Psykisk syk

[cathlin]

Burnout blir kanskje heller brukt som faguttrykk, utbrenthet på folkemunne. Utbrenthet innebærer mange psykiske tilstander som nedstemthet f.eks.

Tretthet og nedstemthet er vel reaskjoner en kan få hvis man presser seg for hardt over tid og ikke hører på kroppens signaler.

[Gjest bebba]

Tretthet og nedstemthet er vel reaskjoner en kan få hvis man presser seg for hardt over tid og ikke hører på kroppens signaler.

Når det går over til sykelig tilstand blir det utbrenthet, men jeg vil ikke kalle det psykisk sykdom.

[cathlin]

Når det går over til sykelig tilstand blir det utbrenthet, men jeg vil ikke kalle det psykisk sykdom.

Hva mener du med sykelig tilstand?

[Orio]

Ja, men samfunnet strever hele tiden med å finne en diagnose og jobbe siden med den som avvik. Jeg nevnte utbrent eller møte veggen som eksempler på noe jeg ikke vil kalle psykiske sykdommer.

Jeg har oppfattet "utbrent" og "møte veggen" som en mer akseptabel betegnelse på depresjon. Noe som rammer mennesker med vellykkede liv og sterk psyke.

[Gjest bebba]

Hva mener du med sykelig tilstand?

Sykelig tilstand er når du ikke orker noen ting. Du er fysisk og psykisk så utslitt at du blir sliten av å gå på do og har ikke konsentrasjon til å se på tv i ti minutter.

[Gjest bebba]

Jeg har oppfattet "utbrent" og "møte veggen" som en mer akseptabel betegnelse på depresjon. Noe som rammer mennesker med vellykkede liv og sterk psyke.

Jeg ser ikke på det som noe mer akseptable uttrykk. Depresjon og angst kan ramme alle, men møte veggen er ikke nøyaktig det samme. Møte veggen er når du blir fysisk og psykisk utslitt og orker ingenting. Depresjon følger ofte, dog ikke alltid. Angst følger også ofte, heller ikke alltid. Kronisk fysiske smerter er tegn på at noe er galt, hyppig migreneanfall er også tegn på at kroppen sier ifra. Ryggplager, skulderplager, spenningshodepine, fibromyalgi, alt er dette eksempler på det som kan følge når en møter veggen.

[cathlin]

Sykelig tilstand er når du ikke orker noen ting. Du er fysisk og psykisk så utslitt at du blir sliten av å gå på do og har ikke konsentrasjon til å se på tv i ti minutter.

javel som med angst og depresjon med fysiske symptomer?

[cathlin]

Jeg ser ikke på det som noe mer akseptable uttrykk. Depresjon og angst kan ramme alle, men møte veggen er ikke nøyaktig det samme. Møte veggen er når du blir fysisk og psykisk utslitt og orker ingenting. Depresjon følger ofte, dog ikke alltid. Angst følger også ofte, heller ikke alltid. Kronisk fysiske smerter er tegn på at noe er galt, hyppig migreneanfall er også tegn på at kroppen sier ifra. Ryggplager, skulderplager, spenningshodepine, fibromyalgi, alt er dette eksempler på det som kan følge når en møter veggen.

Jeg har tegn å det meste av dette (bortsett fre migrene og fibromylig-diangsoe), men det er angst (og deprejson).

[Gjest sussilei]

Psykisk syk for meg er en person som har en langvarig, og vanskelig "behandlbar" diagnose, som schizofreni, manisk-depressiv osv. Oppfatter det som sykdom og noe som har innvirkning på hele eller store deler av et menneskes livssituasjon over lang/lengre tid.

Utbrenthet, lettere angst og depresjoner er for de fleste noe som skjer i en begrenset periode, og jeg synes livskrise, utbrenthet og deppresiv reaksjon, evt. psykiske vansker, er riktigere betegnelser. Synes det er meningsløst og sykeliggjøre mennesker som stort sett fungerer normalt, men som går på en "smell" i ett tilfelle.

