vil ikke se anorektikere hver dag!

[Gjest Moderator]

Det jeg synes at du skal gjøre hvis du ikke vil være innlagt på tvang, er å ta kontakt med for "kontrollkommunisjonen" og klage på at du er innlagt på tvang..

Hvorfor tar du ikke det opp med din faste behandler på posten din, og spør om du kan bytte om til en annen avdeling fordi du blir mer påvirket av negativ retning av alle de tynne jentene som er på samme avdeling som deg..

Det må da finnes andre avdelinger på det psykiatriske sykehuset som du er på, som jobber mot andre hovedgrupper av problemer enn spiseforstyrrelser...

Uansett vil jeg si til deg at jeg var slank selv i en periode og la på meg ca.15kg av den samme medisinen som deg.. Så jeg skjønner deg veldig godt at du ikke synes at det er morsomt å legge på deg av de medisinene som du bruker.

Jeg tok da det opp med min behandler der hvor jeg forklarte at jeg mislikte sterkt de bivirkningene som medikamentet ga, for eks. bivirkning. Det endte med at vi trappet ned medikamentet sammen og jeg begynte evt. på et annet medikament med færre bivirkninger...

Kanskje det kan være en fordel for deg å ta det opp og si at du ikke er noe særlig begeistret for bivirkninger av medikamentet

Vennligst ikke bruk mer enn ett nick i hver tråd.

[cecily]

Dersom du seriøst mener at de anorektiske jentene som besvimer har tynn perfekt kropp, så er du antageligvis på akkurat det perfekte stedet for deg.

Beklager å måtte si det, men din tankegang og argumentasjon virker for meg syk.

Jeg har likevel ikke større ego enn at jeg skjønner helt av meg selv at dette innlegget mitt ikke vil bli særlig vektlagt av deg.

[Gjest trrrish]

Dersom du seriøst mener at de anorektiske jentene som besvimer har tynn perfekt kropp, så er du antageligvis på akkurat det perfekte stedet for deg.

Beklager å måtte si det, men din tankegang og argumentasjon virker for meg syk.

Jeg har likevel ikke større ego enn at jeg skjønner helt av meg selv at dette innlegget mitt ikke vil bli særlig vektlagt av deg.

Men det er jo akkurat det, at det blir litt latterlig om jeg som ex-spiseforstyrret skal gå løs der og få bulimi igjen og ha det holdningene og spy to ganger om dagen uten at de bryr seg om det, mens de andre jentene der får intens behandling for det. Ikke sant?

Og jeg var helt fri for alle sf-tanker i flere år, jeg... Helt til jeg kom hit og får det så tett innpå meg. Og da er det IKKE rett sted for meg å være.

Skjønner du hva jeg mener?

[cecily]

Men det er jo akkurat det, at det blir litt latterlig om jeg som ex-spiseforstyrret skal gå løs der og få bulimi igjen og ha det holdningene og spy to ganger om dagen uten at de bryr seg om det, mens de andre jentene der får intens behandling for det. Ikke sant?

Og jeg var helt fri for alle sf-tanker i flere år, jeg... Helt til jeg kom hit og får det så tett innpå meg. Og da er det IKKE rett sted for meg å være.

Skjønner du hva jeg mener?

Nei, jeg skjønner ikke hva du mener.

Jeg henger meg nemlig opp i den ene setningen din om at du syntes de andre jentene har perfekte kropper.

Behandlingen din kan jeg ikke kommentere, for jeg har ingen kjennskap til hverken deg eller hva som blir gjort for deg. Men ut i fra det du sier så har du alvorlige problemer, hvilken diagnose en kan sette våger jeg meg ikke inn på, for jeg er ikke fagperson.

Tro meg når jeg sier at jeg ikke forstår din argumentasjon og tankerekke. Jeg mener ikke å fornærme deg eller tråkke på deg på noen måte.

[cecily]

Men det er jo akkurat det, at det blir litt latterlig om jeg som ex-spiseforstyrret skal gå løs der og få bulimi igjen og ha det holdningene og spy to ganger om dagen uten at de bryr seg om det, mens de andre jentene der får intens behandling for det. Ikke sant?

Og jeg var helt fri for alle sf-tanker i flere år, jeg... Helt til jeg kom hit og får det så tett innpå meg. Og da er det IKKE rett sted for meg å være.

