følelse av fysisk død

[frode_32]

hei, jeg har et par spørsmål ang. psykisk helse.

Jeg har ikke funnet noe fysisk forklaring på hva jeg opplever så derfor aner jeg at problemet muligens er psykisk. Mitt problem er at jeg til stadighet får en følelse av å dø fysisk. Samtidig har jeg en evig strøm av bilder i hodet mitt, nesten som en drøm, både mens jeg har øynene åpen og mens de er lukket. Bildene er ikke minner eller noe slik, og de er helt dagligdagse situasjoner. Og nesten alltid med helt ukjente folk i helt ukjente situasjoner. Slik har det vært siden jeg ble født, men det har bare blitt sterkere og sterkere med årene. Jeg bruker ingen medisiner, ikke engang hodepinetabletter da jeg er aldri syk fysisk. Jeg ser på meg selv som en svært stabil person, både fysisk og psykisk. Men jeg lurer på hva det egentlig er som skjer?

[Gjest tjohooo]

Jeg bare lurer på hvordan følelsen av å dø fysisk kjennes?

[frode_32]

Jeg bare lurer på hvordan følelsen av å dø fysisk kjennes?

Det er veldig vanskelig å forklare med ord. Men la meg prøve. La meg gi en symbolsk sammenligning, tror det forklarer ting bedre. La oss si at du sitter og hører på en melodi på CD'en om og om igjen i flere år, til slutt legger du ikke merke til melodien lenger fordi den bare er der. Plutselig blir CD'en slått av. Samtidig føler en som at hele kroppen kommer i et lite press, akkurat som en er et gummistrikk. Det er ikke besvimelse. Det neste som skjer er at jeg får en merkelig følelse gjennom hele meg som jeg selv oppfatter som død. Det er da jeg må konsentrere meg og mentalt riste av meg denne følelsen.

[dette er mitt nick]

Det er veldig vanskelig å forklare med ord. Men la meg prøve. La meg gi en symbolsk sammenligning, tror det forklarer ting bedre. La oss si at du sitter og hører på en melodi på CD'en om og om igjen i flere år, til slutt legger du ikke merke til melodien lenger fordi den bare er der. Plutselig blir CD'en slått av. Samtidig føler en som at hele kroppen kommer i et lite press, akkurat som en er et gummistrikk. Det er ikke besvimelse. Det neste som skjer er at jeg får en merkelig følelse gjennom hele meg som jeg selv oppfatter som død. Det er da jeg må konsentrere meg og mentalt riste av meg denne følelsen.

Oppfatter du disse opplevelsene som skremmende? Blir du redd, eller er du på en måte så vant til det?

For meg så høres det jo ut som om det er noe psykisk, uten at jeg kan si noe mere om det.

Det kan minne litt om sånn som jeg føler det når jeg mister litt bakkekontakten noen ganger. Men siden du har det sånn hele tiden nesten, så er det jo litt rart.

Håper nhd svarer deg.

[frode_32]

Oppfatter du disse opplevelsene som skremmende? Blir du redd, eller er du på en måte så vant til det?

For meg så høres det jo ut som om det er noe psykisk, uten at jeg kan si noe mere om det.

Det kan minne litt om sånn som jeg føler det når jeg mister litt bakkekontakten noen ganger. Men siden du har det sånn hele tiden nesten, så er det jo litt rart.

Håper nhd svarer deg.

Jeg er på ingen måte redd eller føler noe spesiell frykt når dette skjer, mer som et ubehag når det gjelder følelsen av å dø. når det gjelder bildene er det nesten som å gå på kino, så det er nesten underholdende på en merkelig måte. Og takk for svar :-)

[Gjest tjohooo]

Det er veldig vanskelig å forklare med ord. Men la meg prøve. La meg gi en symbolsk sammenligning, tror det forklarer ting bedre. La oss si at du sitter og hører på en melodi på CD'en om og om igjen i flere år, til slutt legger du ikke merke til melodien lenger fordi den bare er der. Plutselig blir CD'en slått av. Samtidig føler en som at hele kroppen kommer i et lite press, akkurat som en er et gummistrikk. Det er ikke besvimelse. Det neste som skjer er at jeg får en merkelig følelse gjennom hele meg som jeg selv oppfatter som død. Det er da jeg må konsentrere meg og mentalt riste av meg denne følelsen.

Jeg kjenner en som hoppet i fallskjerm for å riste av seg denne følelsen. Da var han på tuppa i flere uker etterpå, og følte seg ikke død med det første.

Det er kanskje ikke løsningen fra deg, men hva med å rett og slett gjøre noe nytt? Legge om livet litt? Blir det for banalt?