moete psykiateren paa jobb

[Gjest urquell]

Hei,

Jeg jobber i butikk, og i dag var min tidligere psykiater innom og handlet. Det satte meg veldig ut, selvom jeg ikke vet om han kjente meg igjen eller ikke. Jeg klarte ikke faa meg til og hjelpe ham, og ventet til sjefen min hadde tid til og ekspedere ham. Jeg har ikke vaert i behandling siden august, og jeg traff han bare hver tredje uke, saa jeg er veldig usikker paa om han kommer til og kjenne meg igjen. Gjoer han ikke det er det vel ikke noe problem.

Likevel, var det vanskelig og moete ham paa min egen jobb. Jeg begynte og skjelve, jeg klarte ikke snakke, og da han hadde gaatt maatte jeg gaa en tur for og roe meg ned. Er det vanlig at slike bagateller setter en slikt ut? Jeg er veldig overrasket over min voldsomme reaksjon. Har noen opplevd lignende situasjoner? Er det noen som har tips paa hvordan man takler slike situasjoner?

Psykiateren bestilte noen produkter og vil komme tilbake om noen uker, saa jeg maa proeve og forberede meg til og treffe han igjen. Saa det ikke blir ett like stort sjokk for systemet. Vet ikke om jeg kommer til og klare og ekspedere ham neste gang heller. Vet ikke helt hva jeg skal gjoere

Jeg setter pris paa alle raad.

mvh

[thinkerbell]

Jeg forstår ikke helt hvorfor du følte slik du gjorde. Men jeg skal forsøke å forstå.. Kanskje dere har snakket om smertefulle og vonde temaer i timen. Du forbinder vedk. med intime betroelser og så blir du litt satt ut når vedkommende plutselig dukker opp i butikken din.

Husk nå på at vedk har taushetsplikt. Og de færreste (nær sagt ingen) vil gi seg til kjenne/hilse på deg, med mindre du selv tar initiativet. Og, kanskje det viktigste.. behandlere har også behov for doruller..melk og kaffe..gardiner til kjøkkenet eller adventsstaker de også. De er jo tross alt normale mennesker (noen ihvertfall..).

Jeg var en gang så heldig å bli kjent med en behandler som tok meg med på mange fine kjøreturer (hun kjørte veldig rart..men nok om det), vi var ute og spiste flere ganger sammen. Nå hadde muligens vi et litt mer privat forhold enn hva "normalen" er, men det var en dyktig og seriøs behandler som jeg fikk god hjelp av i den perioden behandlingen varte.

Dessuten tror jeg også du skal tenke litt på at faktisk kan det være like nervøst for en behandler å treffe en klient på en cafè/butikk... akkurat slik du følte det selv.

[frosken]

Tror ikke dette er så uvanlig - det har vel å gjøre med ulikevekten i relasjonen mellom pasient og behandler. Psykiateren er en mye viktigere person for deg enn du er for ham, og du har sannsynligvis snakket med ham om personlige ting.

Tror mange synes det er greiest om behandlere holder seg på kontorene sine og ikke begir seg ut i butikker ol...*s*

Det blir sikkert mindre opprivende for deg neste gang du evt. ser ham - du er bedre forberedt nå.

[Gjest urquell]

Tror ikke dette er så uvanlig - det har vel å gjøre med ulikevekten i relasjonen mellom pasient og behandler. Psykiateren er en mye viktigere person for deg enn du er for ham, og du har sannsynligvis snakket med ham om personlige ting.

Tror mange synes det er greiest om behandlere holder seg på kontorene sine og ikke begir seg ut i butikker ol...*s*

Det blir sikkert mindre opprivende for deg neste gang du evt. ser ham - du er bedre forberedt nå.

takk for svar,

Det er litt mindre stressende idag, men jeg er fortsatt veldig anspent paa og moete ham igjen. Tror grunnen til at det stresset meg slik var at rollen min som pasient og rollen min paa jobben kolliderte og jeg visste ikke hvordan jeg skulle takle det,

Du har sikkert rett, det gaar nok bedre neste gang