Foredrag:

[Gjest JMR1980]

(Hei, idag hadde jeg et foredrag på skolen angående innvandrere og dere foreldre. Jeg valgte temaet "Takknemlighet" og dette er det jeg kom fram til. Fint om noen tar seg tid til å kommentere det)

Alle mennesker er født frie. Vi er kun bundet av en lov, Allahs lov. Islam er på mange måter vår retningslinje og våre foreldre er en del av denne retningslinjen. Da vi kom til denne verden var vi avhengige av våre foreldre. Vi trengte deres kjærlighet og omsorg. De hadde sikkert mange drømmer og ønsker som de ville at vi skulle rette oss etter. Vi vokste opp og ble eldre og mer modne etter som årene svant hen. Den første skoledagen glemmer vel ingen. Den dagen skulle en ny epoke i livet starte, man skulle begynne på skole og en lang vei mot en utdannelse var en konsekvens av dette. Mye endret seg allerede den dagen og det visste foreldrene men de frydet seg over dette som er naturlig. Men ennå var man avhengig av sine foreldre.

Helt til man begynte å nærme seg 18-20 års alderen. Man begynte å danne seg et lite bilde av hva man ville med sitt liv og muligens er det her det hele krasjer. Individets egne ønsker kommer i strid med foreldrenes. Det vanlige blant pakistanske foreldre er at de allerede har tenkt seg ut hva de vil at ungen deres skal bli. Man glemmer omstendighetene, man glemmer at miljøet faktisk former et individ på en særdeles kurant måte. De elevene som før var skikkelig flinke kan ende opp med å bli middels elever i fremtiden. Hvorfor skjer dette? Jo, en forklaring kan være at våre foreldre kommer fra et fattig land der ordet fritid tilnærmet ikke eksisterer. Der nede er det slik at enten så kommer du langt eller så gjør du det ikke. Her i Norge har man tusen ting å finne på og likevel blir man noe her også.

Det jeg vil fram til er at selvsagt skal man høre på sine foreldre men til syvende og sist bestemmer man over sitt eget liv selv. Selvsagt vil de ha ønsker og krav men hvem foreldre har ikke det? Alle mennesker har behov for selvrealisering og det kan kun komme når et individ er i fred og harmoni med seg selv, ikke under tvang. Jeg vil ikke si at om en person ikke hører på sine foreldre at den personen er en dårlig person. Tvert imot, den eneste måten å lære på her i livet er ved å faktisk oppleve det selv.

Videre vil jeg kritisere en del pakistanske foreldre for å aldri gi slipp på sine barn. De vil ikke la de flytte ut hjemmefra eller velge sine ektefeller selv. Det er greit at foreldre føler at de vet hva som er best for sine barn men de må ikke glemme at det de velger, er det i samsvar med ungenes ønsker og drømmer? Hvis mine foreldre skal velge en ektefelle for meg vet jeg at de vil velge en etter sine kriterier, ikke mine. Sannsynligvis ville de valgt en jente som var et lam (ikke negativt mentI) og som var pliktoppfyllende. Men det jeg søker er heller en jente som kan gi meg noen utfordringer og her mener jeg ikke at hun er frekk og doven men heller at vi kan gjøre ting på begges initiativ.

En annen sak som irriterer meg er at alle pakistanske gutter og jenter skal på liv og død giftes innen de er 25 år gamle (eller noe slikt). Hva med utdanning? Hva med å se verden? Dette sa jeg til mine foreldre men de mente at jeg var for norsk i min tankegang og at dette ikke passet oss pakistanere. Men hva passer da oss? Med all respekt for foreldregenerasjonen, de er dessverre omtrent 40 år tilbake i tid. De tankene var banebrytende på deres tid men dessverre ikke pr idag. Idag er de avleggs. Nytenkning må til. Noen må gå fram som eksempel med et positivt sinn.

