Angrer så ufattelig mye...

[Gjest Anine S]

Jeg fikk diagnosen bipolar affektiv, og begynte behandling for en stund siden. Medikamentene hjelper, men jeg ser nå de sprø tingene jeg har gjort mye klarere, og de plager vettet av meg.

Jeg har gjort så sinnsykt mye dumt og kommer nok til å angre til jeg dør. Jeg skammer meg ihjel nå, og det hjelper ikke at jeg bor i en liten by hvor rykter sprer seg fort. Så jeg vurderer å flytte for å kvitte meg med all dritten, men jeg kan jo aldri glemme hva jeg har gjort uansett, så hvordan skal jeg få respekt for meg selv igjen?

Spesielt én episode plager meg, og hver eneste dag tenker jeg på at det kan komme ut. Jeg tar innsovingstabletter, men legen vet ikke at det kun er på grunn av denne ene episoden. Alt det andre kan jeg leve med liksom, men denne ene episoden strider mot alt jeg er og alle verdier jeg har. Er det så enkelt at man kan skylde på diagnosen sin? Det var jo ikke diagnosen, det var meg! Mannen det gjelder vet ikke at jeg var syk, men har det egentlig noe å si? Jeg har flere ganger hatt lyst til å skrive et brev til ham, om at det jeg gjorde ikke var meg, men det er sikkert ikke lurt.

Er kjempetrist, og bilder fra det som skjedde hjemsøker meg, mange mange ganger i løpet av dagen. Jeg føler at jeg aldri kan bli et "godt" menneske igjen, jeg angrer så utrolig mye og føler at jeg har sveket både meg selv og de nærmeste rundt meg.

Vet ikke helt hva jeg er ute etter i innlegget mitt, men kanskje noen har erfaringer med dette. Hvordan en skal drive ut "demoner"...

[Gjest Snoopy83]

Sånn det fungerer i norsk rettsvesen, så kan ikke en psykotisk person holdes ansvarlig for sine handlinger.

Men vi er alle ufrie undivider. Hemmet og tvunget i være valg. En psyk person mer enn andre, uansett om h*n er psykotisk eller ikke.

Etter min mening er det ikke mange som virkelig fortjener å ha dårlig samvittighet.

Håper det blir bedre etterhvert for deg.

[Gjest trassasa]

To setninger som har hjulpet en personlighetsforstyrret kaninkoker med å forsone seg med fortiden:

1. Enten så går det bra, eller så går det over.

2. Enten kan man slutte å gjøre dumme ting, eller så kan man slutte å angre.

Jeg vet ikke om du tror på fri vilje. E.m.m er alle valg man tar summen av arv og miljø, herunder eventuelle lidelser man måtte ha. Har selv opplevd at det "klikker". Føler ikke at den frie viljen er så fryktelig fremtredende når det skjer.

Det er i alle fall noe å tenke over.

[Gjest søppelkurven]

Kjære deg!

Hvor lite det enn hjelper, så husk at folk gjør dumme ting all the time! Jeg var også gjennom en fase, slik som du, hvor alt det dumme jeg hadde gjort plaget livet av meg.

Men en dag tenkte jeg at "nå er det nok! Du må velge hvordan du vil leve livet ditt." Etter lang tid i tenkeboksen, med vurderinger frem og tilbake, så bestemte jeg meg for aldri mer å tenke på ting som ikke var bra for meg.

Høres kanskje teit ut, men det er faktisk sant - det er derfor jeg lever i dag, pga viljestyrken min!

Prøv du også, lykke til!!

[favn]

Hvis det å flytte betyr et nytt og bedre liv for deg, er det da ingen umulighet? Man må ikke fighte gjennom alt og på død og liv møte all skit hver dag, det går an å si bye-bye...

Sånn ellers må du vite at ens egne 'tabber' framstår som enorme, katastrofale og noe hele verden ler av.

Men tenk deg om, hvor mye tenker du på det andre har gjort av 'tabber'. Kan du komme på noen 'tabber' andre har gjort? Ikke så mange antagelig, og de var iallfall ikke store.

Du skjønner hvor jeg vil?

[Gjest tonjeanette]

Hmmm.Jeg vet at det ikke hjelper at jeg sier det, men sier det likevel....Vi gjør alle dumme ting, og når jeg setter meg ned å tenker etter så .....(((rødmer jeg.