Skjønner du hva jeg mener?

Med fare for å ta fullstendig feil, så er jeg veldig usikker på om du kan kalles eksbulemiker.

Jeg oppfatter det du skriver som en med store problemer i forhold til mat, kropp, verdsetting av mennesker, oppmerksomhet og nærhet. Når du blir konfrontert med spiseforstyrrelser av diverse former, så faller du tilbake til gamle handlinger. Det er ingen grunn til at du skulle spise og spy kun fordi en annen jente falt sammen. Og oppmerksomheten du fikk for det taklet du både dårlig og ønsket mer av. Handlingen din var i strid med målsettingen, og dermed negativ. Negativ atferd bør vel ikke belønnes med oppmerksomhet. Skjønner du hva jeg mener?

Du sier at anorektikere ser ned på deg fordi du er større, og med det svakere enn dem. Er det slik du ser på deg selv? Det er mulig jeg tar feil her, men det er slik jeg leser innleggene dine.

[Gjest trrrish]

Med fare for å ta fullstendig feil, så er jeg veldig usikker på om du kan kalles eksbulemiker.

Jeg oppfatter det du skriver som en med store problemer i forhold til mat, kropp, verdsetting av mennesker, oppmerksomhet og nærhet. Når du blir konfrontert med spiseforstyrrelser av diverse former, så faller du tilbake til gamle handlinger. Det er ingen grunn til at du skulle spise og spy kun fordi en annen jente falt sammen. Og oppmerksomheten du fikk for det taklet du både dårlig og ønsket mer av. Handlingen din var i strid med målsettingen, og dermed negativ. Negativ atferd bør vel ikke belønnes med oppmerksomhet. Skjønner du hva jeg mener?

Du sier at anorektikere ser ned på deg fordi du er større, og med det svakere enn dem. Er det slik du ser på deg selv? Det er mulig jeg tar feil her, men det er slik jeg leser innleggene dine.

Når sa jeg at anorektikere ser ned på meg?

Oppmerksomhet? Jeg ville sjekke om de brydde seg, men det gjorde de ikke. Og jeg ble provosert. Mine venner skjønner meg veldig godt på det området.

Jeg vil ikke ha oppmerksomhet, jeg vil vekk fra plassen, ikke være innlagt, ikke ha noe med psykiatrien og gjøre. Jeg vil ta min litium og lamictal (mot bipolar lidelse) og leve et vanlig normalt liv med jobb og venner og cafèbesøk. Jeg har ikke hatt NOEN sf-tendenser på flere ÅR, men når jeg får det så tett innpå meg og har fått det i flere mnd, DA ser jeg det kommer tilbake og jeg vil bare vekk fra denne avdelingen.

Å si at jeg vil ha oppmerksomhet er veldig sårende og viser at du ikke skjønner.

[cecily]

Når sa jeg at anorektikere ser ned på meg?

Oppmerksomhet? Jeg ville sjekke om de brydde seg, men det gjorde de ikke. Og jeg ble provosert. Mine venner skjønner meg veldig godt på det området.

Jeg vil ikke ha oppmerksomhet, jeg vil vekk fra plassen, ikke være innlagt, ikke ha noe med psykiatrien og gjøre. Jeg vil ta min litium og lamictal (mot bipolar lidelse) og leve et vanlig normalt liv med jobb og venner og cafèbesøk. Jeg har ikke hatt NOEN sf-tendenser på flere ÅR, men når jeg får det så tett innpå meg og har fått det i flere mnd, DA ser jeg det kommer tilbake og jeg vil bare vekk fra denne avdelingen.

Å si at jeg vil ha oppmerksomhet er veldig sårende og viser at du ikke skjønner.

Jeg sa jo at jeg kunne ta feil. Og dette er min tolkning av det du skriver. Jeg har skrevet hovedoppgave om spiseforstyrrelser, så jeg er ikke helt blank på temaet.

Men jeg er ingen fagperson innen psykiatri, så jeg kan veldig godt ta feil på et så lite grunnlag som du viser her.

Om jeg tar feil med henhold til spiseforstyrrelsen, så klarer jeg likevel ikke helt å følge tankerekken din. Beklager.

[frosken]

Jeg sa jo at jeg kunne ta feil. Og dette er min tolkning av det du skriver. Jeg har skrevet hovedoppgave om spiseforstyrrelser, så jeg er ikke helt blank på temaet.

