Min mor og meg....

[Gjest dattera]

Uff, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne... Jeg kan jo begynne med å fortelle om krangelen vi hadde idag...den er ganske lik alle de andre kranglene vi har hatt i det siste...

Jeg er 24 år med to barn. Min mor er 51 og bor ca 15 min. gange fra meg. Vi deler en bil.

Jeg bruker bilen daglig for å kjøre barn til barnehage. Dersom mamma trenger den, ringer hun meg, og så kjører jeg bilen hjem til henne. Så kjører hun meg hjem, og gjør deretter sine ærender.

Idag trengte hun bilen og vi avtalte på tlf. igår at jeg skulle komme med bilen direkte etter barnehagen. På vei hjem fra barnehagen idag ringte hun og sa at det ikke hastet å få bilen. Da sa jeg at da stopper jeg hjemme og rydder i bilen og kommer om kanskje 15 min. Det var greit sa hun.

Etter ca 20 min. var jeg ferdig med å rydde og ringte til henne og sa at nå kom jeg. Hun sa at hun var klar om 5 min. Jeg hadde minstemann i bilen og han begynte å bli sulten, så jeg sa at hvis det tar mer enn 5 min. må jeg hjem først så han kunne få noe å spise. Neida hun skulle være klar om 5 min. sa hun igjen.

Jeg kjører hjem til henne, venter i kanskje 7 min., så ringer hun.I en ganske stresset og hissig tone sier hun at hun er ikke klar enda, og mente at det bare var dumhet at jeg satt der og ventet, jeg som bodde så nær. Jeg kunne komme opp til henne og få en brødskive til gutten og trille vogna hjem, og hadde jeg planlagt litt så hadde jeg visst at gutten kom til å bli sulten og tatt med mat hjemmefra. Jeg ble ganske irritert fordi jeg fikk en følelse at hun prøvde å legge skylden over på meg. Jeg hadde jo tross alt kommet med bilen for at hun skulle slippe å gå opp alle bakkene hjem til meg og hente den. Dessuten var det hun som hadde sagt fem min., ikke jeg.

Vi ble hissige begge to, og hun mente at hvis jeg hadde tatt med mat til gutten så hadde jeg ikke blitt så irritert for at hun var sen.Det var jo ikke det at hun var sen jeg ble hissig for, det var det at hun fikk det til å høres ut som det omtrent var feil av meg å komme på det tidspunktet vi hadde avtalt. At jeg kunne da jaggu bare GÅ hjem og "jeg kunne ikke forvente at hun skulle være på hugget for å være klar når jeg kom", akkurat det sa hun.

Så kom hun med ting som hun kommer med nesten hver gang vi krangler: At hun "alltid" må hente bilen selv når hun trenger den osv. Hun er så urettferdig, jeg kan ikke huske en eneste gang jeg ikke har kommet med bilen når hun har bedt om det. Det er mannen min vitne til. Hun sikter nok til et par ganger hvor hun har gått og hentet bilen uten å ringe meg og be meg komme med den, fordi hun ikke ville bry meg med det. Det er isåfall idiotisk å skjelle meg ut for det! Det hele endte med skriking i tlf. og jeg la til slutt på. Sendte en meld om at hun ikke skulle ringe meg, hun prøvde likevel, men jeg svarte ikke.

Mamma er en sånn type som hjelper til masse selv om hun ikke blir bedt om det, og kan senere i en diskusjon eller krangel, si at vi er avhengige, utakknemlige og bortskjemte.

Hun kan nekte for ting hun har sagt og få meg til å føle at jeg må være gal når jeg konfronterer henne med det. F.eks. utbryte "Nei men "Lisa"!!!" i en sjokkert tone, med et vantro uttrykk i ansiktet. F.eks. hadde vi en avtale om at den bilen vi deler skulle hun bare bruke når den bilen hun og mannen hennes har var opptatt. I ettertid fant hun ut at hun ikke ville bruke den bilen mer, bare den vi delte, Det førte jo til at vi endel ganger trengte den samtidig, og det ble diskusjon. Da nektet hun for den avtalen vi hadde inngått, selvom jeg vet at jeg har hørt henne si det ca tre ganger, og mannen min har også hørt det. Hun blånektet for avtalen ca et halvt år, da innrømmet hun det plutselig, men da var også avtalen så gammel at den ikke gjalt lenger, sa hun (!!!).

