Deprimert og livslei!!

[DragonChaser]

Hei jeg er en mann/gutt på 31 år,har så lenge jeg kan huske hatt problemer med psyken. Ble mobbet og truet med juling gjennom hele barne og ungdomsskolen Så var jeg så "heldig" at jeg ble misbrukt av en eldre nabo. Det eneste jeg tenker om på dagen nå er om, eller når jeg skal ta livet av meg selv. Går fast til psykolog og snakker om "problemene" mine uten at jeg føler at det hjelper.

Noe av problemet mitt er og den evige rundgangen av å bli sendt fra Aetat til trygdekontoret. Får også bare som svar hos trygdekontoret at jeg har prøvd for lite til å kunne få uføretrygd. Er det virkelig meningen at man skal måtte stange hodet i veggen så utrolig mye før noen skjønner hvordan situasjonene din er?????

Jeg har sagt til meg selv at når jeg får svaret fra trygdekontoret og det kommer et avslag så SKAL jeg gjøre "DET". Klarer ikke mer av dennne ventingen og evige kampen om å komme gjennom dagen uten å ta livet av meg selv.

Før var jeg av den meningen at man måtte være utrolig egoistisk hvis man tok livet av seg selv, MEN...... det er ingen som vet hvordan den personen virkelig har det!!!!!!!!!!! Vanskelig å dømme andre uten å ha gått en mil i skoene deres, Vet at noen garantert vil kalle meg egoistisk på et tidspunkt, men det gjør meg ikke noe for de har ingen anelse om hvordan det er å leve mitt liv!

Jeg har gode og dårlige dager som sikkert alle har, men det er de dårlige dagene som tærer så utrolig på kroppen. Det er tungt å gå hele dagen å prøve å la være å tenke på selvmord. Er bare sliten,har bare lyst til å sovne stille inn.

Jeg var i lag med verdens beste jente, en sånn jente som man bare er heldig nok til å møte en gang. Skal jeg være ærlig elsker jeg henne utrolig mye enda, men det var vanskelig for meg å fortsette i lag med henne. Hun taklet ikke det at jeg gikk hjemme hver dag, og jeg vet hvordan hun følte det, så jeg så ingen annen utvei en å gjøre det slutt med henne. Det er en stund siden jeg gjorde det slutt, ville aldri tatt livet av meg selv rett etter å ha slått opp med en. Det høres ut som om jeg prøver å gjøre meg til en bedre person enn det jeg kanskje er.

Føler ingen redsel ved tanken på å gjøre det slutt, har egentlig ikke noe tro på at det er et liv etter døden. For hvis det er en gud, noe jeg ikke tror, så fy fan han er en humørsyk fan!!! Hvordan kan en gud sitte å se så mange mennesker plages uten å gjøre noe!!

Kommer liksom ikke fram til noen annen utvei en å bare sovne stille inn. Det høres sikkert sykt ut men jeg har til og med satt en dato, og bestemt meg hvor det skal skje. Vet at en del vil sikkert lese dette med avsky og tenke på at jeg er egoistisk, til dere vil jeg bare si, dere vet ikke hvor vondt en person her det inne i seg!!!!!!!

Håper dere vil få et bedre liv framover, beste ønsker fra Mr. Charming

[Gjest Vært der...]

Vært der, gjort det. Ingen ok følelse... Jeg ser godt hvorfor du har store problemer med å se noen mening, men bare det at du deler ditt her inne gir en mening for mange! Til det økonomiske; Har du fortalt til noen på trygdekontoret hva du har gått igjennom? Jeg har også vært med på "rundgangen", og ble til slutt så utmattet at jeg knakk sammen hos min saksbehandler. Det var først da at det gikk opp for meg at de bare er mennesker de også. Når jeg først var åpen fikk jeg svar på mye jeg lurte på. Min saksbehandler hadde selvsagt ikke kompetanse til å kunne forstå/hjelpe, men når jeg hadde roet meg forklarte hun litt. Om hvordan mange forsøkte "den lette" utveien med trygd, og hvor vanskelig det er å skille. På ett vis er det forferdelig at en skal måtte brette ut livet sitt, men forstår det også. Eksempel: kjæresten til ei god venninne fikk vite om mine problemer. Når vi hadde snakket om det en kveld spurte han; "hvorfor prøver du ikke å bli ung ufør? Det er det jeg prøver på!" Jeg ble helt satt ut, men det er ikke bare han det gjelder. Nå vet ikke jeg hvor mye du har fortalt, og igjen: en burde ikke trenge å fortelle det innerste, men om det kan hjelpe så hvorfor ikke. De har taushetsplikt, og selv om det kan være fryktelig vondt burde du prøve (om du ikke allerede har gjort det).

