Om viljestyrke...

[Orio]

Har fulgt debatten som har gått her, om trøstespising og viljestyrke.

Hva legger vi i begrepet "viljestyrke"? Er det bare vilje og evne til å "ta seg sammen"? En løsning mange har erfart at ikke fungerer i lengden, det er ikke nok å bestemme seg for å slutte.

(Jeg vil til og med komme med den påstanden at det kan være vanskeligere å slutte å trøstespise enn å slutte å røyke. Røyken går det fint an å leve uten, mat må du ha.)

Jeg oppfatter slett ikke "viljestyrke" det samme som evne til å "ta seg sammen". Å "ta seg sammen" kan tvert i mot være en måte å videreføre problemet på. En sier til seg selv, "nei, nå må jeg ta meg sammen", og starter friskt mandag morgen. Og så kommer onsdag kveld, en er sliten og trøtt, men klarer ikke å slappe av. Og en tyr til sjokoloade og overspising for å roe ned. Samvittigheten blir igjen kullsvart, men lar seg blidgjøre av et løfte om å "ta seg sammen" igjen, en forklaring, "det har vært en strevsom uke". I morgen skal jeg bare spise sunt. Salat til lunsj, ingen utskeielser.

Og sånn fortsetter det, i en evig runddans. Da synes jeg snakket om "viljestyrke" bare bidrar til å holde problemet ved like.

Et annet syn på "viljestyrke" er at det er en vilje til å gå inn i problemet, til å innse at det en har drevet med i flere år ikke fungerer. Og neppe vil gjøre det i årene fremover.

Da er "viljestyrke" noe en bruker til å se inn i seg selv, til å prøve å gjenkjenne sine atferdsmønstre, se hvilke behov som dekkes av trøstespisingen. Det kan være tungt, å innrømme undertrykte behov, behov som kanskje ikke har fått gjøre seg til kjenne på mange år.

Og så kommer jo problemet med å finne andre, bedre måter å dekke behovene på.

Det er hardt arbeid. Viljestyrke er helt klart nødvendig for ikke å gi opp underveis.

Bare en liten ting til slutt. En enkel måte å bruke viljestyrke på i forhold til overvekt, er rett og slett å gjøre det til en vane å gå tur.

[frosken]

Bra innlegg:-) Tenker ganske likt som deg rundt dette temaet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Viljestyrken oppfatter jeg som en av komponentene i det mer omfattende begrepet egostyrke (som godt kunn ekalles modenhet eller voksenhet).

Med viljestyrke mener jeg evnen til å utsette behovstilfredsstillelse for å oppnå en fordel.

Dette kan være elitesoldatens evne til å tåle "helvetesuken" for å bli opptatt i troppen.

Det kan være den røykende kvinnes evne til å avstå fra røyking i svangerskapet for å beskytte barnet mot alvorlig helseskade.

Det kan være studentens evne til å velge ubetalte studier, lesing og eksamen fremfor lønnet arbeid for å oppnå et mer interssant og bedre lønnet arbeid i fremtiden.

Det kan være familien som velger å nedbetale et alt for høyt lån fremfor sydentur.

osv osv

Min erfaring er at dette er den aller viktigste egenskap hva gjelder å forutsi hvem som får det til i livet og ikke.

[PieLill]

Deler mange av dine tanker.

Her er litt jeg drøste om dette om det skulle være av interesse.

http://www.doktoronline.no/section/nosection?action=gotomsg&left=%2Fforum%2F5%2F519.ipg%3Fview%3Dthread%26thread%3D2350879&right=%2Fforum%2Fbin%2Fshow.wa%3Fmsgid%3D2350879

Hva som krever mest viljestyrke, å gå tur hver dag eller avstå fra en sjokolade kommer vel veldig an på hvem det gjelder. ;-)

[Motiva]

Viljestyrken oppfatter jeg som en av komponentene i det mer omfattende begrepet egostyrke (som godt kunn ekalles modenhet eller voksenhet).

Med viljestyrke mener jeg evnen til å utsette behovstilfredsstillelse for å oppnå en fordel.

Dette kan være elitesoldatens evne til å tåle "helvetesuken" for å bli opptatt i troppen.

Det kan være den røykende kvinnes evne til å avstå fra røyking i svangerskapet for å beskytte barnet mot alvorlig helseskade.

Det kan være studentens evne til å velge ubetalte studier, lesing og eksamen fremfor lønnet arbeid for å oppnå et mer interssant og bedre lønnet arbeid i fremtiden.

Det kan være familien som velger å nedbetale et alt for høyt lån fremfor sydentur.

osv osv

Min erfaring er at dette er den aller viktigste egenskap hva gjelder å forutsi hvem som får det til i livet og ikke.

Vil det si at hvis man er dypt deprimert og ikke klarer å "ta seg sammen", så er man umoden? Eller man mangler evnen til å utsette behovstilfredstillelse?

Hvis man opplever depresjonen som lammende, er det fordi man mangler viljestyrke?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vil det si at hvis man er dypt deprimert og ikke klarer å "ta seg sammen", så er man umoden? Eller man mangler evnen til å utsette behovstilfredstillelse?

