NHD; Fortrenge ubehagelige hendelser?

[gunter]

Leste nettopp et innlegg her angående å grave/ikke grave i fortida. Husker ikke hvem som skrev, men du NHD svarer at det ikke alltid fører til forbedring å grave for dypt i ubehagelige hendelser. Jeg kan bare snakke ut fra meg selv: Hadde ikke jeg fått lov til å snakke da det sa "pang" for et par år siden, så hadde jeg nok befunnet meg på en annen planet idag.Jeg var så full av vonde hendelser både fra fortid og nåtid at det rett og slett klikket for meg. Da hjalp det å få slippet ut litt av trykket til lege/psykolog (ble også innlagt og snakket i ca.14 dager i strekk,tror jeg). Men per. i dag blir jeg veldig syk av å snakke/tenke på traumer fra barndommen og må derfor fortrenge dette så godt jeg kan. Dette skjer pr.tiden v.hj.av sobril + at jeg unngår å møte mennesker,steder som hører fortida til. Dette er vel ingen god løsning på sikt tror jeg, men jeg har for mye uro og press, trusler rundt meg i hverdagen til å greie å takle dette nå. Vet da heller ikke om det er "sunt" å grave seg ned, huske alt vondt osv. Kanskje er det bedre å godta at sånn var det, og det kan jeg ikke gjøre noe med. Det som hittill har gjort dette veldig vanskelig er at jeg til stadighet møter mennesker fra min fortid, og da blir jeg veldig syk.

Ja, ja dette var nå bare noen tanker jeg gjorde meg og som jeg egentlig ikke har funnet noe svar på.

[Gjest Timari]

jeg er både enig og uenig i at man ikke skal grave seg ned i problemene. Hva med å la det som ligger i ro få ligge og heller jobbe og snakke om de problemene som kommer opp til overflaten når man selv ikke ønsker det?

her tror jeg man må føle på tingenes tilstand selv.

[cathlin]

Jeg tenker at dette er dine tanker og handlinger, og det er de som er viktigst/riktigst. Du gjør det som føles bra for deg. NHD vet ikke alt! (nå bli jeg sikkert skutt).

mvh

[Gjest la det ligge litt]

Enig med deg. Selv ble jeg syk av å gå til psykolog og av å grave i fortiden. Det ble for hardt for meg å se virkeligheten i øynene. La det ligge til du senere er klar til å ta fatt på det hvis det da er nødvendig. Tror nok det er nødvendig, for hvis ikke vil man bare leve på overflaten og problemer kan bli værende. Lykke til!

[gunter]

jeg er både enig og uenig i at man ikke skal grave seg ned i problemene. Hva med å la det som ligger i ro få ligge og heller jobbe og snakke om de problemene som kommer opp til overflaten når man selv ikke ønsker det?

her tror jeg man må føle på tingenes tilstand selv.

Takk for flere gode råd, skal se om jeg klarer å følge noen av dem.Har et mål ihvertfall og det er å ikke bli innlagt på psyk. før jul. Skal gjøre alt jeg kan for å tenke positivt, se muligheter framfor begrensninger, så får jeg se hvor jeg havner hen.