Kontakt med andre pasienter..

[Gjest grusomt å se]

Har blitt kjent med en jente inne på psykiatrisk. Hun har det helt forferdelig. Klarer bare ikke sitte å se på at hun har det slik. Det er helt grusomt. Nå får jeg ikke lov å ha kontakt med henne mer inne i avdelinga fordi de mener jeg sliter meg ut.

Ja det er slitsomt. Men det er enda mer slitsomr å ikke kunne være til hjelp. Det er jo ikke min jobb, og har store problemer (men ikke samme problematikk) jeg og. Men jeg klarer rett og slett ikke å se på hvordan hun sliter.

Jeg har mest lyst å holde rundt henne, stryke henne over håret og si at alt blir bra...

[cathlin]

Skjønner hvordan du har det. Det er vondt å se at andre har det vondt. Og noen mennesker er så søte at man instinktivt får lyst til å gjøre alt for dem, alt godt og man vil at de skal ha det bra. Jeg møtte en person en gang som var verdens søteste menneske. Han var så utrolig søt som jeg ikke trodde det var mulig enda jeg ikke husker hvoran han så ut en gang. Bare hvorfan han lydløst tuslet ned igjenno m gangen, og snakke med en forsikteti snill stemme, Han var så forståelsesfull, rolig, helhjertet snill.Det var ikke noe ondt i han. Når jeg tenker på han får jeg fysiske vondt og jeg får lyst til å finne han og gi han noe tilbake og klemme han flat (men det går ikke). Det er bare sånn. Kanskje denne pasienten du har hatt kontakt med kommer til å huske deg og tenke godt om deg. Man blir glad i noen. Det skal ikke så mye til og det kan bety mye for andre å få den omkerksomheten (litt forsiktig selv om noen er til å spise opp). Det er empati.