Inntil for ca et halvt år siden hadde hun også fælt for å legge seg oppi vårt liv og bry seg med alt vi gjorde. Men jeg sa til slutt at det måtte stoppe. Jeg orket det ikke mer, jeg var voksen og ville leve mitt eget liv. Hun har blitt litt bedre på akkurat det området der.

Jeg merker at jeg blir helt gal av henne hver gang vi krangler, jeg synes hun er urettferdig, manipulerende...jeg vet ikke hvilke ord jeg kan bruke for å beskrive henne. Mannen min er enig i at det enkelte ganger virker som hun ikke er riktig god.

Hun er jo som regel snill og hjelpsom, men etter hver krangel skjelver jeg av sinne og frustrasjon, og tenker bare at "dette var dråpen, nå orker jeg ikke den kjerringa mer!".

Dette ble veldig langt, det var deilig å få ut litt av frustrasjonen. Håper noen har noen tanker om hva det er som skjer oppi mammas hode, og ideer om hvordan jeg kan takle dette... På forhånd takk.

[Gjest Som mor så datter :-)]

Hehehe, var dette en spøk?

Ellers:KJØP DEG EGEN BIL!

[petter smart]

Moren din ser deg ikke som en voksen person. Hun lever i fortiden, da hun bestemte alt. For henne er du kun et barn, og hun liker ikke at barnet opponerer.

Jeg ville ALDRI inngått en avtale om deling av bil eller noe annet med mine foreldre. Neppe noen andre heller for den saks skyld. Det er å be om bråk.

[Gjest oieajyhd]

Dette høres ikke sunt ut...

Jeg ville ha kjøpt min egen bil, og prøvd å løsrive meg mer fra denne mora.

Men kanskje det er det hun frykter, at hun føler seg ensom, at det ikke er behov for henne lenger, osv.

Tror dere skal snakke sammen når begge har roet dere...

[Gjest dattera]

Hehehe, var dette en spøk?

Ellers:KJØP DEG EGEN BIL!

Ja lommeboka mi oversvømmes jo av tusenlapper... Neida det er nok en grunn til at man gidder å dele en bil, kanskje man ikke har råd til en egen. Det er ikke alle som "bare" kan kjøpe en bil, skjønner du.

[Gjest Triangle]

Noen mødre blander seg litt for mye opp i barnas liv, og tror de vet best. Innblandingen blir gjerne større når barna selv får barn. Jeg ville nok foretrukket å ta bussen, eventuelt spart til egen bil fremfor å dele en bil med min mor. Men det er meg.

[Dorthe]

Guri meg, jeg vil ikke dele bil med dattera mi.

[Dorthe]

Ja lommeboka mi oversvømmes jo av tusenlapper... Neida det er nok en grunn til at man gidder å dele en bil, kanskje man ikke har råd til en egen. Det er ikke alle som "bare" kan kjøpe en bil, skjønner du.

Hvis du ikke har penger til bil så får du ta bussen. Skulle dattera mi styra over min bil, hadde jeg blitt gal. Hun er ung og sprek så hva i all verden skal hun med bil. Men vi bor midt i Oslo da og det går busser og trikker de fleste steder men ikke fra henne til meg.

[Babette]

Ja lommeboka mi oversvømmes jo av tusenlapper... Neida det er nok en grunn til at man gidder å dele en bil, kanskje man ikke har råd til en egen. Det er ikke alle som "bare" kan kjøpe en bil, skjønner du.

Jeg skjønner at dette med å dele bil ikke er noe du har valgt av fri vilje. Men forholdet mellom dere blir veldig tett på den måten, og du blir på en måte avhengig av henne.

Hvis du ikke kan unnvære bilen, kanskje det går an å få sameiet over i mer ordnede former, f. eks. at dere blir enige om å disponere bilen hver deres dager?

Ellers kan jeg trøste deg med at det er veldig mange kvinner som har et anstrengt forhold til sin mor.

[Gjest bebba]

Ja hva skjer opp i ditt hode? Begge deler er like interessante, og dere er tydeligvis avhengige av hverandre. Du er 24 år, gift og mor til to barn. Du har flyttet hjemmefra.

Moren din har en mann som ikke er faren din, og bor sammen med han i nærheten der du bor. Jeg antar at hun stiller opp som barnevakt, og inviterer dere på middag innimellom. Kanskje dere skal feire jul hos henne, og da er hun ribbemester (eller koker pinnekjøttet).