Men jeg er ingen fagperson innen psykiatri, så jeg kan veldig godt ta feil på et så lite grunnlag som du viser her.

Om jeg tar feil med henhold til spiseforstyrrelsen, så klarer jeg likevel ikke helt å følge tankerekken din. Beklager.

"Konflikten" mellom pasienter med ulike former for spiseforstyrrelser trodde jeg var et velkjent fenomen. De ulike formene for spiseforstyrrelser har en noe ulik "aura" på psykiatriske avdelinger.

Hva var problemstillingen for hovedoppgaven din? Jeg er litt overrasket over at du ikke i større grad forstår hva trrrish snakker om i sitt innlegg, selv om hun kunne ha valgt en bedre måte både å forholde seg til og fremstille problemet.

[Gjest Victoria81]

Når sa jeg at anorektikere ser ned på meg?

Oppmerksomhet? Jeg ville sjekke om de brydde seg, men det gjorde de ikke. Og jeg ble provosert. Mine venner skjønner meg veldig godt på det området.

Jeg vil ikke ha oppmerksomhet, jeg vil vekk fra plassen, ikke være innlagt, ikke ha noe med psykiatrien og gjøre. Jeg vil ta min litium og lamictal (mot bipolar lidelse) og leve et vanlig normalt liv med jobb og venner og cafèbesøk. Jeg har ikke hatt NOEN sf-tendenser på flere ÅR, men når jeg får det så tett innpå meg og har fått det i flere mnd, DA ser jeg det kommer tilbake og jeg vil bare vekk fra denne avdelingen.

Å si at jeg vil ha oppmerksomhet er veldig sårende og viser at du ikke skjønner.

Jeg sa til min behandler for et år siden at jeg ville vekk fra psykiatrien...

I dag har jeg ingen behandler, fordi han mente på at jeg ville jo absolutt "ville vekk fra psykiatrien". Da skulle jeg jammen meg få det som jeg ville også....

Var på møte i dag, og ble mer nedenfor av det...

For det første hvis man skulle være tvanginnlagt på en slik avdeling måtte man ha en bmi på 14 - 15 ellers kom jeg antageligvis ikke under tvang...

For det andre hadde jeg også sagt for to år siden at jeg ville være medisinfri.Jeg fikk det som jeg ville og har fungert medisinfritt i to år nå...Men da jeg forklarte at jeg ville ha tilbake medisinene mine, sa behandleren min... Du fikk det som du ville at du ville prøve uten medisiner.Da får du prøve deg uten også... Ikke ombestemme deg. Han virket irritert når han sa det...

Kanskje din BMI kan være et argument som du kan konfrontere dine behandlere med at du ikke passer inn der. Hva med å klage til kontroll kommunisjonen eller å spørre å bytte avdeling siden du blir lett påvirket av de tynne anorektiske jentene...

[favn]

"Konflikten" mellom pasienter med ulike former for spiseforstyrrelser trodde jeg var et velkjent fenomen. De ulike formene for spiseforstyrrelser har en noe ulik "aura" på psykiatriske avdelinger.

Hva var problemstillingen for hovedoppgaven din? Jeg er litt overrasket over at du ikke i større grad forstår hva trrrish snakker om i sitt innlegg, selv om hun kunne ha valgt en bedre måte både å forholde seg til og fremstille problemet.

'De ulike formene for spiseforstyrrelser har en noe ulik "aura" på psykiatriske avdelinger.'

Forklare?

[cecily]

"Konflikten" mellom pasienter med ulike former for spiseforstyrrelser trodde jeg var et velkjent fenomen. De ulike formene for spiseforstyrrelser har en noe ulik "aura" på psykiatriske avdelinger.

Hva var problemstillingen for hovedoppgaven din? Jeg er litt overrasket over at du ikke i større grad forstår hva trrrish snakker om i sitt innlegg, selv om hun kunne ha valgt en bedre måte både å forholde seg til og fremstille problemet.

Hovedoppgaven min er ikke skrevet utifra et rent psyikatrisk perspektiv, og jeg sier jo at jeg ikke er en fagperson innen psykiatri.

Problemstillingen min vil jeg ikke fortelle her, for det vil kunne være svært avslørende for meg.

