psykopati

[ki19]

Hei! Jeg er ei 19år gammel jente som nå søker litt hjelp.

Jeg har stor grunn til å tro at min far er psykopat. de siste månedene har formen hans forverret seg , noe som resulterte i en episode i sommer som da ble til at min mor endelig har flyttet og nå tatt ut skilsmisse. han gikk til psykolog men etter kun to timer ble han avskrevet av han og sendt til familievern kontoret. dette er så frustrerende !!! jeg vet at bortimot hele familien trenger hjelp etter år med psykisk terror , og ikke minst terroristen selv. Jeg har fått et enormt behov for å vite hva han sier og for å så etterforske om dette kan stemme med psykopati.. hvor kan jeg få hjelp til å få svar på nettop dette? Han er ikke spesielt snill og har snart kjørt oss alle til grunne.. noen som kan tipse meg om hvor jeg kan få svar på om han virkelig er så syk som en psykopat?

[blitz1365380771]

Hei, du finner mye stoff på nettet om dette temaet, her er et utdrag:

.

- Hva er de typiske personlighetstrekk ved en psykopat?

- Psykopaten er en selvusikker, utrygg og angstbitersk person som hele tiden er i forsvarsposisjon, og som føler at angrep og aggressivitet på det verbale plan er den beste måte å redusere egen indre spenning og ubehag på.

Det som kjennetegner psykopatene er de avvikende karaktertrekk som er en del av deres personlighet. De har blant annet en mangelfull innlevelsesevne, slik at deres følelsesmessige forhold til andre blir overfladiskog vekslende, alt etter hva som passer dem i øyeblikket.

Psykopaten har videre en manglende evne til å reagere med skyldfølelse, og en tendens til å bortforklare eller legge skylden over på andre. De kan være humørsyke, de tåler motgang dårlig og har ofte en svak impulskontroll slik at de reagerer heftig og spontant når noe skjer.

Det sier seg selv at slike karakteregenskaper fører til stadige konflikter med omgivelser, og til store problemer for de nærmeste og andre som må omgås slike personer. Karakteristisk for psykopater er altså mangelfull impulskontroll. Liten evne til å utvikle nære relasjoner. Ustabile i parforhold. Uten tanke for konsekvensene av egne handlinger. Manglende evne til å reagere med anger og skyldfølelse. P

Psykopater har derimot store evner når det gjelder å fraskrive seg skyld. Og de oppfatter alltid situasjonen som om de selv er uten skyld. Ofte har psykopaten en klar mening om hvem som har skylden. Og psykopaten har lav toleransegrense.

Psykopater kan ha lett for å bli hysteriske. Det kan være en forsiktig kritikk, et spørsmål de ikke liker - eller de blir grepet i en løgn. Deres motto synes å være at angrep er det beste forsvar. Målet er å få den uskyldige til å bli skyldig.

[Mistera]

Jeg husker da jeg fant ut at min stefar var psykopat, da tok jeg en test (sjult vel og merke) på han.

Dette var tider da det ikke fantes internett så testen fant jeg i et blad hos legen...

Nå er det vel sånn at man kan finne desse testene på internett, men hva du skal søke på vet jeg desverre ikke...

Det er desverre også veldig vanlig at psykopater klarer å lure psykologene til å tro de er noe de ikke er, iallefall etter bare to timer, og noe ærlig svar fra dem er umulig da det som oftest vet åssen de skal vri seg unna det meste... Og de fleste psykopater viser ikke hvem de er før de setter inn nådestøtet hos offeret sitt ( i ditt tilfelle familien din) og viser dette skjeldent utad...

Jeg har (heldig eller uheldigvis) noen venner som har hatt de samme opplevelsene som jeg har med å vokse opp hos en psykopat, som har vært til god støtte for meg, og lært meg å innse at det ikke er min feil alt som har skjedd i årenesløp og historiene våres er nokså like men dog forskjellige...