Skam, flauser,idioti står i kø.....

MEN jeg får heller leve med det.Har jeg noe valg ?

[marlenexxx27]

Er det noen som gjør teite ting her i verden, så er det jo de med bipolar lidelse. Det er jo det som er mye av essensen med lidelsen; man gjør ting impulsivt, som man angrer på etterpå. Det kan være farlig å stadig skylde på sin diagnose når man gjor noe feil, men i ditt tilfelle så kan du jo faktisk det!

Det verste med bipolar er jo at man blir deppa etterpå, så i tillegg til å angre på normalt vis så blir man deprimert i tillegg.

Du må se at disse sidene ved deg selv er deler av en sykdom. Du ER et "godt" menneske, selv om du kan gjøre dumme ting. Du må finne en måte å tilgi deg selv på. Ikke for å bortforklare det du har gjort, men for å klare å leve et godt liv.

[Kizza1365380506]

Jeg har også bipolar lidelse men i mild grad. Jeg har også gjort mye jeg angrer og jeg har ikke fortalt psykiateren min en trejedel engang. Jeg vet hva jeg har gjort og jeg må leve med det. For meg har det godt utrolig godt. Jeg er voksen og mor til to store/voksne barn. Min løsning var å skifte jobb. Jeg synes ikke du skal klandre deg selv for mye. Prøv å lære av de erfaringene du har gjort. Det gjør deg til ett sterkere menneske. Man kan gjøre mange dumheter i livet, men det som er virkelig dum (les idiotisk) er om man ikke lærere av dumhetene sine. Det har du tydeligvis gjort. Så ta medisinene dine og oppsøk lege om du føler at du er ute å kjøre igjen.

Lykke til, det ordner seg alltid for snille jenter...

Mvh

[Gjest Fra Anine]

Sånn det fungerer i norsk rettsvesen, så kan ikke en psykotisk person holdes ansvarlig for sine handlinger.

Men vi er alle ufrie undivider. Hemmet og tvunget i være valg. En psyk person mer enn andre, uansett om h*n er psykotisk eller ikke.

Etter min mening er det ikke mange som virkelig fortjener å ha dårlig samvittighet.

Håper det blir bedre etterhvert for deg.

Tusen takk for svar, jeg har ikke gjort noen noe vondt, kun meg selv. Så det er vel der den dårlige samvittigheten ligger, i tillegg til at mitt rykte kan ha såret min familie/mine venner. Og ingen vet, så for mange virket jeg nok som en "uanstendig" og mindreverdig person på et vis.

Jeg håper også dette går bedre etterhvert, takk for omtenksomheten din!!

[Gjest Fra Anine]

To setninger som har hjulpet en personlighetsforstyrret kaninkoker med å forsone seg med fortiden:

1. Enten så går det bra, eller så går det over.

2. Enten kan man slutte å gjøre dumme ting, eller så kan man slutte å angre.

Jeg vet ikke om du tror på fri vilje. E.m.m er alle valg man tar summen av arv og miljø, herunder eventuelle lidelser man måtte ha. Har selv opplevd at det "klikker". Føler ikke at den frie viljen er så fryktelig fremtredende når det skjer.

Det er i alle fall noe å tenke over.

Å herregud så befriende de setningene var! Jeg har memorert dem, og skal ta dem med meg resten av livet.

-Skal også forsone meg med alle kaninene jeg har kokt...

Takk!

[Gjest Fra Anine]

Kjære deg!

Hvor lite det enn hjelper, så husk at folk gjør dumme ting all the time! Jeg var også gjennom en fase, slik som du, hvor alt det dumme jeg hadde gjort plaget livet av meg.

Men en dag tenkte jeg at "nå er det nok! Du må velge hvordan du vil leve livet ditt." Etter lang tid i tenkeboksen, med vurderinger frem og tilbake, så bestemte jeg meg for aldri mer å tenke på ting som ikke var bra for meg.

Høres kanskje teit ut, men det er faktisk sant - det er derfor jeg lever i dag, pga viljestyrken min!

Prøv du også, lykke til!!

Takk for det ærlige svaret ditt, det er så godt å lese fra flere her at de har gått igjennom det samme.