Jeg har likevel fått med meg såpass av psykiatri at jeg vet at det er et minefelt, der all argumentasjon kan vris på til ens egen fordel. Derfor trekker jeg meg ut av denne diskusjonen.

Jeg beklager om noen følte seg tråkket på, det var ikke min intensjon.

[Gjest trrrish]

Jeg sa til min behandler for et år siden at jeg ville vekk fra psykiatrien...

I dag har jeg ingen behandler, fordi han mente på at jeg ville jo absolutt "ville vekk fra psykiatrien". Da skulle jeg jammen meg få det som jeg ville også....

Var på møte i dag, og ble mer nedenfor av det...

For det første hvis man skulle være tvanginnlagt på en slik avdeling måtte man ha en bmi på 14 - 15 ellers kom jeg antageligvis ikke under tvang...

For det andre hadde jeg også sagt for to år siden at jeg ville være medisinfri.Jeg fikk det som jeg ville og har fungert medisinfritt i to år nå...Men da jeg forklarte at jeg ville ha tilbake medisinene mine, sa behandleren min... Du fikk det som du ville at du ville prøve uten medisiner.Da får du prøve deg uten også... Ikke ombestemme deg. Han virket irritert når han sa det...

Kanskje din BMI kan være et argument som du kan konfrontere dine behandlere med at du ikke passer inn der. Hva med å klage til kontroll kommunisjonen eller å spørre å bytte avdeling siden du blir lett påvirket av de tynne anorektiske jentene...

Hæ? hva har bmi med saken å gjøre? de fleste på denne avd har ikke spiseforstyrrelser og alle slags kropper er her. Og spisegruppa er frivillig og ingen er så tynne at det er fare for livet eller noe. Men har ordnet opp i alt dette nå og alle kan bare glemme dette innlegget, for har ordnet alt.

[Gjest Victoria81]

Hæ? hva har bmi med saken å gjøre? de fleste på denne avd har ikke spiseforstyrrelser og alle slags kropper er her. Og spisegruppa er frivillig og ingen er så tynne at det er fare for livet eller noe. Men har ordnet opp i alt dette nå og alle kan bare glemme dette innlegget, for har ordnet alt.

Hæ? Jeg må jo spørre siden du sier at det er en spisegruppe på avdelingen.Da kunne jeg forståat det var en egen avdeling med folk som slet med denne problematikken...

Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener.I det ene øyeblikket sier du t dem er tynne, og i neste øyeblikk så sier du at det er ingen tynne folk der.Hva er det du egentlig mener?

Ellers er det fint at du har ordnet opp i dette... Hvordan klarte du det?

[Dory]

Heisan trrish!

Ville bare si at jeg skjønner hvorfor du er lei deg.

Jeg har ikke så mye peil. på SF, men jeg skjønner veldig godt at dette er vanskelig.

Jeg sliten med tavnstanker. Og blir faktisk værre de gangene jeg er på møte med andrer med tvang. For da hører jeg hva de sier, og får av og til de tankene jeg også. Så jeg "lærer" på en måte av de.

Håper ikke dette innlegget ble kejmpe teit.

Men ville aallefall si at jeg synes det er kjempe bra at det har ordnet seg. Og håper du får den hjelpen du trenger videre for å bli frisk/bedre.

Stor klem fra meg,

[frosken]

Hovedoppgaven min er ikke skrevet utifra et rent psyikatrisk perspektiv, og jeg sier jo at jeg ikke er en fagperson innen psykiatri.

Problemstillingen min vil jeg ikke fortelle her, for det vil kunne være svært avslørende for meg.

Jeg har likevel fått med meg såpass av psykiatri at jeg vet at det er et minefelt, der all argumentasjon kan vris på til ens egen fordel. Derfor trekker jeg meg ut av denne diskusjonen.

Jeg beklager om noen følte seg tråkket på, det var ikke min intensjon.

Hei!

Jeg var seriøst interessert i hva slags innfallsvinkel du hadde til temaet i hovedoppgaven din, men jeg skjønner at du ved å si for mye om det kan avsløre din egen identitet.

Dersom du ikke vil diskutere mer, så er det selvfølgelig greit, men jeg lurer på hva du sikter til med "Jeg har likevel fått med meg såpass av psykiatri at jeg vet at det er et minefelt, der all argumentasjon kan vris på til ens egen fordel". Var det noe jeg skrev som "irriterte" (finner ikke noe bedre ord i farten) deg?

