NHD - holdning på dette forumet

[Cilien]

Hei!

Er er inne ofte og leser selvfølgelig alt du skriver, siden du er fagperson her inne. Det jeg reagerer på er at du veldig ofte svarer med at "du kan bestemme selv", "ta ansvar for deg selv" og lignende formuleringer. Jeg er helt enig i det du skriver, faktisk, men jeg tror kanskje disse utsagnene ikke er lette å få før en har gått i terapi en stund, elelr har fått karret seg opp av det verste. Du svarer ofte også ganske kort når du skriver dette, og da blir det ofte seendes ut som om du er ganske arrogant eller ufølsom. Der er vel noenlunde klart at mennesker som er i psykiske ubalanse ikke alltid klarer å tenke rasjonelle tanker og gjøre det rette - da ville de vel knapt være syke i utgangspunktet? Husk at de som skriver inn her er like sårbare som de du møter ansikt til ansikt, ja kanskje mer, fordi de ikke får med seg kroppspråk, mimikk osv. Utsagnet "siden du ikke har noe annet å gjøre" som kom til *sint* var jo også noe uheldig, det tråkker midt i vår følelse av å ikke være til nytte og bare sitte hjemme og "ikke gjøre noe, bare ha en sykdom som ikke ses utenpå.

Ellers - tusen takk for strålede veiledning når det gjelder medisinering og andre, kanskje mer saklige og håndfaste problemstillinger.

[Gjest Timari]

jeg er helt enig med deg Cilien. Jeg mener at man må trå mer varsomt når man ikke kan se personene foran seg og ikke aner noe om hvilken situasjon eller bakgrunn personene bak nicket befinner seg i.Dessuten så kan personene rett og slett ordlegge seg feil i et innlegg så det blir tolket som om at de feks ønsker å sultestreike, men om man feks hadde snakket med dem så hadde man skjønt at situasjonen var mer kompleks.

Kom til å tenke på en artikkel som psykolog Sissel Gran hadde i magasinet for noen år siden. Der hadde en ung mann skrevet inn og fortalt at han var overbevist om at han var stygg og hadde allerede brukt seks terapeuter som skulle overbevise ham om at han ikke var det. Sissel Gran svarte som så at "hvis jeg var din behandler så hadde jeg gitt deg en rystelse som å si": at "ja du er forferdelig stygg, jeg klarer nesten ikke å se på deg". etc. Denne type sjokkterapi skulle da få mannen til å innse at tankene hans var absurde

Tanken var god nok den men problemet hennes var at hun ikke hadde denne personen foran seg og ikke kunne vite om en slik "rystelse" ville føre frem eller når den ville det. Og i mellomtiden så kunne jo denne personen ha tatt livet av seg, pga det brutale svaret han fikk. Dessuten så var det jo mange andre personer som leste dette svaret og som også kunne tolke dette helt feil.

. Istedenfor å være så veldig bastante så synes jeg heller at man skal spørre personer en gang til hva de tenker og mener før man kommer med bastante konklusjoner.Vi har med svært sårbare mennesker å gjøre

[frosken]

jeg er helt enig med deg Cilien. Jeg mener at man må trå mer varsomt når man ikke kan se personene foran seg og ikke aner noe om hvilken situasjon eller bakgrunn personene bak nicket befinner seg i.Dessuten så kan personene rett og slett ordlegge seg feil i et innlegg så det blir tolket som om at de feks ønsker å sultestreike, men om man feks hadde snakket med dem så hadde man skjønt at situasjonen var mer kompleks.

Kom til å tenke på en artikkel som psykolog Sissel Gran hadde i magasinet for noen år siden. Der hadde en ung mann skrevet inn og fortalt at han var overbevist om at han var stygg og hadde allerede brukt seks terapeuter som skulle overbevise ham om at han ikke var det. Sissel Gran svarte som så at "hvis jeg var din behandler så hadde jeg gitt deg en rystelse som å si": at "ja du er forferdelig stygg, jeg klarer nesten ikke å se på deg". etc. Denne type sjokkterapi skulle da få mannen til å innse at tankene hans var absurde

Tanken var god nok den men problemet hennes var at hun ikke hadde denne personen foran seg og ikke kunne vite om en slik "rystelse" ville føre frem eller når den ville det. Og i mellomtiden så kunne jo denne personen ha tatt livet av seg, pga det brutale svaret han fikk. Dessuten så var det jo mange andre personer som leste dette svaret og som også kunne tolke dette helt feil.

