Sosial fobi

[Gjest Angst for å bli "voksen"]

Hei. Jeg er en gutt/mann på 28 år som har lidd av sosial angst så lenge jeg kan huske. Helt siden mine tidlige barne år, har jeg vært redd for alt mulig rart. Det være seg sirener, høytlesing, reise til andre land, møte nye mennesker alene, snakke engelsk, jobb intervjuer osv osv. Jeg var i kontakt med psykolog for en tid tilbake, men må innrømme at jeg ikke fikk noe særlig ut av det. Til nå har jeg unngått enkelte situasjoner som er værre enn andre, og har kun vært deprimert en gang i løpet av livet. Ganske kraftig tør jeg påstå. I ca et år. Jeg kom ut av denne depresjonen ved et enkelt grep som jeg visste ville virke, nemlig slå opp med kjæresten jeg da hadde(ca 6 år siden). For angsten over all angst er nemlig for meg å møte familien til en evt kjæreste. Derfor har jeg ikke hatt et fast forhold på mange år. Blir liksom ikke så veldig forelsket heller, som sikkert er et slags forsvar mot depresjonen?

Har heller ikke tatt meg en utdannelse pga dette. Jobber kun litt her og der for venner og kjente til tross for gode karakterer fra videregående. Dette er akseptert, fordi jeg er en hardt arbeidene musiker ved siden av. Musikken, min trofaste hvilepute gjennom 12 år.. Som du sikkert forstår er dagene mine planlagt til minste detalj. Dette har fungert til nå, men nå begynner venner å bli foreldre, slå seg til ro.. Jeg føler at jeg må videre, uten å bli deprimert. Depresjonen jeg hadde er noe av det værste jeg har opplevd. Hvordan kan jeg komme meg videre i livet, uten å få en nedtur som overgår den forrige depresjonen min? Jeg var nemlig innpå noen tanker som jeg ikke vil tenke igjen...

[marlenexxx27]

Du må i hvert fall GJØRE NOE. Ellers blir det bare å fortsette i samme tralten. Dette er ikke problemer som går over av seg selv. Selv om du var misfornøyd med den psykologkontakten du hadde, synes jeg du skal prøve å bli henvist til en annen psykolog. Si til fastlegen din at du vil bli henvist til en psykolog som har peiling på sosial angst, at fastlegen skriver det i henvisningsbrevet. Når du så kommer til psykolog, vil du måtte gå i terapi ei stund. Det finnes ingen kjappe løsninger.

Du er bare nødt til å få rævva i gir. Du er åpenbart en smart type, så det er synd at du er så hemma av angsten din. Det går an å gjøre noe med problemet ditt, men da må du ta initiativ selv.

[Gjest Angst for å bli "voksen"]

Du må i hvert fall GJØRE NOE. Ellers blir det bare å fortsette i samme tralten. Dette er ikke problemer som går over av seg selv. Selv om du var misfornøyd med den psykologkontakten du hadde, synes jeg du skal prøve å bli henvist til en annen psykolog. Si til fastlegen din at du vil bli henvist til en psykolog som har peiling på sosial angst, at fastlegen skriver det i henvisningsbrevet. Når du så kommer til psykolog, vil du måtte gå i terapi ei stund. Det finnes ingen kjappe løsninger.

Du er bare nødt til å få rævva i gir. Du er åpenbart en smart type, så det er synd at du er så hemma av angsten din. Det går an å gjøre noe med problemet ditt, men da må du ta initiativ selv.

Men hva kan man gjøre når pengesekken ikke helt strekker til. Det er jo så alt for dyrt å gå til en privat praktiserende psykolog. Jeg har rett å slett ikke råd til å betale 2000 kr mnd for å gå i terapi..

[tjohei]

Men hva kan man gjøre når pengesekken ikke helt strekker til. Det er jo så alt for dyrt å gå til en privat praktiserende psykolog. Jeg har rett å slett ikke råd til å betale 2000 kr mnd for å gå i terapi..

Prøv de med driftsavtale og ring rundt evt. skriv et brev hvor du presenterer deg selv og hva du ønsker å jobbe med.

[ariadne]

Men hva kan man gjøre når pengesekken ikke helt strekker til. Det er jo så alt for dyrt å gå til en privat praktiserende psykolog. Jeg har rett å slett ikke råd til å betale 2000 kr mnd for å gå i terapi..

Du kan få medisiner som en oppstart, har du forsøkt det? Psykologisk behandling har færre tilbakefall, og kan være å foretrekke. Det er viktig at du og psykologen passer hverandre, så du må kanskje forsøke hos et par før du har flaks.

Hvis du går hos en med driftsavtale eller på voksenpoliklinikken, så betaler du ikke mer enn 1550.- per år.

[Gjest angst for å bli "voksen!]

Du kan få medisiner som en oppstart, har du forsøkt det? Psykologisk behandling har færre tilbakefall, og kan være å foretrekke. Det er viktig at du og psykologen passer hverandre, så du må kanskje forsøke hos et par før du har flaks.

Hvis du går hos en med driftsavtale eller på voksenpoliklinikken, så betaler du ikke mer enn 1550.- per år.

Har på en måte litt for mye respekt for å ta medisiner.. Tenker på å bli avhenging osv. Det blir i så fall siste utvei. Men da må jeg vel henvende meg til en psykiater? Ellers vil jeg takke for alle gode råd!