Skal gjøre mitt beste for å kvitte meg med demonene mine, håper jeg kan herske over dem en gang, som du gjør.

[Gjest Fra Anine]

Hvis det å flytte betyr et nytt og bedre liv for deg, er det da ingen umulighet? Man må ikke fighte gjennom alt og på død og liv møte all skit hver dag, det går an å si bye-bye...

Sånn ellers må du vite at ens egne 'tabber' framstår som enorme, katastrofale og noe hele verden ler av.

Men tenk deg om, hvor mye tenker du på det andre har gjort av 'tabber'. Kan du komme på noen 'tabber' andre har gjort? Ikke så mange antagelig, og de var iallfall ikke store.

Du skjønner hvor jeg vil?

Du har helt rett. Jeg tenker aldri på andres tabber, så hvorfor skal jeg tenke så mye på mine? Håper det går over snart, for det gjør så vondt. Føler meg passe patetisk når jeg ringer hjelpetelefoner midt på natta liksom, men det er ok også. Svarene jeg har fått her inne er mye bedre enn telefonsamtalene forresten, jeg er helt rørt!

Ang flytting; ja hvorfor ikke gjøre det for å få et bedre liv. Skal faenmeg prøve det jeg!

[Gjest Fra Anine]

Hmmm.Jeg vet at det ikke hjelper at jeg sier det, men sier det likevel....Vi gjør alle dumme ting, og når jeg setter meg ned å tenker etter så .....(((rødmer jeg.

Skam, flauser,idioti står i kø.....

MEN jeg får heller leve med det.Har jeg noe valg ?

Nei man har vel ikke noe annet valg. Jeg skjønner at jeg hadde såret de som er glad i meg mer ved å skade meg selv enn at jeg har gjort idiotiske ting. Vil bare så gjerne at alt skal forsvinne...

Takk for svaret ditt og jo; det hjalp litt

[Gjest Fra Anine]

Er det noen som gjør teite ting her i verden, så er det jo de med bipolar lidelse. Det er jo det som er mye av essensen med lidelsen; man gjør ting impulsivt, som man angrer på etterpå. Det kan være farlig å stadig skylde på sin diagnose når man gjor noe feil, men i ditt tilfelle så kan du jo faktisk det!

Det verste med bipolar er jo at man blir deppa etterpå, så i tillegg til å angre på normalt vis så blir man deprimert i tillegg.

Du må se at disse sidene ved deg selv er deler av en sykdom. Du ER et "godt" menneske, selv om du kan gjøre dumme ting. Du må finne en måte å tilgi deg selv på. Ikke for å bortforklare det du har gjort, men for å klare å leve et godt liv.

Å tilgi meg selv kommer til å ta lang tid tror jeg, jeg har oppført meg helt idiotisk. Men som du skriver har det vel sammenheng med lidelsen, men det er jo meg selvom. Faen, det er vanskelig altså!

Gråt litt når jeg leste det du skrev faktisk, at du tror jeg er et "godt" menneske uten å engang kjenne meg. Det føltes veldig bra.

Jeg har ikke gjort noen noe vondt, kun meg selv. Så sånn sett vil jeg holde på det du skrev.

Klem!

[Gjest Fra Anine]

Jeg har også bipolar lidelse men i mild grad. Jeg har også gjort mye jeg angrer og jeg har ikke fortalt psykiateren min en trejedel engang. Jeg vet hva jeg har gjort og jeg må leve med det. For meg har det godt utrolig godt. Jeg er voksen og mor til to store/voksne barn. Min løsning var å skifte jobb. Jeg synes ikke du skal klandre deg selv for mye. Prøv å lære av de erfaringene du har gjort. Det gjør deg til ett sterkere menneske. Man kan gjøre mange dumheter i livet, men det som er virkelig dum (les idiotisk) er om man ikke lærere av dumhetene sine. Det har du tydeligvis gjort. Så ta medisinene dine og oppsøk lege om du føler at du er ute å kjøre igjen.

Lykke til, det ordner seg alltid for snille jenter...

Mvh

Føler meg ikke akkurat "snill", men har ikke skadet andre enn meg selv, og stiller opp for mine nærmeste, så da er jeg vel per definisjon "snill", mot andre ihvertfall. Skal jobbe hardt for å bli snillere med meg selv.