Jeg vil definere verken Bård Tufte Johansen eller Kjell Magne Bondevik som psykisk syke, selv om de begge en periode hadde den depresjon/var utbrent.

[Orio]

Jeg ser ikke på det som noe mer akseptable uttrykk. Depresjon og angst kan ramme alle, men møte veggen er ikke nøyaktig det samme. Møte veggen er når du blir fysisk og psykisk utslitt og orker ingenting. Depresjon følger ofte, dog ikke alltid. Angst følger også ofte, heller ikke alltid. Kronisk fysiske smerter er tegn på at noe er galt, hyppig migreneanfall er også tegn på at kroppen sier ifra. Ryggplager, skulderplager, spenningshodepine, fibromyalgi, alt er dette eksempler på det som kan følge når en møter veggen.

Tror det for enkelte er lettere/mer akseptabelt å si møtte veggen/er utbrent enn å si at de har fått angst og depresjon. For the record: jeg er ikke blant dem.

Om det går under betegnelsen "psykisk syk" kommer helt an på hva en legger i begrepene.

[Gjest bebba]

Psykisk syk for meg er en person som har en langvarig, og vanskelig "behandlbar" diagnose, som schizofreni, manisk-depressiv osv. Oppfatter det som sykdom og noe som har innvirkning på hele eller store deler av et menneskes livssituasjon over lang/lengre tid.

Utbrenthet, lettere angst og depresjoner er for de fleste noe som skjer i en begrenset periode, og jeg synes livskrise, utbrenthet og deppresiv reaksjon, evt. psykiske vansker, er riktigere betegnelser. Synes det er meningsløst og sykeliggjøre mennesker som stort sett fungerer normalt, men som går på en "smell" i ett tilfelle.

Jeg vil definere verken Bård Tufte Johansen eller Kjell Magne Bondevik som psykisk syke, selv om de begge en periode hadde den depresjon/var utbrent.

Bra sagt, jeg er helt enig med deg.

[Gjest bebba]

javel som med angst og depresjon med fysiske symptomer?

Jeg har vært så nedkjørt av angst og depresjon at jeg greide ikke å bevege meg. Jeg greide ikke å stå opp av senga, og det å gå på do var et mareritt. Jeg hadde lang periode hvor jeg ikke greide å konsentrere meg om å snakke i telefonen engang. Kropp og sjel henger nøye sammen og hva er fysisk og psykisk har ingen betydning for meg. Jeg har også erfart reaksjoner rundt, og jeg har vært i kontakt med mange som har opplevd det samme. Jeg vet også hvor viktig det er å kunne sette ord på noe fysisk for fordommene er mange mot mennesker som ikke greier 'å ta seg sammen for å gå på jobben'. Det er ikke problemet for den med ryggplager.

Jeg bryr meg ingenting lenger etter alt det jeg var igjennom om jeg ble ansett som psykisk syk, i psykisk ubalanse, utbrent, hadde møtt veggen eller hva det nå måtte hete. Men jeg gjorde det i begynnelsen. Jeg greide å kjempe meg igjennom vanskelighetene takket være gode venner, lege og psykolog, og på tross av en leder på jobben som sprutet fordommer i alle retninger. Jeg ble overflyttet til et annet sted, og ble møtt med forståelse og medmennskelighet av en ny leder som viste om min bakgrunn. DET VAR NOK TIL AT JEG BLE FRISK IGJEN.

På grunn av min erfaring synes jeg at det er grunn til å tenke igjennom holdninger rundt begreper her. Når det blir ansett som 'ta vare på' og si den stakkars psykisk syke vi skal få henne inn i systemet og på attføring/rehabilitering/uføretrygd. Pytt pytt med individets selvtillit, vi vet best. Det å vise omsorg og omtanke i øyeblikket får en ikke betalt for. Det var nok i mitt tilfelle, omgivelsene hadde alt å si. Jeg hadde diagnosen 'situasjonsbetinget depresjon', dvs. depresjon som kom av omgivelsene ikke innenifra.