. Istedenfor å være så veldig bastante så synes jeg heller at man skal spørre personer en gang til hva de tenker og mener før man kommer med bastante konklusjoner.Vi har med svært sårbare mennesker å gjøre

Mange er nok sårbare som du skriver, men kan man ikke fort komme til å nedvurdere sine medmennesker dersom man antar at de ikke tåler at andre er ærlige i sine reaksjoner på det de skriver?

Jeg synes man skal være direkte og ærlig, selv om det kan provosere en annen. Men slike kommentarer bør være skrevet med den hensikt å bidra med noe som kan virke positivt for den andre på lengre sikt.

[Gjest tjohooo]

Noen ganger er vel en kort og tilsynelatende "ufølsom" kommentar langt mer hjelpende enn side opp og side ned med sympati, det er det lille frøet som plantes i hodet og som virker positivt forstyrrende på alle de faststivnede tankemønstrene. Man ser det kanskje litt på måten en person skriver på om han/hun "trenger" en slik kommentar? Og ellers, hvis tråden er laaang av sympatierklæringer. Dessuten er vel NHD "ansatt" her for å komme med faglig ekspertise heller enn sympati først og fremst.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil bare bekrefte at jeg har lest ditt innlegg, og at jeg vil følge debatten.

Jeg kommer ikke til å kommentere den.

[Carwing]

Mange er nok sårbare som du skriver, men kan man ikke fort komme til å nedvurdere sine medmennesker dersom man antar at de ikke tåler at andre er ærlige i sine reaksjoner på det de skriver?

Jeg synes man skal være direkte og ærlig, selv om det kan provosere en annen. Men slike kommentarer bør være skrevet med den hensikt å bidra med noe som kan virke positivt for den andre på lengre sikt.

Kanskje det etter en tid er lett å glemme at en ikke kjenner de man snakker med her på DOL. Hvem tåler hva? De fleste tåler det meste, men vi vet ikke hvem som ikke tåler et tilsynelatende røft svar.

Jeg reagerer på nick som "sliter nå idag", "har det fælt nå idag" og andre lignende. De vekker overhode ikke empati hos meg, nesten bare det motsatte.

At noen har slike nick bør jeg vel tåle, og kanskje er det bare hos meg det utløser slike reaksjoner. Skulle den finnes hos andre også bør personen tenke over hvilke reaksjoner de utløser hos andre.

Mine holdninger på dette forumet!!!!

[Motiva]

Du beskriver akkurat det jeg opplever, godt at noen er flinkere enn meg til å sette ord på det:-)

Når man er langt nede og ikke eier livslyst eller håp for fremtiden, og alt føles meningsløst, da er det ikke så lett å vite selv hva som skal til for å få det bedre. Og jeg må innrømme at terskelen for å be om hjelp i RL blir mye høyere når jeg ser hva slags reaksjoner mange får her.

Dessuten virker det som om det er de som er flinkest til å ordlegge seg som får mest støtte her. De slipper ofte 'ta ansvar selv'-svar. Selv om de tilsynelatende sliter med samme problemer som andre.

[thinkerbell]

Jeg har vaert her inne i saa mange aar at jeg vaager aa paasta at jeg "kjenner" NHD (paa forumet).

Jeg nesten blitt glad i mannen! Han gir gode, saklige og vettuge raad. Og gudskjelov er han blant de her inne som faktisk kaller en spade for en spade. I perioder blir det vel mye koozing og klemzing. Vi er ikke laget av porselen, vi trenger ikke at noen tar paa oss med silkehansker.

AA kalle ham ufoelsom eller kald er helt feil, men jeg tror det er en fordel aa kjenne hans skrivemaate. En gang jeg var innlagt, svaert deprimert og lei av livet svarte han meg med et vakkert dikt. Slikt varmer meg.

Selvsagt er det stunder hvor jeg foeler et sterkt behov for aa vri hodet av ham,..men men..

[Dory]

Jeg har vaert her inne i saa mange aar at jeg vaager aa paasta at jeg "kjenner" NHD (paa forumet).

Jeg nesten blitt glad i mannen! Han gir gode, saklige og vettuge raad. Og gudskjelov er han blant de her inne som faktisk kaller en spade for en spade. I perioder blir det vel mye koozing og klemzing. Vi er ikke laget av porselen, vi trenger ikke at noen tar paa oss med silkehansker.

AA kalle ham ufoelsom eller kald er helt feil, men jeg tror det er en fordel aa kjenne hans skrivemaate. En gang jeg var innlagt, svaert deprimert og lei av livet svarte han meg med et vakkert dikt. Slikt varmer meg.

Selvsagt er det stunder hvor jeg foeler et sterkt behov for aa vri hodet av ham,..men men..