Jeg håper at jeg også kan bli sterkere av det jeg har opplevd, men skulle ønske jeg hadde en slags "oppskrift".

Du virker som om du har hodet på rett plass, håper jeg kommer dit jeg også. Go girl!

[Gjest Fra Anine: Utrolig...]

Jeg synes det er helt sprøtt at så mange mennesker som aldri har møtt meg bryr seg så mye og deler det de har inni seg. Det varmer skikkelig mye og jeg er oppriktig rørt over svarene deres.

Klem til alle sammen for at dere får meg til å føle meg som jeg er verdt noe.

Jeg synes dere er fantastiske mennesker, tusen takk for støtte og håp.

Svær klem fra meg

[favn]

Du har helt rett. Jeg tenker aldri på andres tabber, så hvorfor skal jeg tenke så mye på mine? Håper det går over snart, for det gjør så vondt. Føler meg passe patetisk når jeg ringer hjelpetelefoner midt på natta liksom, men det er ok også. Svarene jeg har fått her inne er mye bedre enn telefonsamtalene forresten, jeg er helt rørt!

Ang flytting; ja hvorfor ikke gjøre det for å få et bedre liv. Skal faenmeg prøve det jeg!

Hei, så hyggelig at du svarer på denne måten.

Jeg tenkte først og fremst at når du ikke tenker på eller for den saks skyld husker andres 'tabber', er det nærliggende å tro at de andre heller ikke tenker på eller husker dine 'tabber'. Men du har jo også helt rett i din fortolkning, når ikke andres 'tabber' er av interesse for deg, hvorfor skal du gidde å bry deg med egne?

Så tøff du er! Ja, fanden spare, flytt hvis det kjennes riktig ut!

Jeg liker måten du skriver på og håper det beste for deg. Lykke til

[Kizza1365380506]

Føler meg ikke akkurat "snill", men har ikke skadet andre enn meg selv, og stiller opp for mine nærmeste, så da er jeg vel per definisjon "snill", mot andre ihvertfall. Skal jobbe hardt for å bli snillere med meg selv.

Jeg håper at jeg også kan bli sterkere av det jeg har opplevd, men skulle ønske jeg hadde en slags "oppskrift".

Du virker som om du har hodet på rett plass, håper jeg kommer dit jeg også. Go girl!

Jeg tror helt sikkert at du blir sterkere til slutt men det er en lang prosess. Man må virkelig jobbe med seg selv. For meg tok det to år. To slitsomme år og det gikk ut over familien min men de var veldig forståelsesfulle selv om de ikke visste nøyaktig hva det gikk i, bare at jeg strevde med mine egne demoner. Kanskje de også har lært noe, jeg håper iallefall det. Innrømmet såpass mye at jeg hadde gjort en del dumt og at det kun var min egen og sykdommens feil. Medisinen hjelp jo veldig også. Det er viktig å ta den og ikke slutte når en savner de maniske sidene sine.

Stå på, ikke gi deg.

Klem

[bugge -jenta]

Tusen takk for svar, jeg har ikke gjort noen noe vondt, kun meg selv. Så det er vel der den dårlige samvittigheten ligger, i tillegg til at mitt rykte kan ha såret min familie/mine venner. Og ingen vet, så for mange virket jeg nok som en "uanstendig" og mindreverdig person på et vis.

Jeg håper også dette går bedre etterhvert, takk for omtenksomheten din!!

Kjære deg!

Jeg ville bare si at det er svært lite som er så ille og skamfullt at ikke vi her inne tåler å høre det. Av og til kan det ta brodden av skammen å si ordene eller "skrive" dem høyt.Du kan si dem til en venninne ,deg selv , en terapeut eller til oss.Hvis du tror det kan hjelpe til å få hull på en byll du bærer på.

Svært mange her inne har til tider veltet seg i snørr, tårer,angst,depresjon,raseri, skamfølelse, selvskading, orgier med mat eller menn/damer, selvdestruktivitet.Og listen bare fortsetter.Også er vi selvsagt så mye mer enn det.Og stort sett er vi for strenge med oss selv, mens vi kjenner at vi samtidig vil trøste de andre som forteller om liknende liv.Vi har en stor tabbekvote alle som en, heldigvis.Det har du også.

Klem fra bugge.