Er viljestyrke enbetydende med momentan forandring?

[PieLill]

Et stykke lengre bak er det en frisk diskusjon om hvilken rolle viljen spiller i det å kunne håndtere f.eks trøstespising eller alvorlige spiseforstyrrelser. Det trigget vel noen av mine filosofiske muskler.

Mange blir provosert når man snakker om vilje, fordi det virker som man tenker på viljen som en trykk-knapp; Vil man bare nok er løsningen et umiddelbart faktum.

Tror det kan være greit å tenke på viljen som gnisten i en serie "små" valg og handlinger. Hvilken vilje man har bør ikke bedømmes ut fra hvor man er, men i hvilken rettning man beveger seg. Vilje har den som kryper når hun ikke kan gå.

Ofte tenker jeg på viljen som batteriet i en bil. Det er ikke maskineriet som gjør fremdrift mulig. Batteriet er heller ikke bensinen som gir energien til bevegelse. Batteriets eneste bidrag er faktisk bare en liten gnist på riktig tidspunkt, gang på gang. Motoren lader batteriet og batteriet holder motoren i gang. Hvis batteriet må levere strøm til alt mulig annet, uten at motoren er i bevegelse vil det gå tomt.

Skal man kjøre fra Oslo til Hammerfest, vil det ikke på langt nær være nok strøm på batteriet til turen. Men det er ikke noe problem så lenge motorenens bevegelser lader batteriet.

Viljen "tenner" til valg og handling. Valg og handling styrker viljen. En feil vi ofte gjør er å prøve å finne nok vilje til hele veien på en gang, i stedet for bare det neste skrittet.

Viljen styrkes av positiv aktivitet. Svekkes ved pasivitet. Den er ikke på noen måte en konstant upåvirkbar størrelse. Vi kommer mye lengre med en aktiv svak vilje, enn en passiv sterk.

Viljen er altså hverken våre muskler, våre verktøy eller vår energikilden. Men nøkkelen til å kunne nyttegjøre oss alt dette.

Tror vi mange ganger kan komme lengre ved å spørre oss selv hvordan vi kan bruke den viljen vi tross alt har, i stedet for å slite oss ut med å veie og måle den.

Natt-tanker fra

[cathlin]

Veldig fint innlegg.

Blir vanligvis trist når det er snakk om viljestyrke. men ikke denne gangen.

[ott]

Godt skrevet.

Jeg har svært så brukbar viljestyrke og smerteterskelen er høy. Det hindrer meg ikke i å slite med sosial fobi. Det eneste det hjelper med er at jeg er i stand til å tvinge meg ut i en god del situasjoner jeg egentlig har mest lyst til å unngå. Det hindrer derimot ikke de fysiske reaksjonene og tankene som har en tendens til å komme i samme slengen, for ikke å snakke om at det er ganske slitsomt. Noen egen løsning på problemet er det iallfall ikke.

Derfor blir jeg litt irritert av de som sier at det er bare å ta seg litt sammen, og snu tankene til det positive og slikt.

[Nikki]

Utrolig fint innlegg! Og jeg er helt enig - man må finne styrke til de små skrittene. Skal man ha vilje til alt, blir det for overveldende!

[Gjest Snoopy83]

Bra innlegg.

Men noe jeg ikke skjønner er hvorfor ingen aksepterer dårlig viljestyrke til å være en sykdom.

Om man har en diagnose angst, men masse viljestyrke, kan man kanskje jobbe, men man er syk, men om man er "frisk" og ikke har noen viljestyrke, kan man ikke jobbe, men er frisk.

Hvor er logikken?