Om vi ikke alltid gjør det våre foreldre er vi ikke frekke eller utakknemlige av den grunn mener jeg. Man viser her positive takter, man viser at man kan tenke selv og ta sine egne valg. Er ikke det vi egentlig gjør hele tiden, tar valg? Vi tenker ikke på oss selv, snarere for lite. Det er greit at våre foreldre har sett verden og vet mye om livet men hva hjelper det oss? Vi har jo ikke erfart noe med det. Og bedre blir det ikke hvis man sitter under hjemmets trygge lune og ikke kan se verden med egne øyne. Platon hadde en teori som han kalte for "Huleliknelsen". den går ut på at det er en hule og der inne er det fanger som er bundet fast og en ild er midt i rommet. Denne ilden lager skygger slik at det blir skygger på veggene og fangene ser på det som virkeligheten. Hvis en fange kom seg ut og fortalte om det som skjedde utenfor hulen, ville ingen tro på han.

Selvaktualisering kan kun komme når et individ er fritt for slik "tvang". Man blir ikke midre glad i sine foreldre om man flytter ut hjemmefra. Man mister ikke kontakten med de. På mange styrker det det allerede sterke båndet. Om man ikke alltid gjør som våre foreldre vil så får ikke de mindre respekt av den grunn. Det var fordi du som et fritt tenkende individ fant ut at dette ville du ikke gjøre. Det trenger ikke være feil men det passet ikke deg. Er det noe galt med det?

Vi som er i Norge nå kommer helt sikkert til å bli boende her. Det viser seg allerede nå at mange pakistanere har problemer med å samarbeide med nordmenn og på sikt vil dette være direkte destruerende for den kommende generasjonen. Jeg kan selv legge fram fakta på dette. Fra det stedet jeg kommer fra er det mange pakistanere og også en del nordmenn. Vi pleide å spille fotball der og ingen norske var velkommen der. Det var ingen sosiale sammenhenger der nordmenn var inkludert. Er dette sunt? Nei, det er det ikke. Vi er ikke et lite samfunn i et stort samfunn. Vi er en del av Norge. Det er påkrevd at vi skal lære oss norsk, det er påkrevd at vi engasjerer oss i samfunnet. Hvis vi fremdeles har de samme holdningene og tankene som en del av de eldre pakistanere har så kommer man ikke langt.

Det er viktig at foreldre slipper tak på sine barn og lar de realisere seg. Det er jo en forskjell på norske barn og pakistanske barn på mange måter. Nå ser jeg bort fra religion. Norske barn blir oppfordret til å velge og leve livet sitt selv. De lærer å stå på egne bein raskt og veldig ofte har de hele familien bak seg. Familien støtter opp om alt. Selv om ungen ikke gjør direkte det de ønsker så støtter de ungen. Dette er en generalisering fra min side, selvsagt finnes det krevende foreldre også her og foreldre som ikke vil la barna sine gjøre som de vil. Slik er det også hos oss, mange pakistanske foreldre lar sine barn gjør det de vil. Men majoriteten gjør ikke det og da blir det tungen på vektskåla.

Lykke er noe man ikke finner for ote i livet. Enkelte ting kan bare ikke skje hos oss som ekteskap mellom en muslim og jøde. Når man ikke vil noe selv men gjør det for sine foreldre så fortrenger man sine egne ønsker og følelser. Hvis foreldre finne en ektefelle og man ikke vil det men gjør det på grunn av foreldrene blir man aldri lykkelig. Man inngår et kompromiss, man legger lokk på sine følelser og det er ikke riktig. Man må ha såpass mot og si fra at dette vil jeg ikke, det passer meg ikke. Foreldre har også følelser men det har da jeg også. Er det ikke viktig at jeg har et lykkelig liv også? Eller skal jeg bare ofre meg i religionens og kulturens navn? Bare for at verden ikke skal håne meg?