Hvis man opplever depresjonen som lammende, er det fordi man mangler viljestyrke?

Under dyp depresjon endrer selvsagt "grunnpersonligheten" seg. Men selv hos ganske alvorlig deprimerte ser en klart forskjell på egostyrkefunksjonene.

[favn]

Viljestyrken oppfatter jeg som en av komponentene i det mer omfattende begrepet egostyrke (som godt kunn ekalles modenhet eller voksenhet).

Med viljestyrke mener jeg evnen til å utsette behovstilfredsstillelse for å oppnå en fordel.

Dette kan være elitesoldatens evne til å tåle "helvetesuken" for å bli opptatt i troppen.

Det kan være den røykende kvinnes evne til å avstå fra røyking i svangerskapet for å beskytte barnet mot alvorlig helseskade.

Det kan være studentens evne til å velge ubetalte studier, lesing og eksamen fremfor lønnet arbeid for å oppnå et mer interssant og bedre lønnet arbeid i fremtiden.

Det kan være familien som velger å nedbetale et alt for høyt lån fremfor sydentur.

osv osv

Min erfaring er at dette er den aller viktigste egenskap hva gjelder å forutsi hvem som får det til i livet og ikke.

Ja!

Vilje er en 'kraft' knyttet til fornuften og som på et vis trigger og organiserer våre handlinger mot et mer eller mindre uttalt mål. Man har en hensikt eller et (vagt) mål og bestemmer seg for å handle i tråd med ens hensikter.

Med det blir vilje noe som står i et motsetningsforhold til uforsettlige, driftsstyrte tilbøyeligheter.

Viljen er med andre ord knyttet til at vi er autonome, dvs løfter oss selv og befrir oss fra å være determinerte.

Viljestyrke forstår jeg simpelthen ganske bokstavelig, at ens vilje er mer eller mindre sterk - kanskje alt etter hva man er underlagt og hva man ønsker å oppnå.

[Orio]

Deler mange av dine tanker.

Her er litt jeg drøste om dette om det skulle være av interesse.

http://www.doktoronline.no/section/nosection?action=gotomsg&left=%2Fforum%2F5%2F519.ipg%3Fview%3Dthread%26thread%3D2350879&right=%2Fforum%2Fbin%2Fshow.wa%3Fmsgid%3D2350879

Hva som krever mest viljestyrke, å gå tur hver dag eller avstå fra en sjokolade kommer vel veldig an på hvem det gjelder. ;-)

Det kommer nok en del an på hvor sterk og hyppig trangen til sjokolade er. Gå tur kan du gjøre en gang, og så er du ferdig med det for den dagen. Trangen til sjokolade kan du være nødt til å kjempe med hele dagen. Det var egentlig den forskjellen jeg ville ha frem. Det er ofte lettere å gjøre noe, enn å la være å gjøre noe.

[PieLill]

Det kommer nok en del an på hvor sterk og hyppig trangen til sjokolade er. Gå tur kan du gjøre en gang, og så er du ferdig med det for den dagen. Trangen til sjokolade kan du være nødt til å kjempe med hele dagen. Det var egentlig den forskjellen jeg ville ha frem. Det er ofte lettere å gjøre noe, enn å la være å gjøre noe.

Hvor lett det er å gå tur kommer vel an på hvor sterk motviljen er og hvor svakt inisiativet er.

Tror hva som er enkelt og krevende er høyst individuelt.

mvh

[frosken]

Hvor lett det er å gå tur kommer vel an på hvor sterk motviljen er og hvor svakt inisiativet er.

Tror hva som er enkelt og krevende er høyst individuelt.

mvh

Hvis både kraft og motkraft er svært sterk, så blir det kraftig stillstand:-)

Det går an å se på både det å gjøre noe og det å la være å gjøre noe, som "aktive" handlinger.

Litt vanskelig å forklare hvorfor jeg begynte å tenke på dette ut i fra det du skrev, men utgangspunktet var at jeg er enig i at det er helt individuelt både hva som tiltrekker eller vekker motstand, samt styrken i hhv tiltrekningen og motstanden.

Det som er lett for en kan være uoverstigelig for en annen og omvendt.

Jeg synes forøvrig det er uhyre lett å sitte ved pc'en når jeg har andre ting jeg burde ha gjort. Jo mer jeg burde ha gjort, jo lettere finner jeg det å bruke tastaturet...*s*

[Orio]

Viljestyrken oppfatter jeg som en av komponentene i det mer omfattende begrepet egostyrke (som godt kunn ekalles modenhet eller voksenhet).

Med viljestyrke mener jeg evnen til å utsette behovstilfredsstillelse for å oppnå en fordel.

Dette kan være elitesoldatens evne til å tåle "helvetesuken" for å bli opptatt i troppen.

Det kan være den røykende kvinnes evne til å avstå fra røyking i svangerskapet for å beskytte barnet mot alvorlig helseskade.

Det kan være studentens evne til å velge ubetalte studier, lesing og eksamen fremfor lønnet arbeid for å oppnå et mer interssant og bedre lønnet arbeid i fremtiden.