Jeg ville bare si meg enig med deg:)

Jeg beunderer NHD masse. Jeg er på en måte vant til disse "ta ansvar selv" svarene fra min psyk "i det virkelige liv". Han også svarte mye slik, og etterhvert lærte jeg meg dette mer og mer. Jeg vil påstå at jeg har blitt sterkere av dette.

Men for all del, skjønner at det ikke er lett, når ting er på sitt svarteste... Det er det heller ikke for meg!! Når jeg sa tilng til min psyk. Og så svarte han: Javel?? Og hva tenker du å gjøre om det?" Det sa han meeeget "likegyldig" Og jeg ble meget lei meg. Mern skjønte etterhvert at dette var nok bare for å få meg sterkere og tøffere! (Kanskje jeg er helt på bærtur her, men jeg føler det iallefall slik.)

De rundt meg her, er også veldig strenge mot meg. Står jeg og vasker hendende masse pga tvangstankene fpr jeg bare beskjed om å slutte. Og blir dradd fra vasken. Dette har gjort at jeg har blitt bedre.

Og så har NHD masse humor som jeg digger:)

Venlig hilsen,

[Gjest baremei]

Om det å skrive kort: I motsetning til de andre fagfolkene her inne på dol, som tar 100 kr linja(omtrent), svarer NHD gratis har jeg lagt merke til. Veldig positivt, synes nå jeg. Men han har vel en jobb utenom også, så jeg skjønner godt at han ikke orker skrive side opp og side ned. Korte svar er da bedre enn ingen svar? Og skriver han kort, rekker han å svare flere.

Bare en tanke fra

[Gjest Timari]

Mange er nok sårbare som du skriver, men kan man ikke fort komme til å nedvurdere sine medmennesker dersom man antar at de ikke tåler at andre er ærlige i sine reaksjoner på det de skriver?

Jeg synes man skal være direkte og ærlig, selv om det kan provosere en annen. Men slike kommentarer bør være skrevet med den hensikt å bidra med noe som kan virke positivt for den andre på lengre sikt.

Jeg er enig med deg i det at man kan komme til å nedvurdere sine medmennesker. Min tanke var ikke først og fremst at man skulle behandle folk med silkehansker men at visse røffe svar burde vært grundigere. At det kan tolkes veldig feil hvis man har tenkt til å være brutal i svaret sitt og det bare blir en linje som feks "ta deg sammen.Så hjelpesløs er du vel ikke" Jeg tviler ikke på at det er velment og at mange kanskje får et puff tilå gjøre noe. men jeg er også redd for at andre, som også innskriveren peker på ikke har kommet så langt i prosessen at de klarer å bruke det konstruktivt. Men jeg må legge til at jeg synes dette forumet er klart bedre enn feks angst forumet på Sol hvor man risikerer å ligge i gjørma og bare får svar fra likesinnede som gjerne vil begå selvmord sammen med deg.

det er dette med å finne en balanse da gitt

[cathlin]

Jeg kan bare snakke for meg selv. Det som hjelper og har hjulpet meg når jeg er langt nede er en en slags indre stemme i meg som dukker opp. Og den går omtrent slik som dette (med noen variasjoner): cathlin, nå må du SKJERPE deg! Dette kommer du INGEN vei med! DU kan ikke ligge der og gråte og syns synd på deg selv og trykke deg selv lengre ned nå! Tror du det hjelper? Ta deg sammen! Kom deg ut! Prøv å smil litt mer, prøvd å ta litt mer kontakt med andre, og først og fremst GJØR noe! Ta ansvar for deg selv! Du VET at du KAN! Ikke vært så depressiv og lukket! Ikke la angsten stoppe deg! Hvis du trenger hjelp og støtte - GÅ å skaff deg det! Det kommer ikke flyvende inn når du bare ligger. Du må UT og FINNE det selv! Forsøk å tro at andre vil deg godt! osv osv" Ofte tar det litt tid, før jeg innser dette, men når stemmen endelig kommer og løfter meg opp så har den UTROLIG god effekt. Det er det som hele tiden hjelper meg. Jeg vet at jeg kan og jeg vet at jeg skal, og jeg må klare det! Selv om det er en litt streng stemme, så gjør den veldig mye godt. -Fordi jeg vet at den har en GOD INTENSJON! Det er den vesentlige forskjellen fra stemmene som sier "Du er dum, du er håpløs osv". Jeg tror at hvis man forsøker å bestemme seg for å tro på de gode intensjonene ved "ta ansvar" så klarer man også å høre at det faktisk ligger veldig mye god tro i det og det styrker selvtillitten uansett hvor langt nede eller syk man er. Tro på at man kan hvis man vil. Alle kan hvis de vil. Eller, jeg vil - derfor kan jeg.

