Hvordan slutte med trøstespising?

[Gjest trøstern]

Noen gode råd? Er dette en form for spiseforstyrrelse?

[Gjest Tussa!]

Ja, det er en spiseforstyrrelse som mange trenger hjelp for. Let på nettet så finner du informasjon om blant annet hvilken hjelp du kan få.

Jeg leste at trøstespising/ tvangspising tidligere ble sett på som mangel på viljestyrke, men det er det ikke!

Lykke til!

[favn]

Ja, det er en spiseforstyrrelse som mange trenger hjelp for. Let på nettet så finner du informasjon om blant annet hvilken hjelp du kan få.

Jeg leste at trøstespising/ tvangspising tidligere ble sett på som mangel på viljestyrke, men det er det ikke!

Lykke til!

'Jeg leste at trøstespising/ tvangspising tidligere ble sett på som mangel på viljestyrke, men det er det ikke!'

Hva er det da?

[Gjest Tussa!]

'Jeg leste at trøstespising/ tvangspising tidligere ble sett på som mangel på viljestyrke, men det er det ikke!'

Hva er det da?

-En spiseforstyrrelse...

[favn]

-En spiseforstyrrelse...

Nå ble dette mer komplisert enn tenkt, fordi jeg ikke fikk med meg første avsnittet ditt (der du altså sier at trøstespising er en spiseforstyrrelse).

Men behandles ikke spiseforstyrrelser ed å arbeide for at den spiseforstyrredes sinn kommer på rett kjøl igjen? Altså i dypeste forstand: Omrokkerer sitt selvbilde oooog erverver seg _vilje_ til å bli frisk og derved også å spise riktig?

Eller hvordan er det? Behandlingsmetode, altså?

[Gjest trøstern]

Nå ble dette mer komplisert enn tenkt, fordi jeg ikke fikk med meg første avsnittet ditt (der du altså sier at trøstespising er en spiseforstyrrelse).

Men behandles ikke spiseforstyrrelser ed å arbeide for at den spiseforstyrredes sinn kommer på rett kjøl igjen? Altså i dypeste forstand: Omrokkerer sitt selvbilde oooog erverver seg _vilje_ til å bli frisk og derved også å spise riktig?

Eller hvordan er det? Behandlingsmetode, altså?

Ja, du er inne på noe der. Det handler nok om å finne ut hvorfor man ikke greier å spise sunt og normalt. Det handler om følelser som man prøver å unngå. Trøstespising er en måte å dempe følelsesmessig stress på. Ergo er det nok en spiseforstyrrelse.

[Gjest Tussa!]

Nå ble dette mer komplisert enn tenkt, fordi jeg ikke fikk med meg første avsnittet ditt (der du altså sier at trøstespising er en spiseforstyrrelse).

Men behandles ikke spiseforstyrrelser ed å arbeide for at den spiseforstyrredes sinn kommer på rett kjøl igjen? Altså i dypeste forstand: Omrokkerer sitt selvbilde oooog erverver seg _vilje_ til å bli frisk og derved også å spise riktig?

Eller hvordan er det? Behandlingsmetode, altså?

Jeg kan ikke noe om behandlingsmetoder, men det virker logisk det du skriver.

Til syvende og sist går vel mange problemer på viljestyrke, men det er nok viktig å få profesjonell hjelp også.

)

[Gjest cerruti 1881]

Ja, du er inne på noe der. Det handler nok om å finne ut hvorfor man ikke greier å spise sunt og normalt. Det handler om følelser som man prøver å unngå. Trøstespising er en måte å dempe følelsesmessig stress på. Ergo er det nok en spiseforstyrrelse.

Hei!

Det som fungere for meg er å spise minimum 4 måltider hver dag + regelmessig trim. Har også fått hjelp av ernæringsfysiolog og psykiater.

[namenick]

-En spiseforstyrrelse...

Herregud for et BRA svar!

:-)

[frosken]

Ja, det er en spiseforstyrrelse som mange trenger hjelp for. Let på nettet så finner du informasjon om blant annet hvilken hjelp du kan få.

Jeg leste at trøstespising/ tvangspising tidligere ble sett på som mangel på viljestyrke, men det er det ikke!

Lykke til!

Her tror jeg det er viktig å skille mellom det usedvanlig vanlige fenomenet at man spiser mer enn man trenger, og at man liker å putte noe i munnen når man er sliten eller trist - og det at man putter i seg store mengder mat eller er fokusert på mat mesteparten av tiden.

Slik jeg ser det er den vanlige trøstespisingen så avgjort noe som har med viljestyrke og vaner å gjøre - mens det som er mer naturlig å betegne som tvangsspising ofte ikke lar seg løse ved å benytte viljen alene.

For meg blir det helt feil å betegne et hvert overforbruk av mat som en spiseforstyrrelse. I såfall er store deler av verdens befolkning spiseforstyrrede.