[Gjest bebba]

Tror det for enkelte er lettere/mer akseptabelt å si møtte veggen/er utbrent enn å si at de har fått angst og depresjon. For the record: jeg er ikke blant dem.

Om det går under betegnelsen "psykisk syk" kommer helt an på hva en legger i begrepene.

Det går an å være utbrent og møte veggen uten å ha angst og depresjon. Jeg har skrevet om min erfaring et annet sted i tråden. Jeg kan godt si det nå at jeg hadde angst og depresjon, møtte veggen, var utbrent, you name it. Jeg satte ingen ord på det i begynnelsen, forsto ingenting i det følelsesmessige kaoset som oppsto.

[Gjest bebba]

Jeg har tegn å det meste av dette (bortsett fre migrene og fibromylig-diangsoe), men det er angst (og deprejson).

Jeg forsto ikke helt???????????

[cathlin]

Jeg forsto ikke helt???????????

Av og til glemmer jeg å skrive det jeg tenker..

Jeg tenkte at det noen kaller utbrent kan være angst&depresjon (og type personlighet kan spille inn), bare at det gir seg utslag i kroppen. Men hva kom først? -var anlegget for depresjon og angst der først, eller kom det som en reaksjon på overbelastning? (Årsak-virkning) Kanskje noe av begge deler.

(slik tenker jeg om det, men det blir altså bare spekulasjoner)

[cathlin]

Jeg har vært så nedkjørt av angst og depresjon at jeg greide ikke å bevege meg. Jeg greide ikke å stå opp av senga, og det å gå på do var et mareritt. Jeg hadde lang periode hvor jeg ikke greide å konsentrere meg om å snakke i telefonen engang. Kropp og sjel henger nøye sammen og hva er fysisk og psykisk har ingen betydning for meg. Jeg har også erfart reaksjoner rundt, og jeg har vært i kontakt med mange som har opplevd det samme. Jeg vet også hvor viktig det er å kunne sette ord på noe fysisk for fordommene er mange mot mennesker som ikke greier 'å ta seg sammen for å gå på jobben'. Det er ikke problemet for den med ryggplager.

Jeg bryr meg ingenting lenger etter alt det jeg var igjennom om jeg ble ansett som psykisk syk, i psykisk ubalanse, utbrent, hadde møtt veggen eller hva det nå måtte hete. Men jeg gjorde det i begynnelsen. Jeg greide å kjempe meg igjennom vanskelighetene takket være gode venner, lege og psykolog, og på tross av en leder på jobben som sprutet fordommer i alle retninger. Jeg ble overflyttet til et annet sted, og ble møtt med forståelse og medmennskelighet av en ny leder som viste om min bakgrunn. DET VAR NOK TIL AT JEG BLE FRISK IGJEN.

På grunn av min erfaring synes jeg at det er grunn til å tenke igjennom holdninger rundt begreper her. Når det blir ansett som 'ta vare på' og si den stakkars psykisk syke vi skal få henne inn i systemet og på attføring/rehabilitering/uføretrygd. Pytt pytt med individets selvtillit, vi vet best. Det å vise omsorg og omtanke i øyeblikket får en ikke betalt for. Det var nok i mitt tilfelle, omgivelsene hadde alt å si. Jeg hadde diagnosen 'situasjonsbetinget depresjon', dvs. depresjon som kom av omgivelsene ikke innenifra.

Så fint at du ble frisk!

Ja, hva en kaller det spiller kanskje ikke så stor rolle. Det er kanskje mer hva en legger i det selv, og opplevelsen av det som er viktig.

mvh

[Orio]

Psykisk syk for meg er en person som har en langvarig, og vanskelig "behandlbar" diagnose, som schizofreni, manisk-depressiv osv. Oppfatter det som sykdom og noe som har innvirkning på hele eller store deler av et menneskes livssituasjon over lang/lengre tid.