Det som er så synd er at psykopati ikke kan behandles!

Håper du finner noen tester som kan gi deg en pekepinn på om han er det eller ikke, da det finnest kjennetekn på psykopater, som går på følelsesliv osv.

[blitz1365380771]

Les :

http://www.helsenytt.no/artikler/psykopat.htm

[ki19]

Hei, du finner mye stoff på nettet om dette temaet, her er et utdrag:

.

- Hva er de typiske personlighetstrekk ved en psykopat?

- Psykopaten er en selvusikker, utrygg og angstbitersk person som hele tiden er i forsvarsposisjon, og som føler at angrep og aggressivitet på det verbale plan er den beste måte å redusere egen indre spenning og ubehag på.

Det som kjennetegner psykopatene er de avvikende karaktertrekk som er en del av deres personlighet. De har blant annet en mangelfull innlevelsesevne, slik at deres følelsesmessige forhold til andre blir overfladiskog vekslende, alt etter hva som passer dem i øyeblikket.

Psykopaten har videre en manglende evne til å reagere med skyldfølelse, og en tendens til å bortforklare eller legge skylden over på andre. De kan være humørsyke, de tåler motgang dårlig og har ofte en svak impulskontroll slik at de reagerer heftig og spontant når noe skjer.

Det sier seg selv at slike karakteregenskaper fører til stadige konflikter med omgivelser, og til store problemer for de nærmeste og andre som må omgås slike personer. Karakteristisk for psykopater er altså mangelfull impulskontroll. Liten evne til å utvikle nære relasjoner. Ustabile i parforhold. Uten tanke for konsekvensene av egne handlinger. Manglende evne til å reagere med anger og skyldfølelse. P

Psykopater har derimot store evner når det gjelder å fraskrive seg skyld. Og de oppfatter alltid situasjonen som om de selv er uten skyld. Ofte har psykopaten en klar mening om hvem som har skylden. Og psykopaten har lav toleransegrense.

Psykopater kan ha lett for å bli hysteriske. Det kan være en forsiktig kritikk, et spørsmål de ikke liker - eller de blir grepet i en løgn. Deres motto synes å være at angrep er det beste forsvar. Målet er å få den uskyldige til å bli skyldig.

Tusen tusen takk =)

[Orio]

Tror du skal være veldig forsiktig med å prøve å stille så alvorlige diagnoser som psykopati på egenhånd. Når det gjelder din far vil du vel også ha vanskelig for å være objektiv?

Og hvorfor er det så viktig å få satt den diagnosen på ham? Psykopati kan dessverre ikke behandles. Og de påkjenningene du og familien har hatt, og de problemene som følger av det, vil jo like fullt være der.

For din egen del tror jeg det er mer lønnsomt å ta tak i problemene, enn å henge deg opp i en enkelt årsak.

[Gjest tjohooo]

Tror du skal være veldig forsiktig med å prøve å stille så alvorlige diagnoser som psykopati på egenhånd. Når det gjelder din far vil du vel også ha vanskelig for å være objektiv?

Og hvorfor er det så viktig å få satt den diagnosen på ham? Psykopati kan dessverre ikke behandles. Og de påkjenningene du og familien har hatt, og de problemene som følger av det, vil jo like fullt være der.

For din egen del tror jeg det er mer lønnsomt å ta tak i problemene, enn å henge deg opp i en enkelt årsak.

veldig enig...

[ki19]

Tror du skal være veldig forsiktig med å prøve å stille så alvorlige diagnoser som psykopati på egenhånd. Når det gjelder din far vil du vel også ha vanskelig for å være objektiv?

Og hvorfor er det så viktig å få satt den diagnosen på ham? Psykopati kan dessverre ikke behandles. Og de påkjenningene du og familien har hatt, og de problemene som følger av det, vil jo like fullt være der.

For din egen del tror jeg det er mer lønnsomt å ta tak i problemene, enn å henge deg opp i en enkelt årsak.