Det er mulig å støtte seg selv og tro på seg selv og backe seg selv opp! Jeg MÅ tro på meg selv! Og det hjelper! For meg er det helt essensielt.

[Gjest monumus]

Jeg er enig med deg i det at man kan komme til å nedvurdere sine medmennesker. Min tanke var ikke først og fremst at man skulle behandle folk med silkehansker men at visse røffe svar burde vært grundigere. At det kan tolkes veldig feil hvis man har tenkt til å være brutal i svaret sitt og det bare blir en linje som feks "ta deg sammen.Så hjelpesløs er du vel ikke" Jeg tviler ikke på at det er velment og at mange kanskje får et puff tilå gjøre noe. men jeg er også redd for at andre, som også innskriveren peker på ikke har kommet så langt i prosessen at de klarer å bruke det konstruktivt. Men jeg må legge til at jeg synes dette forumet er klart bedre enn feks angst forumet på Sol hvor man risikerer å ligge i gjørma og bare får svar fra likesinnede som gjerne vil begå selvmord sammen med deg.

det er dette med å finne en balanse da gitt

For ikke å snakke om deppa.com. Den siten er jo nedbrytende. En syteklubb og livsfarlig for sårbare tenåringer.

Slike siter burde drives av folk som har psykiatri som profesjon og ikke amatører.

[thinkerbell]

For ikke å snakke om deppa.com. Den siten er jo nedbrytende. En syteklubb og livsfarlig for sårbare tenåringer.

Slike siter burde drives av folk som har psykiatri som profesjon og ikke amatører.

deppa.com er absolutt ikke noe av det verste, det finnes faktisk svaert mange oppegaaende mennesker der. Jeg tror det har mye aa gjoere med hvilke nick som er paa chatten (men naa snakker jeg kun om chatten..ikke forumet, hvis de har noe forum..ingen aning)

[Gjest rota]

Jeg har lest ditt innlegg, og svarene med interesse. Jeg er enig i at det noen ganger har vært svar fra NHD som minner om 'jeg har hatt en dårlig dag svar' Men det kan jo hende at han har en langsiktig mening med de.

Jeg mener at det finnes mange mellomveier mellom 'stakkars deg' og 'ta deg sammen'. Og så er det slik at vi alle har svingninger i vår biologiske hverdag, enten vi er veldig syke eller helt friske. (Gjelder også NHD.-

Noen ganger kan derfor svar i retning 'stakkars deg' være det rette, og andre ganger et mer direkte svar i retning 'ta deg sammen, velg riktig'

Men for å vite dette, må man kjenne personen, dens bakgrunn og personlighet godt. Jeg tror også at alle må først møtes på det nivået de er, før man kan komme med noe hjelp. Det er ikke lett, hvis den som sliter befinner seg nedi kjelleren og så står det en på øverste trappetrinn i første etasje og sier: Bare kom opp hit, så skal jeg hjelpe deg.

Så har det vært fokus på viljestyrke i et tidligere innlegg her, og som jeg mener har vesentlig betydning. Jeg tror ikke at noen har dårlig viljestyrke, og andre har god viljestyrke. Jeg tror simpelthen at alle har viljestyrke til det de har lyst til. Virkelig lyst til, altså ikke viljestyrke til det man tror man har lyst til, eller det man ønsker å ha lyst til. Så når en viljestyrke mangler må man gå et hakk lenger inn i materien for å finne hva ulysten skapes av. Hva hindrer lysten i å komme frem.

Det som jeg liker dårligst med NHD's noe korte og harde svar noen ganger, er at han faktisk representerer psykiatrien som helhet. At noen da kan tro at psykiatrien er en avdeling i det norske militæret.

[Gjest mnopq]

Jeg har lest ditt innlegg, og svarene med interesse. Jeg er enig i at det noen ganger har vært svar fra NHD som minner om 'jeg har hatt en dårlig dag svar' Men det kan jo hende at han har en langsiktig mening med de.

Jeg mener at det finnes mange mellomveier mellom 'stakkars deg' og 'ta deg sammen'. Og så er det slik at vi alle har svingninger i vår biologiske hverdag, enten vi er veldig syke eller helt friske. (Gjelder også NHD.-

Noen ganger kan derfor svar i retning 'stakkars deg' være det rette, og andre ganger et mer direkte svar i retning 'ta deg sammen, velg riktig'

Men for å vite dette, må man kjenne personen, dens bakgrunn og personlighet godt. Jeg tror også at alle må først møtes på det nivået de er, før man kan komme med noe hjelp. Det er ikke lett, hvis den som sliter befinner seg nedi kjelleren og så står det en på øverste trappetrinn i første etasje og sier: Bare kom opp hit, så skal jeg hjelpe deg.

