Tabu? Eller ikke vanlig..?

[Gjest neerrus]

Hei, jeg er en jente på seksten år nå.

Fra jeg var seks år gammel til rundt tretten så ble jeg misbrukt seksuelt av min storesøster som er syv år eldre enn meg. Dette har da gått en god del inn på meg de siste årene. Alt jeg lurer på er om dette er ett tema som egentlig er noe særlig kjent? Selv så har jeg leita, men egentlig ikke funnet noen som har sagt noe om akkurat dette, og IKKE kallet det "doktorlek".

Blant dette problemet så er det også andre problemer jeg har; hva slags type hjelp skal jeg oppsøke, om jeg bestemmer meg for å oppsøke det?

Jeg var på poliklinikken BUP for ikke så lenge siden og fortalte en del om hvordan mora mi aldri har hørt på meg, og at faren min har slått meg (osv), men likte ikke tilbudet jeg fikk om en samtale i uka. Jeg føler at jeg trenger masse mer oppfølging om jeg skal ta opp alt dette.

Hva mener du NHD?

På forhånd, takk.

[Anniken79]

Kanskje du skal prøve støttesenter mot incest og seksuelle overgrep hvis det finnes et senter der du bor?

[Gjest *ikkjesåsint*]

ikkje gi opp! du har rett til å få hjelp.

kva forhold har du til din familie i dag? har du anmeldt din søster?

dette er ting som du ikkje må gå inne med, og det tar tid å bearbeide.

lykke til

[Gjest izzabell]

Men det er jo en samtale i uka som er tilbudet i psykiatrien.

[Orio]

En samtale i uka kan være mer enn tøft nok, tro meg. Ofte kan det også være bedre med en mer langvarig og mindre intens behandling. Da får du tid og mulighet til "følge opp" resten av livet ditt også.

Og selv om utgangspunktet er at du "bare" får en samtale i uka, vil opplegget bli vurdert på nytt hvis det viser seg at dette er for lite.

En ting til slutt: bor du sammen med søsteren din og faren din fortsatt?

[Gjest neerrus]

En samtale i uka kan være mer enn tøft nok, tro meg. Ofte kan det også være bedre med en mer langvarig og mindre intens behandling. Da får du tid og mulighet til "følge opp" resten av livet ditt også.

Og selv om utgangspunktet er at du "bare" får en samtale i uka, vil opplegget bli vurdert på nytt hvis det viser seg at dette er for lite.

En ting til slutt: bor du sammen med søsteren din og faren din fortsatt?

Jeg vet en time i uka er tøft nok, men jeg stoler ikke på meg selv til å ta opp alt dette og så dra hjem igjen til meg selv. Det er bare noe jeg vet ikke kommer til å fungere for meg i det hele tatt..

Nei, jeg har flyttet for meg selv nå. Langt vekke..

[Cilien]

Jeg vet en time i uka er tøft nok, men jeg stoler ikke på meg selv til å ta opp alt dette og så dra hjem igjen til meg selv. Det er bare noe jeg vet ikke kommer til å fungere for meg i det hele tatt..

Nei, jeg har flyttet for meg selv nå. Langt vekke..

Hvis du får terapi så ofte som en gang i uka er du heldig

[Gjest Snakker av erfaring]

Jeg vil ikke virke pessimistisk her, men jeg synes du skal ta i mot tilbudet fra BUP. Tidene skifter stadig vekk. om noen måneder vil du kanskje oppleve at det er umulig å komme inn på BUP pga økte ventelister.

Så grip sjansen når du har den. Kan jo hende at du kan få gruppeterapi ved siden av indivualterapi. Eller at de har andre tilbud som du også kan benytte deg av.

Lykke til

[Orio]

Jeg vet en time i uka er tøft nok, men jeg stoler ikke på meg selv til å ta opp alt dette og så dra hjem igjen til meg selv. Det er bare noe jeg vet ikke kommer til å fungere for meg i det hele tatt..

Nei, jeg har flyttet for meg selv nå. Langt vekke..

Du skal selvfølgelig ikke ta opp alt dette første timen. Du må jo gi deg selv tid til å bli kjent med og lære å stole på psykologen. Og gi psykologen mulighet til å bli kjent med deg. Og da tar du det opp i et tempo som du føler du kan håndtere.

Er ikke du i yngste laget til å bo alene, særlig nå som du skal gjennom en ganske tøff periode?