(Jeg la forøvrig merke til at du hele tiden har påpekt at du ikke anser deg som en fagperson på feltet, og synes det er ryddig av deg :-) )

[Gjest trrrish]

Hæ? Jeg må jo spørre siden du sier at det er en spisegruppe på avdelingen.Da kunne jeg forståat det var en egen avdeling med folk som slet med denne problematikken...

Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener.I det ene øyeblikket sier du t dem er tynne, og i neste øyeblikk så sier du at det er ingen tynne folk der.Hva er det du egentlig mener?

Ellers er det fint at du har ordnet opp i dette... Hvordan klarte du det?

De går an å være tynn uten at det er fare for livet... Hadde det vært det, hadde de blitt sendt til et somatisk sykehus. Og jeg er ikke der for spiseforstyrrelser, men for depresjon

Uansett er alt ordna nå,

[Gjest Victoria81]

De går an å være tynn uten at det er fare for livet... Hadde det vært det, hadde de blitt sendt til et somatisk sykehus. Og jeg er ikke der for spiseforstyrrelser, men for depresjon

Uansett er alt ordna nå,

Ja, det går ann å være tynn uten å være til fare for livet, men det er jo litt snodig at det er noen av disse tynne jentene på avdelingen som du er/var på svimte av slik at pleierne måtte bære dem til sengs...

Har hørt selv at jeg sliter, men jeg har aldri besvimt i den forstand...

Uansett får du ha lykke til videre med behandlingsopplegget!

[Gjest trrrish]

Ja, det går ann å være tynn uten å være til fare for livet, men det er jo litt snodig at det er noen av disse tynne jentene på avdelingen som du er/var på svimte av slik at pleierne måtte bære dem til sengs...

Har hørt selv at jeg sliter, men jeg har aldri besvimt i den forstand...

Uansett får du ha lykke til videre med behandlingsopplegget!

Enig helt merkelig den stadig besviminga. Men hun har slitt i tolv år. Kroppen er vel rimelig ødelagt innvendig selv om hun ser bra ut utvendig

Er ei der som er myye tynnere, men hun står på beina uten problemer. Så er nok ikke alltid bare vekta det står på.

[cecily]

Hei!

Jeg var seriøst interessert i hva slags innfallsvinkel du hadde til temaet i hovedoppgaven din, men jeg skjønner at du ved å si for mye om det kan avsløre din egen identitet.

Dersom du ikke vil diskutere mer, så er det selvfølgelig greit, men jeg lurer på hva du sikter til med "Jeg har likevel fått med meg såpass av psykiatri at jeg vet at det er et minefelt, der all argumentasjon kan vris på til ens egen fordel". Var det noe jeg skrev som "irriterte" (finner ikke noe bedre ord i farten) deg?

(Jeg la forøvrig merke til at du hele tiden har påpekt at du ikke anser deg som en fagperson på feltet, og synes det er ryddig av deg :-) )

Neida frosken, jeg ble ikke irritert av innlegget ditt, men det minnet meg på at det er mange flere enn meg som kan mye mer om temaet enn meg.

Oppgaven dreiet seg om spiseforstyrrelser og taktil stimulering.

Grunnen til at jeg trakk meg ut var at jeg kunne komme til å si noe som såret noen, eller det har jeg vel allerede gjort. Psykiatri er vanskelig, og ofte uten fasitsvar.

[frosken]

Neida frosken, jeg ble ikke irritert av innlegget ditt, men det minnet meg på at det er mange flere enn meg som kan mye mer om temaet enn meg.

Oppgaven dreiet seg om spiseforstyrrelser og taktil stimulering.

Grunnen til at jeg trakk meg ut var at jeg kunne komme til å si noe som såret noen, eller det har jeg vel allerede gjort. Psykiatri er vanskelig, og ofte uten fasitsvar.

Ok:-)

Spiseforstyrrelsesfeltet er etter min oppfatning egnet for tematisering fra mange ulike innfallsvinkler og er kanskje et enda større minefelt enn andre deler av psykiatrien (noe av det samme kan man vel si om personlighetsforstyrrelsene). Sannsynligvis er det andre faggrupper enn psykologer og psykiatere som også har gode forutsetninger for å analysere fenomenet.

Og man tråkker fort noen på tærne dersom man uttaler seg for fritt.