særeie / arv

[Gjest arverett]

Hei, håper noen kan hjelpe, evt henvise videre til en rimelig advokat som kan ordne med hjelp?

Stefar har to barn fra før, ingen kontakt med disse pga div alvorlige problemer. Disse igjen har barn etc - men null kontakt med stefar altså. Han giftet seg med min mor og regner vår familie for sin. Har uttrykt flere ganger at han ikke ønsker at vi skal få problemer pga hans tidligere barn når det gjelder arv. Hva kan vi gjøre for å forsikre oss at de andre ikke får sin del/minst mulig av arven og at vår mor og vi får mestparten? Og at de iallefall *ikke* får vår mors del av arven, om hun skulle dø før stefar (for da arver jo han henne og dermed blir det en del av arven til hans barn?)

Om vår mor dør først, har vi ingen intensjoner om å kaste ham ut fra leiligheten (som hun eier) etc - men ønsker å forsikre oss om at vi beholder våre verdier og evt. får hans verdier slik han ønsker.

Spm er altså, hvordan formalisere dette uten å måtte betale i dyre dommer hos advokat? Hvilke fallgruver må vi huske på?

[ariadne]

Oj. Han har ikke (av forskjellige årsaker) kunne fulgt opp barna sine, så de bør heller ikke få arve ham?! Det jeg mener om dette egner seg ikke på trykk.

At dere vil spare deres mors arv, forstår jeg.

[Gjest arverett]

Oj. Han har ikke (av forskjellige årsaker) kunne fulgt opp barna sine, så de bør heller ikke få arve ham?! Det jeg mener om dette egner seg ikke på trykk.

At dere vil spare deres mors arv, forstår jeg.

Jeg skjønner godt din skeptisme, men jeg forstår også stefars verging. Første barn ble unnfanget da han var veldig ung, morens familie tilhørte en "finere" familie som så nærmest jagde ham vekk fra datteren og byen. Null kontakt siden, 30-40 år? jeg vet egentlig ikke stort om den saken. Med datteren har han vært gjennom en opprivende rettsak for incest, hvor hun senere tilstod hun bare fant på alt sammen og ble senere erklært psykisk ustabil, gått inn og ut av mentalsykehus siden. Han ble svært såret over denne saken, selv om han ble 100% frifunnet og det var pga datterens sinnforvirrelse han ble anklaget, var det vondt for ham å måtte gå gjennom hele greia. Ingen kontakt med datter forståelig nok.

Han føler det kun er oss og våre barn han har brydd seg særlig om, alltid vært der for oss etc. Ser ikke grunnen til hvorfor de han ble avskåret fra skal ha noe særlig arv fra ham i forhold til oss.

[favn]

Jeg skjønner godt din skeptisme, men jeg forstår også stefars verging. Første barn ble unnfanget da han var veldig ung, morens familie tilhørte en "finere" familie som så nærmest jagde ham vekk fra datteren og byen. Null kontakt siden, 30-40 år? jeg vet egentlig ikke stort om den saken. Med datteren har han vært gjennom en opprivende rettsak for incest, hvor hun senere tilstod hun bare fant på alt sammen og ble senere erklært psykisk ustabil, gått inn og ut av mentalsykehus siden. Han ble svært såret over denne saken, selv om han ble 100% frifunnet og det var pga datterens sinnforvirrelse han ble anklaget, var det vondt for ham å måtte gå gjennom hele greia. Ingen kontakt med datter forståelig nok.

Han føler det kun er oss og våre barn han har brydd seg særlig om, alltid vært der for oss etc. Ser ikke grunnen til hvorfor de han ble avskåret fra skal ha noe særlig arv fra ham i forhold til oss.

Blod er tykkere enn levd liv når det gjelder arverett. Jeg tror heldigvis ikke dere kan gjøre noe for å avskjære stefars barn fra hans arv.

At mors arv utelukkende skal gå til dere (evt via stefar dersom mor dør først), går jeg ut fra er en formal selvfølgelighet.

Sjekk arveloven, kanskje:

http://www.lovdata.no/all/hl-19720303-005.html

[Gjest gevir]

Jeg skjønner godt din skeptisme, men jeg forstår også stefars verging. Første barn ble unnfanget da han var veldig ung, morens familie tilhørte en "finere" familie som så nærmest jagde ham vekk fra datteren og byen. Null kontakt siden, 30-40 år? jeg vet egentlig ikke stort om den saken. Med datteren har han vært gjennom en opprivende rettsak for incest, hvor hun senere tilstod hun bare fant på alt sammen og ble senere erklært psykisk ustabil, gått inn og ut av mentalsykehus siden. Han ble svært såret over denne saken, selv om han ble 100% frifunnet og det var pga datterens sinnforvirrelse han ble anklaget, var det vondt for ham å måtte gå gjennom hele greia. Ingen kontakt med datter forståelig nok.

Han føler det kun er oss og våre barn han har brydd seg særlig om, alltid vært der for oss etc. Ser ikke grunnen til hvorfor de han ble avskåret fra skal ha noe særlig arv fra ham i forhold til oss.

Må bare si, støtter din stefar helt ut - glad han har en familie som bryr seg, og man burde ikke være pliktet til å videreføre arv i slike tilfellr

[Gjest noen regler]

Han plikter å gi sine barn 2/3 av sin arv, såkalt pliktarv. Den deles da på de barn han har. Dette kan dere ikke gjøre noe med.

1/3 av arven kan han testamentere til hvem han vil.

Hvis du bor i Oslo kan du få 1 gratis time hos Advokat, har glemt hva stedet heter men ring Advokatforeningen så får du vite det.

[ariadne]

Jeg skjønner godt din skeptisme, men jeg forstår også stefars verging. Første barn ble unnfanget da han var veldig ung, morens familie tilhørte en "finere" familie som så nærmest jagde ham vekk fra datteren og byen. Null kontakt siden, 30-40 år? jeg vet egentlig ikke stort om den saken. Med datteren har han vært gjennom en opprivende rettsak for incest, hvor hun senere tilstod hun bare fant på alt sammen og ble senere erklært psykisk ustabil, gått inn og ut av mentalsykehus siden. Han ble svært såret over denne saken, selv om han ble 100% frifunnet og det var pga datterens sinnforvirrelse han ble anklaget, var det vondt for ham å måtte gå gjennom hele greia. Ingen kontakt med datter forståelig nok.

Han føler det kun er oss og våre barn han har brydd seg særlig om, alltid vært der for oss etc. Ser ikke grunnen til hvorfor de han ble avskåret fra skal ha noe særlig arv fra ham i forhold til oss.

Fokuset blir feil. Arven er for barna, ikke for den som dør.

[poke]

Kjenner til en som skrev over alt på kona si for å sikre seg at sønnen ikke skulle arve han. Sønnen var med i en "bande" og har gjentatte ganger sittet inne for grov vold og narkotika. Men han risikerer jo også å tape alt hvis kona forlater ham.....

Jeg sier ikke hva som er rett eller galt altså, bare ment som et eksempel

[Gjest skriv alt over nå]

Han må antakelig gi bort alt han eier og har frivillig FØR han stumper, hvis han skal hindre dem i å få noe. Det tror jeg han har lov til. Ellers skal de ha sin del uansett.