Utakknemlighet er når du ikke setter pris på det du har. Man kan fortsatt leve et eget liv og prise deg lykelig over at du har så fine foreldre. Jeg vet at mine barn vil få velge selv siden jeg ser på en annen måte på dette. Foreldrene vil for alltid være en del av våre liv. Men selv de må erkjenne at egne ønsker er de viktigste og man kan ikke leve lykkelig under tvang.

[Redigert av yosraz]

Skriv ut innlegg Tips en venn om dette temaet Er innlegget upassende? Tips Oss

Forfatter:

Khan2k Re: Utakknnemlige barn??

Postet: 7:02:10 pm den 14/12.2004 Endret: Aldri

Hei!

Jeg kunne ikke ha sagt det bedre selv, yosraz... Regner med at slike ting er noe mange norsk-pakistanere går rundt og tenker. Vi er verken pakistanere eller nordmenn, det er noe vi finner ut tilslutt. Men det skjønner ikke våre foreldre (til de det gjelder), for dem er vi pakistanere akkurat som fetterene våre der nede.

Innlegget til yosraz burde postes til enhver norsk-pakistansk familie da jeg regner med at de ikke akkurat henger på desi.no, hvis de klarer å rive seg vekk fra nettstedet til Jang (avisen). Det er synd. Selv om vi barn gjør "opprør" og forteller dem at nei slik skal vi ikke ha det pga sånn og sånn, så blir vi kalt nordmenn og planer om å sende deg til Pakistan for ett år for å "pakistanisere" deg, blir iverksatt. De må lære seg enda ett nytt begrep fra det norske språket og akseptere den, og det må faktisk også mange nordmenn.

Det begrepet er "N O R S K-P A K I S T A N E R E"

Jeg nevner nordmenn siden jeg, som nåavtjener førstegangstjenesten i militæret, har blitt kjent med folk fra hele landet. Og jeg har aldri fått så mye oppmerksomhet pga min pakistanske bakgrunn. Det er ikke rasisme. Det er bare det VG, Dagbladet og Aftenposten mener om oss som blir lest opp og heldigvis med en spørmålstegn på slutten. Det er slitsomt å skille islam fra kulturen og å skille seg selv fra b-gjengen, til enhver tid. Men det bra. De skjønner mer og de skjønner at jeg ikke er Osama eller fettern til fettern til lederen i B-gjengen, at de fleste ikke er det. I motsetning til pakistanske foreldre er de villige til å høre og akseptere.

Jeg kan bare håpet at mine foreldre skjønner hvem jeg er og hvorfor jeg er det. Men jeg forventer egentlig ingenting. De har bodd i Norge i 22 år. Jeg er 19 år. Når de ikke har skjønt noe på 22 år har jeg lite tro på at et par fine og vansklige begreper fra min munn, eller andres vil forandre noe. For de er jo nemlig de som har sett verden.

[cecily]

For det første, lag avsnitt lille venn. Dette var nesten umulig å lese, jeg gav opp etter ti linjer.

Dessuten, har du klippet det ut fra et annet nettsted? Eller er det du som er yosraz?

[cecily]

Har nå lest dette "foredraget" og skjønner hverken bak eller fram på det.

Om det virkelig er et foredrag, så hører det nok mest sannynlig til på ungdomsskolen. Alt annet hadde kun nådd til strykkarakter dersom jeg hadde vært sensor.

Det virker mest som klipp og lim for meg, da.

[Gjest JMR1980]

For det første, lag avsnitt lille venn. Dette var nesten umulig å lese, jeg gav opp etter ti linjer.

Dessuten, har du klippet det ut fra et annet nettsted? Eller er det du som er yosraz?

stemmer det, la inn det nemlig et annet sted først.

[Gjest malun]

Jeg synes du har veldig mange gode tanker, men du kunne nok tjent på å ta en tanke av gangen - altså en ryddigere disposisjon.

[Gjest JMR1980]

Jeg synes du har veldig mange gode tanker, men du kunne nok tjent på å ta en tanke av gangen - altså en ryddigere disposisjon.

Takk for det. Noterer meg det :-)