Dere må prøve å bli mer uavhengige, og hvis dette irriterer deg så er du nødt å finne en løsning som du kan leve med, uten å ha dårlig samvittighet resten av ditt liv. Jeg vet for lite til å gi deg konkrete råd, men jeg forstår dilemmaet. Jeg har faktisk selv mor og døtre, og ville helst ikke delt bil med noen av dem. Det er en grunn til at jeg synes det er best å bo i egen leilighet, ha egen bil, og være uavhengig av alt og alle. Jeg er likevel avhengig av mangt og mye rundt meg. Til og med eksmannen kommer her og reparerer vaskemaskinen og andre hvitevarer når det trenges. Kampen for tilværelsen har vært tøff noen ganger, men lyspunktet har vært at jeg har ikke kjempet for meg alene.

[Gjest Humlepungen]

Jeg syns det virker som dere bor litt for tett og har for tett forhold. Mor og datter forhold bør være nære, men ikke så tette at det blir helt ubehagelig. Du er jo voksen nå med egne barn og burde i første omgang gjøre noe for å få en egen bil( men det hadde du sikkert om du hadde hatt råd). Kanskje du og din mor er ganske like på enkelte måter og derfor blir det full krasj?

Prøv ihvertfall å få litt luft i forholdet mellom dere. Dere behøver ikke treffe hverandre 5 ganger i uken.

[Gjest dattera]

Hvis du ikke har penger til bil så får du ta bussen. Skulle dattera mi styra over min bil, hadde jeg blitt gal. Hun er ung og sprek så hva i all verden skal hun med bil. Men vi bor midt i Oslo da og det går busser og trikker de fleste steder men ikke fra henne til meg.

Det er jo ikke hennes bil, vi har kjøpt den sammen. Men jeg må si det var en dårlig ide, ja...

[Gjest dattera]

Jeg syns det virker som dere bor litt for tett og har for tett forhold. Mor og datter forhold bør være nære, men ikke så tette at det blir helt ubehagelig. Du er jo voksen nå med egne barn og burde i første omgang gjøre noe for å få en egen bil( men det hadde du sikkert om du hadde hatt råd). Kanskje du og din mor er ganske like på enkelte måter og derfor blir det full krasj?

Prøv ihvertfall å få litt luft i forholdet mellom dere. Dere behøver ikke treffe hverandre 5 ganger i uken.

Ja vi er nok like på mange områder. Vi vil f.eks. begge gjerne vinne diskusjoner og står på vårt til "the bitter end". Problemet er bare at hun kommer med mye usaklige og usanne argumenter, og det er utrolig frustrerende... Så du har rett i at det blir full kræsj ja... takk for svar :-)

[Gjest dattera]

Noen mødre blander seg litt for mye opp i barnas liv, og tror de vet best. Innblandingen blir gjerne større når barna selv får barn. Jeg ville nok foretrukket å ta bussen, eventuelt spart til egen bil fremfor å dele en bil med min mor. Men det er meg.

Ja, skulle gjerne tatt buss, men da må jeg bruke nesten 3 timer på reise til og fra barnehage hver dag mot ca en time med bil... Så det frister lite... :-) Hadde jeg hatt kortere vei, hadde min første busstur til barnehagen blitt imorgen den dag

[Dorthe]

Det er jo ikke hennes bil, vi har kjøpt den sammen. Men jeg må si det var en dårlig ide, ja...

Det burde mora di ha skjønt )

[Elis31]

Høres akkurat ut som mora mi og meg. Hun tror hun kan si hva som helst og blånekter etterpå. Og vi deler ikke bil en gang for å få det til.

Tror det handler om at den generasjonen der ikke er fornøyd nok med livet, og går rundt og forventer takknemelighet fra andre for alt de har gjort.

Råder deg til å sette grenser bestemt men med et smil.

[mariaflyfly]

Guri meg, jeg vil ikke dele bil med dattera mi.

Det var min umiddelbare tanke også!

[alfis]

Selg bilen, del pengene i to. kjøp hver deres bil.

Problemet løst

[Gjest baremei]

Selg bilen, del pengene i to. kjøp hver deres bil.

Problemet løst

Når ble 4 delt på to 4? Hadde hun ikke råd til egen bil før hun kjøpte sammen med moren, får hun det ikke om de selger bilen heller. Biler stiger ikke i verdi med årene dessverre.