[frosken]

Hvis din trøstespising har medført betydlige overvekt, kan det være et alternativ å benytte medikamentet Reductil. Det har vist seg å virke apetittregulerende, og vil for en del gjøre at tendensen til trøstespising opphører.

[Gjest Tussa!]

Her tror jeg det er viktig å skille mellom det usedvanlig vanlige fenomenet at man spiser mer enn man trenger, og at man liker å putte noe i munnen når man er sliten eller trist - og det at man putter i seg store mengder mat eller er fokusert på mat mesteparten av tiden.

Slik jeg ser det er den vanlige trøstespisingen så avgjort noe som har med viljestyrke og vaner å gjøre - mens det som er mer naturlig å betegne som tvangsspising ofte ikke lar seg løse ved å benytte viljen alene.

For meg blir det helt feil å betegne et hvert overforbruk av mat som en spiseforstyrrelse. I såfall er store deler av verdens befolkning spiseforstyrrede.

En burde ta dette alvorlig og innse at det er et stort problem for mange, som kan "forklares" med psykiske problemer, blant annet depresjon. "Trøstespising" og "tvangsspising" er forresten begge betegnelsen for det samme, men grader av det kan helt sikkert diskuteres. Ordet "overspising" blir også brukt.

Du har helt rett i at "et hvert overforbruk av mat" ikke kan betegnes som en spiseforstyrrelse, det skrev jeg da heller ikke?? Jeg går bare ut fra at personen som startet tråden har et alvorlig problem, og har gått ut fra dette når jeg har skrevet mine innlegg. (Hvor alvorlig/i hvilken grad vet jeg jo ikke, men når en først oppsøker dette forumet er det gjerne grunner for det...)

At trøstespising er en spiseforstyrrelse er ikke noe jeg fant på altså! ;o) Jeg lette litt på nett. Her er noen linker: http://www.skoletorget.no/abb/nat/spfrst/spiseforst.html http://www.iks.no/sf.htm http://www.daria.no/skole/?tekst=2337 Du finner mange flere selv om du søker litt.

MEN; Noe som står skrevet om og om igjen er dette med at det ikke handler om mangel på viljestyrke. Les&lær! Jeg lærte ihvertfall en hel del (Blant annet at spising øker serotonin-nivået, samme stoff som finnes i mange "lykkepiller")

[frosken]

En burde ta dette alvorlig og innse at det er et stort problem for mange, som kan "forklares" med psykiske problemer, blant annet depresjon. "Trøstespising" og "tvangsspising" er forresten begge betegnelsen for det samme, men grader av det kan helt sikkert diskuteres. Ordet "overspising" blir også brukt.

Du har helt rett i at "et hvert overforbruk av mat" ikke kan betegnes som en spiseforstyrrelse, det skrev jeg da heller ikke?? Jeg går bare ut fra at personen som startet tråden har et alvorlig problem, og har gått ut fra dette når jeg har skrevet mine innlegg. (Hvor alvorlig/i hvilken grad vet jeg jo ikke, men når en først oppsøker dette forumet er det gjerne grunner for det...)

At trøstespising er en spiseforstyrrelse er ikke noe jeg fant på altså! ;o) Jeg lette litt på nett. Her er noen linker: http://www.skoletorget.no/abb/nat/spfrst/spiseforst.html http://www.iks.no/sf.htm http://www.daria.no/skole/?tekst=2337 Du finner mange flere selv om du søker litt.

MEN; Noe som står skrevet om og om igjen er dette med at det ikke handler om mangel på viljestyrke. Les&lær! Jeg lærte ihvertfall en hel del (Blant annet at spising øker serotonin-nivået, samme stoff som finnes i mange "lykkepiller")

For de fleste som spiser mer enn de bør, er viljestyrke det eneste som kan løse problemet. Man må foreta valg, og ta konsekvensene av sine handlinger.

[Gjest Tussa!]

For de fleste som spiser mer enn de bør, er viljestyrke det eneste som kan løse problemet. Man må foreta valg, og ta konsekvensene av sine handlinger.

Igjen; skriver om de som har store problemer med dette, ikke "de fleste som spiser mer enn de bør"...

[Orio]

For de fleste som spiser mer enn de bør, er viljestyrke det eneste som kan løse problemet. Man må foreta valg, og ta konsekvensene av sine handlinger.

De som trøstespiser gjør det ofte for å dekke andre behov. Behov som vi alle trenger å få dekket på et eller annet vis. Da hjelper det lite med viljestyrke.

Det som skal til er at en finner ut hvilke behov trøstespisingen dekker over. (Behovene er sjelden bevisste.) Og så finner andre måter å dekke dem på, måter som bedre samsvarer med behovet. Trøstespising gjør ikke det, så behovet blir aldri stillet, noe som fører til mer trøstespising.

