spiselister/ til jorun/andre

[Gjest motisaz]

noen som har erfaringer med det? bare lurer på om dere mener det er en god behandlingsform. Jeg tror ikke det. (så sant du ikke er så underviketgi at det fare for livet da, men da for du vel sonde) Ei jeg kjenner fikk spise liste og total treningsforbud..hva skjedde?..jo hun utviklet bulimi. Det må vel være viktigere å prøve å få vekk tankene i hodet først, detankene forsvinne rjo ikke bare en får lagt på seg, hva mener legen om dette?

[funtex]

Min erfaring er at det er fryktelig vanskelig å bruke spiseliste, men har vært innlagt på sykehus og gått i samtaleterapi samtidig. Hadde aldri klart det uten samtaleterapien ved siden av. Fordelen med listen har vært at det er lettere å holde regelmessighet i måltidene, trygghet i forhold til utregningen av kaloriene og at det føles ut som om det er mye mer mat/kalorier enn det det er. Etterhvert har det blitt mindre kaos i forhold til måltidene. Jeg har listen min, så jeg slipper å velge selv hva jeg skal spise.

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære motisaz! Det er ikke så enkelt å gi et klart svar på ditt spørsmål. Det kan synes logisk å gripe fatt i det følelsesmessige først,- men så enkelt er det ikke! Det har for mange vært starten til bedring å få en spiseliste, for andre igjen har de opplevd det slik du beskriver. Det å ha en SF er veldig sammensatt hvor tanker, følelser og kropp innvolveres . Uansett hvilken tilnærming en velger/ønsker er det av og til at en er nødt til å prøve ut litt forskjellige metoder før en lykkes- eller som regel som også funtex skriver en kombinasjon av flere behandlingsformer. En spiseliste er ment for å kunne tilføre kroppen nok næringsrik mat, regelmessige måltider sees som svært viktig og etterhvert oppleve følelsen av kontroll av matinntaket for derav bli bedre kjent med egne behov- som på sikt for mange øker muligheten til kontroll av spiseforstyrrelsen.

[Gjest Katheinka]

Jeg syntes at det var vanskelig å følge spiseliste. Rett og slett fordi den var for innholdsrik i forhold til matgrensene inni hodet mitt. Fulgte lista en stund (trosset ubehagelig metthetsfølelse), la så på meg (forbrenningen var nok på tur), fikk panikk og begynte å overspise igjen. tror nok det hadde vært en fordel med samtaleterapi i tillegg, for jeg var ikke forberedt på at jeg skulle gå opp i vekt. Det er mer enn ti år siden nå at jeg var hos ernæringsfysiolog. Tror nok at hun var mer opptatt av kroppen enn av sjela - og at det var vanskelg for henne å forstå hvorfor jeg ikke klarte å følge kostplanen. Det endte iallfall med at jeg "lurte" henne (og dermed meg selv).

For å bli kvitt spiseproblemene tror jeg det er viktig å venne seg til å spise ja-mat regelmessig - for så å venne seg til å nyte nei-mat innimellom (planlagt). målet må jo være å bryte båndet mellom maten på den ene siden og kropp/vonde følelser på den andre. Kontroll har du først når du kan slippe kontrollen uten å miste kontrollen.

Hilsen