Den siste som tok selvmord (det har vært tre de siste årene) var min storebror. I juli. Han har aldri vært egoistisk, og jeg vet veldig mye om hvordan han har hatt det. Det som er veldig leit er at han likevel, til tross for alt vi nå vet, blir husket som feig. At han valgte en "lett utvei" liksom. Vel: jeg er på sett og vis enig faktisk, selv om det er vondt å innrømme.

Nei: jeg vet ikke hvordan du har det, jeg kjenner deg ikke. Men: jeg har kjent tre flotte mennesker som har tatt livet sitt. De valgte å ikke kjempe. Sterke ord, men det er sannheten. Det er ikke meningen at livet skal være lett. For noen, som deg, er livet grusomt. En stund! En stund husk...

Ingenting av det du skriver høres "sykt" ut, gudene skal vite at mange her inne har vært i samme situasjonen! Jeg tror du burde lese en del av innleggene, gå på gamle tråder osv. Da finner du kanskje ut av at ting kan gå bra.

Du har en egen vilje, og du bestemmer selv. Du kan aldri velge fortiden din, men fremtiden er helt åpen og er hva du gjør den til. Jeg forstår at økonomi er en del av det, men det fikser du!

Klem!

[Gjest z253]

Hvorfor vil du ta livet ditt pga. at du ikke får innvilget uføretrygd, det finnes jo andre former for trygder? Rehabiliteringspenger?Hva sier behandleren din om dette? Mener denne også at du ikke er dårlig nok for uføretrygd?

Har du prøvd å søke, ikke bare spurt om hva de på Trygdekontoret synes, men sent et søknadskjema? De som er arbeider der vel nærmest forpliktet til å fraråde folk å søke kan jeg tenke meg. Dersom du har sendt skjemaet har du beskrevet din tilstand slik utdypende nok? Husk at det som er relevant for dem er ikke hva du lider av så mye som hvorfor du mener at du er arbeidsudyktig...

[DragonChaser]

Hvorfor vil du ta livet ditt pga. at du ikke får innvilget uføretrygd, det finnes jo andre former for trygder? Rehabiliteringspenger?Hva sier behandleren din om dette? Mener denne også at du ikke er dårlig nok for uføretrygd?

Har du prøvd å søke, ikke bare spurt om hva de på Trygdekontoret synes, men sent et søknadskjema? De som er arbeider der vel nærmest forpliktet til å fraråde folk å søke kan jeg tenke meg. Dersom du har sendt skjemaet har du beskrevet din tilstand slik utdypende nok? Husk at det som er relevant for dem er ikke hva du lider av så mye som hvorfor du mener at du er arbeidsudyktig...

