Bør dette taes alvorlig?

[Gjest amandase]

En i familien har psykiske problemer, han bor 45 mil unna. Han har mye tvangshandlinger og skader seg selv en del (men jeg tror ikke det er så mye som han selv vil ha det til). Han har vært til psykolog for en del år siden uten at det hjalp så mye. I fjor brukte han også noe antideprissiva (jeg maste på at han måtte spørre legen sin) men nå sa han at han hadde sluttet med det. Tror ikke han har viljestyrke nok til å komme ut av problemene. Jeg har sagt han bør snakke med lege og få psykolog igjen, da sier han "ja kanskje", men gjør allikevel ikke noe mer. Er det da ikke noe vi kan gjøre?

Et problem for meg er at han ringer ofte men han legger på før jeg rekker å ta ham. Han har også ofte av telefonen.En dag ringte ham og la bare på etter å bare å ha sagt hei. På mobilen sin har han skrevet "selvmord" på steder der hvor man skriver namn til faste telefonnummer.

Jeg begynner å bli sliten av dette men føler det er så lite jeg kan gjøre. Familien min har gitt ham litt opp liksom, mens han suller alene for seg selv, slår seg selv og er helt uten noe hjelp fra det offentlige. Gir man bare opp sånne? Jeg er redd for ham og glad i ham. Vil jo gjerne hjelpe. Jeg kommer fra en ressursterk familie men ingen gjør noe særlig for ham, de sier det er ikke så mye å gjøre. Trenger derfor noen gode råd før jeg blir nedfor selv av dette.

.

[marlenexxx27]

han ringer, sier hei og legger så på?! det er jo en form for psykisk terror du ikke bør finne deg i! ingen har lov til å oppføre seg sånn ovenfor andre, uansett hvor fælt de har det. du må jo bli innmari nervøs av sånt. du har prøvd å hjelpe han, men han vil/makter ikke å gjøre noe konstruktivt for seg selv.

selvfølgelig er dette en alvorlig situasjon. mannen har åpenbart store problemer. men hva kan du egentlig gjøre?? han klarer ikke å følge opp gode råd fra deg. det er jo greit. du har prøvd å være der for han, men når han bare driver med telefonterror og ellers bare syter og klager, så virker det som at han egentlig bare misbruker deg. å være der for andre betyr ikke at man må finne seg i alt fra dem...

[msna]

Går det ikke an å overlate dette tilfellet til det offentlige? Ta kontakt med f.eks. fastlegen hans eller andre du vet han har hatt kontakt med. Det er lite du kan gjøre med tanke på behandling og tiltak.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ta det alvorlig en eneste gang til.

Skriv til han og si at dersom han ønsker kontakt, får han gjøre det på en korrekt måte.

Dersom han ikke svarer adekvat på dette, skal du legge dette fra deg.

Han må ta ansvar for seg selv.

[frosken]

Jeg synes du skal snakke ordenlig med ham om hvordan du opplever dette. Si at du bryr deg om han, men at du ikke kan ha en relasjon som inneholder så mange "uklare momenter" som det som forekommer nå.

Ser at flere vel sier at du bare skal slutte å bry deg. Jeg synes dette avhenger av hva du selv egentlig ønsker. Forsøk å finne ut av om det finnes en måte å ha kontakt på som ikke blir belastende for deg i en grad du ikke synes er meningsfylt. Du har ikke ansvar for å holde ham i livet, så hvis han ikke klarer å slutte å manipulere så har du ingen moralsk plikt til å forsøke å ta vare på ham. Men kanskje har dere en form for kontakt som også kunne gi deg litt dersom han kunne slutte å be om oppmerksomhet på fordekte måter.

Prøv å snakke med ham - evt. skrive brev slik nhd foreslår.