!

Vær den du er -venninde-

ikke mas ,men si at du er bekymret når du virkelig er det!

Vær den du alltid har vært.

si du vil hjelpe henne men at hun må fortelle hva du kan gjøre for henne for å hjelpe.

vær der for henne å gi ytrykk for at du gjærne vil hjelpe, om hun lar deg få lov.

interesseorganisasjonene kan jo oxo hjelpe deg med hva du bør /kan gjøre - Iks (Trondheim tlf:73 53 22 33, el e-post; [email protected]

Ikke trekk deg unna ,

bare vær deg selv !

*klem fra Tone*

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære tronderveitj! Du har allerede fått fine svar fra steinansiktet og Millez- det viktigste er at du viser din venninne at du er bekymret for henne. Viktig å ikke være/virke belærende. Det er kjent at mange som sliter med SF selv har vanskelig for å skjønne /innse at de har et problem og også alvoret av det. Vær tålmodig, støttende og tilby din hjelp- det er den beste hjelpen! Du kan søke videre hjelp som allerede nevt hos andre hos Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser eller Anorexia/Bulimi -Foreningen hvor du kan få mer informasjon, flott at du bryr deg!