psykisk syke foreldre &omsorgsevne

[Gjest losp]

Hvilke miniumskriterier/minstekrav er det for at foreldre med psykiatrisk bakgrunn,dog normaltfungerende(arbeider&studerer) finns det for at foeldrene skal få den daglige omsorgen for barna sine?De som spør er et samboerpar med felles barn på 1,5 år.Har fått beskjed fra barnevernet at vi må skerpe oss skal vi få beholde barnet vårt og det både engster&uroer oss veldig.Jeg ammer fremdeles men det ser ikke ut som at det veier noe tungt.Både fastlegen min,helsesøster samt familien til samboeren min oppfordrer meg til å slutte å amme slik at jeg kan begynne med medisineringen igen(seroxat 40 mg+sobril 10 mg).Jeg føler meg friskere enn noensinne og jeg har faktisk kLart å fullføre en eksamen nå på universitetsnivå med middels resultat noe jeg er ganske fornøyd med.Likevel mener de fleste i min omgangskrets at jeg er veldig ustabil???noe jeg avfeier som misunnelse fordi jeg besto eksamen.Alle har en konsekvent neg. holdning til meg og mitt selvom jeg prøver å gjøre noe aktivt med livet mitt.Jeg akter nemlig ikke å sitte uføretygdet resten av mitt liv.Jeg hadde fullført psykologi grunnfag+forberedende før jeg ble lagt inn på psykiatrisk sykehus.Det tok 3 år før jeg klarte å gjennoppta studiene mine.Familien til samboerem min har svært neg. holdning mot studiene,fordi:"det er bedre å jobbe for å beholde bakkekontakten!" for å sitere en av utsagnene deres.Samboeren min klarer å jobbe fulltid til tross for at han har en alvorlig personlighetsforstyrrelse,tar medisiner.Har vært innen psykiarien i 10 år.Barna vår går i barnehage,fulltid.Det er samlivet heller enn sykdommen vår som fører til problemer vil jeg si ,men det tror jeg ikke fagpersonene klarer å innse det.De har en tendens til å sykeliggjøre alt det som er normalt for andre.Det er ikke vannskjøtsel,forsømmelse som ligger bak meldingen til barnevernet men det at vi ike klare å skjerme barne våre for våre ustabile perioder.Fjor vår ble samboeren min lagt inn hele 6 ganger i løpet av 2 måneders periode,da de ansvarlige fagpersonene sendte bekymringsmelding til hjepetjenesten pga,samboerens nedsatte omsorgsevne.Nå er de også i tvil om jeg er god nok mor for barna mine til tross for at det var engangstilfelle at jeg ble lagt inn 4 år siden,at jeg ikke har tatt medisin på over 3 år eller annen form for bahandling,og at jeg har en helt annen livssituasjon enn det som var tilfelle før jeg ble gravid.Jeg har faktisk begynt å angre at jeg i utgangspunktet søkte sk."hjelp",noe jeg føler jeg aldri har fått fordi jeg ikke fikk snakke med psykolog slik jeg ville.Det eneste forandringen før og etter innlegelsen er at jeg har blitt stigmatisert for resten av mitt liv+diskriminert til de grader.Er det i det hele tatt mulig å bli kvitt slik"stempling",dvs.vil det alltid stå i papirene mine om min psykiatriske bakgrunn,også når jeg søker på jobb?Hvem er det som har rett til å vite om min psykisk lidelse?Jeg blir tatt for useriøst når jeg tar opp slike problemformuleringer blandt fagfolk.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det finnes ingen objektive kriterier i form av diagnoser eller skjemaer som avgjør om omsorgen for barna er tilstrekkelig eller ikke. Det er heller ikke avgjørende om en er i arbeid eller går på skole.

Om det er sykdom eller samlivsvansker som er årsaken til barnas problemer, er heller ikke viktig. Det er den faktiske omsorgen, det barna opplever, som er viktig. årsaken er av underordnet betydning.

Personlig synes jeg at emosjonell ustabilitet slik en ser det ved borderline, er den psykiske lidelsen ved siden av antisosialitet som er minst forenelig med omsorg for barn.

PS. Det re intet i veien for at du kan bruke seroxat selv om du ammer. DS.