Må ikke tro jeg tar livet av meg selv bare fordi jeg ikke får innvilget uføretrygd,er bare sliten av å hele tiden prøve å holde hodet over vannet,de siste 12 årene har vært som en skikkelig dårlig berg og dalbane. Man kommer til et punkt da man bare ikke klarer mer, legen min mener jo og at jeg burde bli uføretrygdet,MEN trygdekontorene har så fine regler for alt man skal ha prøvd før man eventuelt kan få det. De mener jeg ikke har prøvd nok, men jeg har prøvd siden jeg begynte i min første jobb, har aldri klart å holde en jobb lenge på grunn av mine tidligere problemer. Jeg prøvde meg på skolen for en tid tilbake, det var noe jeg virkelig ville, men den veggen jeg traff var ikke god. Har prøvd å få de til å forstå at jeg ikke klarer flere nederlag, men der kommer regelene inn igjen. Har allerede fått avslag et par ganger, så nå er det siste forsøk for min del, som jeg ser det har jeg ihvertfall 15 dager igjen. Det er utrolig at man skal måtte bekymre seg så sinnsykt om hvor pengene kommer fra neste måned. Liksom jeg ikke har nok å tenke på som det er. Fikk den fine beskjeden om at det er nok en stund igjen før de får sett på saken min, gå til sosialen! Aldri om jeg setter foten på et sosialkontor flere ganger, får liksom ikke så fin mottakelse da man kommer dit. Jeg har truffet veggen så mange ganger at det gjør vondt å bare tenke på det til og med. Liker ikke situasjonen jeg er i nå heller for jeg er egentlig en arbeidsnarkoman, så det her er ingen drømmesituasjon. Dag ut og dag inn er tankene der og plager meg, hver time av dagen må jeg prøve å få skjøvet unna tankene om å ta livet av meg, det er utrolig slitsomt. Jeg er sliten, finnes ingen andre ord som beskriver det, jeg er tom.

[Gjest også vært der...]

Vært der, gjort det. Ingen ok følelse... Jeg ser godt hvorfor du har store problemer med å se noen mening, men bare det at du deler ditt her inne gir en mening for mange! Til det økonomiske; Har du fortalt til noen på trygdekontoret hva du har gått igjennom? Jeg har også vært med på "rundgangen", og ble til slutt så utmattet at jeg knakk sammen hos min saksbehandler. Det var først da at det gikk opp for meg at de bare er mennesker de også. Når jeg først var åpen fikk jeg svar på mye jeg lurte på. Min saksbehandler hadde selvsagt ikke kompetanse til å kunne forstå/hjelpe, men når jeg hadde roet meg forklarte hun litt. Om hvordan mange forsøkte "den lette" utveien med trygd, og hvor vanskelig det er å skille. På ett vis er det forferdelig at en skal måtte brette ut livet sitt, men forstår det også. Eksempel: kjæresten til ei god venninne fikk vite om mine problemer. Når vi hadde snakket om det en kveld spurte han; "hvorfor prøver du ikke å bli ung ufør? Det er det jeg prøver på!" Jeg ble helt satt ut, men det er ikke bare han det gjelder. Nå vet ikke jeg hvor mye du har fortalt, og igjen: en burde ikke trenge å fortelle det innerste, men om det kan hjelpe så hvorfor ikke. De har taushetsplikt, og selv om det kan være fryktelig vondt burde du prøve (om du ikke allerede har gjort det).

Den siste som tok selvmord (det har vært tre de siste årene) var min storebror. I juli. Han har aldri vært egoistisk, og jeg vet veldig mye om hvordan han har hatt det. Det som er veldig leit er at han likevel, til tross for alt vi nå vet, blir husket som feig. At han valgte en "lett utvei" liksom. Vel: jeg er på sett og vis enig faktisk, selv om det er vondt å innrømme.

Nei: jeg vet ikke hvordan du har det, jeg kjenner deg ikke. Men: jeg har kjent tre flotte mennesker som har tatt livet sitt. De valgte å ikke kjempe. Sterke ord, men det er sannheten. Det er ikke meningen at livet skal være lett. For noen, som deg, er livet grusomt. En stund! En stund husk...

Ingenting av det du skriver høres "sykt" ut, gudene skal vite at mange her inne har vært i samme situasjonen! Jeg tror du burde lese en del av innleggene, gå på gamle tråder osv. Da finner du kanskje ut av at ting kan gå bra.

Du har en egen vilje, og du bestemmer selv. Du kan aldri velge fortiden din, men fremtiden er helt åpen og er hva du gjør den til. Jeg forstår at økonomi er en del av det, men det fikser du!

Klem!

Du formulerte et godt svar! Håper denne unge mannen tar dine ord til seg!