xtremt uheldig?

[petitmoi]

heisann! tror min familie er ganske spess. mamma-> psykisk syk(får ikke vite hva), storesøster-> schizofren (masse selvmordsforsøk) og utsatt for incest av storebroren min når hun var 8-12 år, onkel-> incest og manipulering av kone & barn, både mamma og søster legges inn på psyk. stadig vekk.. tror pappa er i ferd med å bli litt småalkoholiker, noe tanta mi er... i tillegg var det visst mye rart under mammas oppveksten... pluss at mange av vennene mine har ganske store problemer...

blir det automatisk ringvirkninger ut i resten av familien når en er syk? (flere blir syke) er redd jeg skal bli syk og ødelegge for mann & barn når den tid kommer... har ingen å snakke med, vil ikke bry vennene mine med alt det her.. er min familie & min situasjon veldig unormal?

[Gjest milla_26]

Hei!

" Det er en i alle familier" som papegøyen Zazu sier i filmen "Løvenes Konge 1".

Det høres jo ut som om du har fått urimelig mye i din familie da kanskje..

Og ja, du bør snakke med noen, men ikke nødvendigvis vennene dine. Du trenger en voksenperson, en utenforstående "ventil", som du kan bruke. Det er viktig at du prater om dine følelser, om ikke annet enn her inne på doktor online el.

Klem fra Milla

.

[Gjest Glade mennesker gir glede]

Men en slik forholdsvis ustabil og ubalansert familie burde du nok satse på å finne venner som ikke også er ustabile. Lettere sagt enn gjort kanskje? Men prøv. Det kan bli for mye 'rart' rundt en hvis en aldri er sammen med folk som har et mer 'normalt' handlingsmønster. Det er også slitsomt å alltid forholde seg til at andre har problemer av forskjellig art.

Hvis det hos deg ligger ting i genene, så er det jo lurt å prøve å få den 'sosiale læringen' til å være litt sunnere på en måte. Kanskje.

Har selv en familie med en del psykiske plager bakover i tid. Det er slikt en ikke skjønner før en omgås familier og folk som ikke selv er slik! Da skjønner en hvor uheldig det kan være å bare være i et slikt 'miljø'.

Ser selv at jeg har arvet ting etter mine foreldre som jeg gjerne skulle unnvært. En kombi av arv og tillært oppførsel går jeg utifra. Min skrekk er at barna mine skal overta det for videre generasjoner. De lærer jo av min oppførsel akkurat som jeg lærte av mine foreldre. Samme hvor bevisst jeg er på det. Så jeg er veldig glad for at svigerfamilien min er helt annerledes enn min, da vet jeg at mine barn også har dette til å veie opp for eventuelle trøblete gener fra min familie. De har også godt av å være sammen med mennesker som er helt annerledes enn de i min familie som jeg mener har en hang til angst/deptresjon og mismot.

En får gjøre det beste ut av det en har i bagasjen!