Så har det vært fokus på viljestyrke i et tidligere innlegg her, og som jeg mener har vesentlig betydning. Jeg tror ikke at noen har dårlig viljestyrke, og andre har god viljestyrke. Jeg tror simpelthen at alle har viljestyrke til det de har lyst til. Virkelig lyst til, altså ikke viljestyrke til det man tror man har lyst til, eller det man ønsker å ha lyst til. Så når en viljestyrke mangler må man gå et hakk lenger inn i materien for å finne hva ulysten skapes av. Hva hindrer lysten i å komme frem.

Det som jeg liker dårligst med NHD's noe korte og harde svar noen ganger, er at han faktisk representerer psykiatrien som helhet. At noen da kan tro at psykiatrien er en avdeling i det norske militæret.

Det var et godt svar synes jeg.

[Gjest monumus]

deppa.com er absolutt ikke noe av det verste, det finnes faktisk svaert mange oppegaaende mennesker der. Jeg tror det har mye aa gjoere med hvilke nick som er paa chatten (men naa snakker jeg kun om chatten..ikke forumet, hvis de har noe forum..ingen aning)

Nå tenkte jeg ikke spesielt på chatten som jeg sjelden har vært innom. Men jeg har lest endel i forumet og dagbøkene og det som går igjen er fjortiser som vil ta livet av seg og selvskading. En gjeng som støtter opp om hverandre i hvor jævlig livet er. Mye sutring og lite motivasjon til å gjøre noe med sin egen situasjon.

Jeg kan ofte være oppgitt over NHD sine svar, men jeg vet at han sender ut signaler som gjør at de han svarer må begynne å "tenke sjæl"

[mariamor]

Synes nå at han gjør en kjempejobb her jeg! Har selv ikke vært aktiv på evigheter men følger likevel med. Stiller tross alt opp her til "alle døgnets tider".

Og.. noen ganger så er klar tale det beste I allefall når man har surra og filosofert over ting i en evighet!

Selvsagt ligger det en risiko ved å kommunisere på måten det gjøres her. Er alltids vanskelig å gjøre en vurdering av tilstanden til personen som sitter bak pc'n der borte et sted. Men NHD må vel absolutt sies å være erfaren på denne formen å kommunisere på og jeg har ikke oppfattet at han har gått for langt noensinne. Verdien av at han er her og gir informasjon, støtte og gode råd veid opp mot at enkelte føler seg tråkket på tærne en gang i mellom sier seg vel egentlig selv.

Det finnes såvidt jeg vet ikke noe lignende tilbud noesteds, hvor man faktisk med stor sannsynlighet kan få svar på alt fra medisindoseringer til ja.. det meste "anonymt" og gratis!

[Orio]

Jeg har vaert her inne i saa mange aar at jeg vaager aa paasta at jeg "kjenner" NHD (paa forumet).

Jeg nesten blitt glad i mannen! Han gir gode, saklige og vettuge raad. Og gudskjelov er han blant de her inne som faktisk kaller en spade for en spade. I perioder blir det vel mye koozing og klemzing. Vi er ikke laget av porselen, vi trenger ikke at noen tar paa oss med silkehansker.

AA kalle ham ufoelsom eller kald er helt feil, men jeg tror det er en fordel aa kjenne hans skrivemaate. En gang jeg var innlagt, svaert deprimert og lei av livet svarte han meg med et vakkert dikt. Slikt varmer meg.

Selvsagt er det stunder hvor jeg foeler et sterkt behov for aa vri hodet av ham,..men men..

Enig.

[Orio]

Du beskriver akkurat det jeg opplever, godt at noen er flinkere enn meg til å sette ord på det:-)

Når man er langt nede og ikke eier livslyst eller håp for fremtiden, og alt føles meningsløst, da er det ikke så lett å vite selv hva som skal til for å få det bedre. Og jeg må innrømme at terskelen for å be om hjelp i RL blir mye høyere når jeg ser hva slags reaksjoner mange får her.

Dessuten virker det som om det er de som er flinkest til å ordlegge seg som får mest støtte her. De slipper ofte 'ta ansvar selv'-svar. Selv om de tilsynelatende sliter med samme problemer som andre.

Det å lete seg frem til formuleringer, finne ord på det som føles galt er jo også en måte å ta ansvar selv. Da får du definert hva som faktisk er problemet, og kan kanskje komme med et mer konkret spørsmål.