Det kan være familien som velger å nedbetale et alt for høyt lån fremfor sydentur.

osv osv

Min erfaring er at dette er den aller viktigste egenskap hva gjelder å forutsi hvem som får det til i livet og ikke.

Hva med en som sliter med overvekt pga tvangsspising/trøstespising? Oppfatter du det som mangel på viljestyrke? Eller kan viljestyrken i et slikt tilfelle komme til syne i vilje til å prøve å finne en løsning, prøve nye ting for å komme ut av problemene? Eller er det en grunnleggende mangel på viljestyrke som er bakgrunn for problemet?

En annen ting, hva er egostyrke?

[Orio]

Hvor lett det er å gå tur kommer vel an på hvor sterk motviljen er og hvor svakt inisiativet er.

Tror hva som er enkelt og krevende er høyst individuelt.

mvh

Kommer selvfølgelig helt an på den enkelte hva som er vanskelig/lett.

Det jeg prøvde å si er at det ofte er lettere å gjøre noe aktivt enn bare å la være å gjøre noe.

Som eksempelet med sjokolade og turgåing. Hvis vi går ut fra at begge deler er like vanskelig for den det gjelder, vil det allikevel være lettere å gå en tur hver dag enn å motstå trangen til å spise sjokolade hele dagen. Du kan gå en tur, og når du er hjemme er du ferdig med det for dagen. Men hvis du får lyst på sjokolade klokka tolv, og klarer å la være å spise en, er det langt fra sikkert at du er ferdig med det for dagen.

[Orio]

Hvis både kraft og motkraft er svært sterk, så blir det kraftig stillstand:-)

Det går an å se på både det å gjøre noe og det å la være å gjøre noe, som "aktive" handlinger.

Litt vanskelig å forklare hvorfor jeg begynte å tenke på dette ut i fra det du skrev, men utgangspunktet var at jeg er enig i at det er helt individuelt både hva som tiltrekker eller vekker motstand, samt styrken i hhv tiltrekningen og motstanden.

Det som er lett for en kan være uoverstigelig for en annen og omvendt.

Jeg synes forøvrig det er uhyre lett å sitte ved pc'en når jeg har andre ting jeg burde ha gjort. Jo mer jeg burde ha gjort, jo lettere finner jeg det å bruke tastaturet...*s*

Kan du forstå det? Har tusen ting jeg skulle ha gjort, men her sitter jeg altså. :-)

[PieLill]

Kommer selvfølgelig helt an på den enkelte hva som er vanskelig/lett.

Det jeg prøvde å si er at det ofte er lettere å gjøre noe aktivt enn bare å la være å gjøre noe.

Som eksempelet med sjokolade og turgåing. Hvis vi går ut fra at begge deler er like vanskelig for den det gjelder, vil det allikevel være lettere å gå en tur hver dag enn å motstå trangen til å spise sjokolade hele dagen. Du kan gå en tur, og når du er hjemme er du ferdig med det for dagen. Men hvis du får lyst på sjokolade klokka tolv, og klarer å la være å spise en, er det langt fra sikkert at du er ferdig med det for dagen.

Vet du hvor vanskelig det kan være å få gjort noe som kan utsettes? ;-)

Tror nok dette er høyst individuelt.

mvh

[Orio]

Vet du hvor vanskelig det kan være å få gjort noe som kan utsettes? ;-)

Tror nok dette er høyst individuelt.

mvh

Er ganske flink til å utsette ting selv også. For å være ærlig hadde jeg ikke tenkt på den siden av saken.

*bøyer meg i støvet*

[Gjest sussilei]

Viljestyrken oppfatter jeg som en av komponentene i det mer omfattende begrepet egostyrke (som godt kunn ekalles modenhet eller voksenhet).

Med viljestyrke mener jeg evnen til å utsette behovstilfredsstillelse for å oppnå en fordel.

Dette kan være elitesoldatens evne til å tåle "helvetesuken" for å bli opptatt i troppen.

Det kan være den røykende kvinnes evne til å avstå fra røyking i svangerskapet for å beskytte barnet mot alvorlig helseskade.

Det kan være studentens evne til å velge ubetalte studier, lesing og eksamen fremfor lønnet arbeid for å oppnå et mer interssant og bedre lønnet arbeid i fremtiden.

Det kan være familien som velger å nedbetale et alt for høyt lån fremfor sydentur.

osv osv

Min erfaring er at dette er den aller viktigste egenskap hva gjelder å forutsi hvem som får det til i livet og ikke.

Men hva med den som prioriterer studier og huslån, men ikke får til å slanke seg ? Eller generelt mennesker som får til det meste i livet, bortsett fra en enkelt ting ? Hva med karrierepappan som bruker enorm "egostyrke" på jobb, men ingenting for å holde familiien sin i hop ?

Hva sier det om den enkeltes egostyrke ?

Er egostyrke noe man har - enten på alle områder eller ingen ?

Det stemmer dårlig med hvordan ting ser ut her i verden.

Og hva bestemmer egentlig en persons egostyrke, hvilke faktorer spiller inn ?