Overintelligente barn

[tiliti]

Kjenner meg igjen. Lærte å lese/skrive som 4-åring. Barneskolen var jeg alltid den som hjalp de andre elevene, og læreren skrøt av det til mora mi.

Sluttet å gjøre lekser allerede på barneskolen en gang. I 6. klasse skulle klassen skrive bok. Alle skrev et første kapittel hver (om hva vi ville), leverte, og lærer plukket ut den beste, kopierte så alle fikk hver sin kopi. Så skulle alle skrive kap. 2 til denne historien. En medelev (en av de tøffe gutta) hadde nevnt noe om at jeg hadde skrevet rett av fra en bok. Læreren trodde på det, og jeg fikk kommentaren: "Å stjele idéer fra andre forfattere er ok, men ren avskrift går ikke" eller noe i den duren. Mor ble flyforbanna og skjelte ham ut, og han beklaget seg foran hele klassen. Jeg fikk ny kommentar "Du skriver som en ekte forfatter" (som forøvrig 2 andre lærere også har skrevet til meg).

På ungdomsskolen havnet jeg i en gruppe som fikk litt mer avansert matte. Fikk gode karakterer selv om jeg bare gjorde lekser ved innlevering, og leste til prøver bare en dag eller to i forveien.

VGS gikk ok, fikk karakterer midt på treet, mye grunnet mangel på lekselesing, og angst som gjorde at jeg aldri rakk opp hånda i timene eller utmerket meg på noen måte.

Nå på universitetet sliter jeg!!! I linken som noen la ut her står det noe om "Problemer senere under utdannelsen".

Er mye annet der også jeg kjenner igjen. Kanskje jeg var et overinteligent barn? Vel, hjelper meg ikke så mye i dag... sukk.

Skolen .. år på år på år med opplæring i hvordan man kan sitte stille flere timer daglig uten noe å gjøre, uten noen underholdning, uten noe .. input.

Urk.

Jeg sliter også en del i dag, men bedre nå enn på VGS (der jeg møtte min første kræsj med studieteknikk). Har spredte karakterer i høyere utdanning, B-C-D-C-E-B-C-B.

Jeg var en reser i matte til jeg møtte en lærer på ungdomsskola som hatet jenter, og hatet folk som ikke svarte høyt i timene OG skjønte alt innen 3 sekunder. Siden da har jeg vært elendig i matte.

[mrxx]

Mer arbeid er ikke det de har bruk for. Det er ikke noe interessant i å regne de samme oppgavene om og om igjen, bare med små variasjoner. Som regel er det "mer oppgaver"-prinsippet lærere bruker når de bestemmer seg for å "tilrettelegge" for de som jobber raskere enn resten. Resultat: en stabel ekstrabøker som blir liggende urørt.

Det man trenger er en annen progresjon og oppmuntring til å lære på siden av det som er fastsatt pensum, gjerne på egen hånd. Problemet er å få vedkommende til å beholde interessen for å lære, samtidig som det ikke er bra å løpe langt i forkant i pensum i forhold til resten av klassen.

Jeg hadde én lærer som klarte dette, og jeg skylder ham i grunnen en stor takk.

Selvsagt enig med deg, Tenkte ikke på mer arbeid av samme type oppgaver, men at de fikk utvikle seg videre.