Utbrenthet, lettere angst og depresjoner er for de fleste noe som skjer i en begrenset periode, og jeg synes livskrise, utbrenthet og deppresiv reaksjon, evt. psykiske vansker, er riktigere betegnelser. Synes det er meningsløst og sykeliggjøre mennesker som stort sett fungerer normalt, men som går på en "smell" i ett tilfelle.

Jeg vil definere verken Bård Tufte Johansen eller Kjell Magne Bondevik som psykisk syke, selv om de begge en periode hadde den depresjon/var utbrent.

Det vil jeg si er å være alvorlig og langvarig psykisk syk.

Som ved fysiske sykdommer er det vel naturlig at det også for psykiske sykdommer er forskjellig varighet og alvorsgrad. Det er f.eks ingen som vil si at influensa ikke er en fysisk sykdom, selv om det verken er langvarig eller alvorlig.

Hvorfor skulle det være annerledes ved psykiske sykdommer? Enten frisk, eller alvorlig og/eller langvarig syk?

[Gjest bebba]

Av og til glemmer jeg å skrive det jeg tenker..

Jeg tenkte at det noen kaller utbrent kan være angst&depresjon (og type personlighet kan spille inn), bare at det gir seg utslag i kroppen. Men hva kom først? -var anlegget for depresjon og angst der først, eller kom det som en reaksjon på overbelastning? (Årsak-virkning) Kanskje noe av begge deler.

(slik tenker jeg om det, men det blir altså bare spekulasjoner)

Alt har en sirkulær årsakssammenheng, og det å spekulere i hva kom først er en lineær tankegang som kjennetegner veldig den moderne, vestlige verden. Vi prøver alltid å lete etter årsak, dvs. syndebukker, istedenfor å forstå det sirkulære i alle omgivelser og kommunikasjon. Alle har en eller annen form for angst og depresjon en eller annen gang. Det er en eksplosjon de siste årene og kommer av at aldri har samfunnet vært så ekskluderende. Nå fant jeg en syndebukk

[cathlin]

Alt har en sirkulær årsakssammenheng, og det å spekulere i hva kom først er en lineær tankegang som kjennetegner veldig den moderne, vestlige verden. Vi prøver alltid å lete etter årsak, dvs. syndebukker, istedenfor å forstå det sirkulære i alle omgivelser og kommunikasjon. Alle har en eller annen form for angst og depresjon en eller annen gang. Det er en eksplosjon de siste årene og kommer av at aldri har samfunnet vært så ekskluderende. Nå fant jeg en syndebukk

Det er så mye å tenke på. Tror ikke det var meningen.

[Gjest sussilei]

Det vil jeg si er å være alvorlig og langvarig psykisk syk.

Som ved fysiske sykdommer er det vel naturlig at det også for psykiske sykdommer er forskjellig varighet og alvorsgrad. Det er f.eks ingen som vil si at influensa ikke er en fysisk sykdom, selv om det verken er langvarig eller alvorlig.

Hvorfor skulle det være annerledes ved psykiske sykdommer? Enten frisk, eller alvorlig og/eller langvarig syk?

Jeg ser poenget ditt, men er ikke helt enig. Influensa er en sykdom med spesifikke krarkteristika, schizofreni er en sykdom med spesifikke karakteristika. Alvorlig depresjon er også det.

Men jeg har problemer med å si at etterhvert nærmest dagligdagse, forbigående lidelser av "psykisk" karakter er sykdom, og de kjennetenges i allefall ikke av spesifikke karakteristika. Ved å benytte sykdomsbegrepet på slike tilfeller sykeliggjør vi - vet ikke hvor mange prosent - men i alle fall en stor prosent av befolkningen - for noe som sannsynligvis rett og slett er en del av det å være menneske....