Depresjon.

[foss1365380771]

Er det noen som vet om en får time hos lege med en gang når en er alvorlig depprimert, eller må en vente uke eller mer?

[Gjest Tiimari]

Du bør få en time ganske så snart. Ring legekontoret og si at det haster. Eventuelt få en annen person til å ringe for deg, det tror jeg fungerer enda bedre.

[Orio]

Du bør få en time ganske så snart. Ring legekontoret og si at det haster. Eventuelt få en annen person til å ringe for deg, det tror jeg fungerer enda bedre.

Dumt. men tror faktisk det stemmer. Du er liksom ikke "syk nok" hvis du klarer å ringe selv.

Ble faktisk oppringt samme dag av legen etter et angstanfall, h*n var ikke der da det ble ringt. Fikk time to dager etter.

[Gjest Tiimari]

Dumt. men tror faktisk det stemmer. Du er liksom ikke "syk nok" hvis du klarer å ringe selv.

Ble faktisk oppringt samme dag av legen etter et angstanfall, h*n var ikke der da det ble ringt. Fikk time to dager etter.

har selv erfart at det er mye lettere å hjelpe andre enn meg selv. Da jeg trengte innleggelse så tror jeg neppe at jeg hadde fått det hvis det ikke var tanta mi som ringte legen og forklarte situasjonen. Problemet er at jeg er altfor flink til å prate for meg derfor tror folk at jeg er friskere enn jeg er.

Så enten bør man ringe og prøve å høre litt sløv ut i stemmen og litt forvirret også. Eller så bør man få pårørende til å ringe for seg.

[Orio]

har selv erfart at det er mye lettere å hjelpe andre enn meg selv. Da jeg trengte innleggelse så tror jeg neppe at jeg hadde fått det hvis det ikke var tanta mi som ringte legen og forklarte situasjonen. Problemet er at jeg er altfor flink til å prate for meg derfor tror folk at jeg er friskere enn jeg er.

Så enten bør man ringe og prøve å høre litt sløv ut i stemmen og litt forvirret også. Eller så bør man få pårørende til å ringe for seg.

I den episoden jeg nevnte, var det ikke jeg selv som ringte. Det måtte noen andre gjøre for meg.

Vi burde i større grad blitt tatt alvorlig når vi ringer selv, tar oss sammen for å forklare hva som er i veien. Men da er vi jo "for friske" til at vi trenger hjelp, i hvert fall rask hjelp.

Mange med psykiske lidelser blir veldig avhengige av sine pårørende i slike situasjoner, mens det ideelle hadde vært at vi selv kunne tatt kontakt. Men da er vi avhengige av at leger og hjelpeapparatet faktisk tar oss på alvor når vi ringer. Det er helt bakvendt, på den ene siden er målet at vi skal klare oss mest mulig selv, på den andre må vi få andre til å ringe for å bli trodd når vi sier vi trenger hjelp.

*rister på hodet*

[Gjest Timari]

I den episoden jeg nevnte, var det ikke jeg selv som ringte. Det måtte noen andre gjøre for meg.

Vi burde i større grad blitt tatt alvorlig når vi ringer selv, tar oss sammen for å forklare hva som er i veien. Men da er vi jo "for friske" til at vi trenger hjelp, i hvert fall rask hjelp.

Mange med psykiske lidelser blir veldig avhengige av sine pårørende i slike situasjoner, mens det ideelle hadde vært at vi selv kunne tatt kontakt. Men da er vi avhengige av at leger og hjelpeapparatet faktisk tar oss på alvor når vi ringer. Det er helt bakvendt, på den ene siden er målet at vi skal klare oss mest mulig selv, på den andre må vi få andre til å ringe for å bli trodd når vi sier vi trenger hjelp.

*rister på hodet*

sier meg helt enig.

jeg mistet psykologen min etter to måneder på DPS'en. jeg ble svært fortvilet da jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne få noen ny. jeg sendte en del brev hvor jeg fortalte hvor fortvilet jeg var over situasjonen og at jeg virkelig trengte en behandler. Men da var jeg plutselig for frisk til å være der siden jeg kunne formulere meg så bra i brev. Dessuten var jeg kravstor og kranglete, jeg måtte jo skjønne at de ikke hadde ressurser til å ta i mot meg siden jeg "bare" var deprimert og ikke psykotisk. Så enden på dette var at jeg fikk et brev i posten med oppfordring om å finne meg en behandler et annet sted. Dette var kortversjonen av det jeg opplevde. Men jeg vet nå at det er farlig å si at man trenger mer hjelp. Det er farlig å være flink til å formulere seg. Man bør helst ikke være helt klar og innse at man trenger hjelp hvis man vil ha hjelp

ganske sprøtt men tror desverre at virkeligheten er slik for veldig mange. Så med mindre man er en god skuespiller så er det tryggest å la pårørende ordne opp for seg.