Ja jeg er da klar over at det er an alvorlig diagnose å stille , men mitt behov er å vite , ettersom jeg har store vanskeligheter med å mottstå min far. Han er flink å prate for og så bryte ned... jeg gjør det ehr for min egen del. Min egen nyskjerrighet. Det er kanskje lettere for meg å ha en syk syk far enn en som er ondskapsfull? Og er det ikke bedre at jeg stiller min fortvilelse med kunnskap om denne sykdommen enn at jeg tyr til f.eks narkotika slik min bror har gjort? det er ikke lett å bo i hus med en slik mann , heldigvis er jeg nå blitt gammel nok til å flytte ut og få avstand fra det hele. minuset er jo at nå har jeg INGEN kontroll og tenker stadig på hvordan han er mot min mor , hva han sier osv.

Ikke særli artig er det å finne ut nå at dette vil aldri ta slutt... selv om jeg blir eldre og mine foreldre bor fra hverandre vil det ikke ta slutt..kanskje er da mitt siste håp å lære og lese litt om det hele..trøsten er så liten , men kanskje den er nok...?

[ki19]

Tror du skal være veldig forsiktig med å prøve å stille så alvorlige diagnoser som psykopati på egenhånd. Når det gjelder din far vil du vel også ha vanskelig for å være objektiv?

Og hvorfor er det så viktig å få satt den diagnosen på ham? Psykopati kan dessverre ikke behandles. Og de påkjenningene du og familien har hatt, og de problemene som følger av det, vil jo like fullt være der.

For din egen del tror jeg det er mer lønnsomt å ta tak i problemene, enn å henge deg opp i en enkelt årsak.

og foresten.hva mener du med å ta tak i problemet? altså... jeg mener er det ikke det jeg prøver på da? istedenfor å legge meg ned å gråte ,så heller finne ut hva jeg skal gjøre med det hele? jeg skal ikke bli oppsatt på dette med diagnose , jeg leter bare etter en måte å takle han på. for nå ser han på meg som svak og bruker meg som skyllebøtte og psykolog..kanskje jeg trenger å få det svart på hvitt om hvordan å klare å motstå han...

[Orio]

Ja jeg er da klar over at det er an alvorlig diagnose å stille , men mitt behov er å vite , ettersom jeg har store vanskeligheter med å mottstå min far. Han er flink å prate for og så bryte ned... jeg gjør det ehr for min egen del. Min egen nyskjerrighet. Det er kanskje lettere for meg å ha en syk syk far enn en som er ondskapsfull? Og er det ikke bedre at jeg stiller min fortvilelse med kunnskap om denne sykdommen enn at jeg tyr til f.eks narkotika slik min bror har gjort? det er ikke lett å bo i hus med en slik mann , heldigvis er jeg nå blitt gammel nok til å flytte ut og få avstand fra det hele. minuset er jo at nå har jeg INGEN kontroll og tenker stadig på hvordan han er mot min mor , hva han sier osv.

Ikke særli artig er det å finne ut nå at dette vil aldri ta slutt... selv om jeg blir eldre og mine foreldre bor fra hverandre vil det ikke ta slutt..kanskje er da mitt siste håp å lære og lese litt om det hele..trøsten er så liten , men kanskje den er nok...?

Mente ikke å si at du ikke tok tak i problemet. For det gjør du jo. Ville bare advare deg mot å bli for opphengt i en "diagnose". Det hjelper ofte å vite litt om hvorfor ting ble som de ble, og jeg forstår godt at du leter etter svar. Det høres også ut som du takler problemet på en god måte. Det jeg mener, er at du ikke må bli stående fast der du nå er, så du fortsatt når du er 40 sier at livet ditt er vanskelig på grunn av din far. Det er veldig sannsynlig at han er en stor del av årsaken. Men dessverre er det du som er nødt til å gjøre noe med problemene.

Beklager hvis jeg fornærmet deg.