[frosken]

De som trøstespiser gjør det ofte for å dekke andre behov. Behov som vi alle trenger å få dekket på et eller annet vis. Da hjelper det lite med viljestyrke.

Det som skal til er at en finner ut hvilke behov trøstespisingen dekker over. (Behovene er sjelden bevisste.) Og så finner andre måter å dekke dem på, måter som bedre samsvarer med behovet. Trøstespising gjør ikke det, så behovet blir aldri stillet, noe som fører til mer trøstespising.

Det samme kan man ofte si om de som bruker mer penger enn de burde, de sin drikker mer alkohol enn de burde, de som skulker skole og jobb mer enn de burde, de som sitter mer foran pc eller tv enn de burde osv. osv.

De fleste av oss trenger å være i kontakt med oss selv for å kunne dekke våre behov mest mulig adekvat. Noen kan også ha nytte av terapi i en slik sammenheng. Men det forandrer etter min mening ikke på det faktum at utfordringen i å finne "den gyldne middelvei" er ganske universell for de fleste mennesker, og at viljestyrke spiller en avgjørende rolle for de fleste av oss.

Dersom man passivt skal vente på at trangen til å handle impulsivt skal gå over, kan fort livet være over uten at man har funnet noen løsning.

[namenick]

Det samme kan man ofte si om de som bruker mer penger enn de burde, de sin drikker mer alkohol enn de burde, de som skulker skole og jobb mer enn de burde, de som sitter mer foran pc eller tv enn de burde osv. osv.

De fleste av oss trenger å være i kontakt med oss selv for å kunne dekke våre behov mest mulig adekvat. Noen kan også ha nytte av terapi i en slik sammenheng. Men det forandrer etter min mening ikke på det faktum at utfordringen i å finne "den gyldne middelvei" er ganske universell for de fleste mennesker, og at viljestyrke spiller en avgjørende rolle for de fleste av oss.

Dersom man passivt skal vente på at trangen til å handle impulsivt skal gå over, kan fort livet være over uten at man har funnet noen løsning.

Leser ofte "frosken" sine innlegg med stor interesse.

Han/hun er ofte saklig med gode poenger.

Men dette kan kanskje også leses på en annen måte;

og det er om "frosken" er nærmest perfekt uten noen problemer?

[frosken]

Leser ofte "frosken" sine innlegg med stor interesse.

Han/hun er ofte saklig med gode poenger.

Men dette kan kanskje også leses på en annen måte;

og det er om "frosken" er nærmest perfekt uten noen problemer?

Er det nødvendig å ha aktuelle problemer for å kunne skrive innlegg her?

Skjønner ikke helt kommentaren din; er det å fremheve viljens betydning i et menneskes hverdag det samme som å antyde at en selv er perfekt?

[namenick]

Er det nødvendig å ha aktuelle problemer for å kunne skrive innlegg her?

Skjønner ikke helt kommentaren din; er det å fremheve viljens betydning i et menneskes hverdag det samme som å antyde at en selv er perfekt?

Noe av det såreste en kan kommentere til noen som sliter psykisk, uansett lidelse, er å antyde at det kun eller kankje står på viljen.

Du har kaskje ikke ment det slik, men det kan oppfattes slik, etter min mening.

På en annen side så skal man heller ikke dulle med folk som sliter.

Det er vanskelig å balansere akkurat det der.

Jeg var bare uenig med deg, ikke noe verre :-)

[Orio]

Det samme kan man ofte si om de som bruker mer penger enn de burde, de sin drikker mer alkohol enn de burde, de som skulker skole og jobb mer enn de burde, de som sitter mer foran pc eller tv enn de burde osv. osv.

De fleste av oss trenger å være i kontakt med oss selv for å kunne dekke våre behov mest mulig adekvat. Noen kan også ha nytte av terapi i en slik sammenheng. Men det forandrer etter min mening ikke på det faktum at utfordringen i å finne "den gyldne middelvei" er ganske universell for de fleste mennesker, og at viljestyrke spiller en avgjørende rolle for de fleste av oss.

Dersom man passivt skal vente på at trangen til å handle impulsivt skal gå over, kan fort livet være over uten at man har funnet noen løsning.

Jeg mener slett ikke at en passivt skal vente på at en løsning daler ned i fanget.

Jeg uttaler meg bare om hvilken løsning en skal "satse" på hvis en driver med trøstespising. Viljestyrke alene er ikke nok. Det skal noe til å motstå trangen 24 timer i døgnet, 7 dager i uka. Det tror jeg ikke en gang du har nok viljestyrke til å klare.

Hvis en greier å få litt innblikk i hvilke behov trøstespisingen dekker, og prøver å finne andre måter å dekke disse behovene på, er en mye nærmere å finne en varig løsning. Og fremfor alt er det en løsning som ikke avler nederlagsfølelse og ødelegger selvtilliten enda mer.