Kan man jobbe i psykiatrien uten å unngå å bli kynisk?

[Gjest Eire]

Har en onkel som jobber i psykiatrien. han sier at for å overleve der så er man nødt til å bli litt kynisk. Hver dag så må de vurdere hvem som er minst psyk til å være der. Og sjansen er stor for at akkurat den som de skriver ut tar livet av seg etterpå. Det blir på en måte et slags lotteri dette her.Kanskje går det bra den fjerde utskrivelsen, men ikke etter den femte?

Kan man unngå å bli kynisk? Bare lurer..

[Gjest bare en]

Desverre er systemet slik at det ikke er plass til alle som trenger hjelp og dermed må de som er minst syk utskrives for å gi plass til de sykeste :-(

[Gjest Eire]

Desverre er systemet slik at det ikke er plass til alle som trenger hjelp og dermed må de som er minst syk utskrives for å gi plass til de sykeste :-(

Men spørsmålet er jo hvem som kommer til å ta livet av seg. Ofte er det jo etter at psykosen har gitt seg at vedkommende for alvor kan komme til å bli suicidial og deprimert. Men da er de for friske til å komme inn i systemet. Det er ikke alltid at det er de psykeste som står mest i fare for å ta sitt eget liv.

derfor synes jeg det er bekymringsfullt

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kynisk trenger en ikke bli, men en må være realistisk.

Problemet med suicidalitet er sterkt overdrevet i ditt innlegg og i din onkels beskrivelser. Vi skriver ut ca 800 pasienter i året, og det går flere år mellom hver gang noen tar livet sitt innen en måned etter utskriving.

[Gjest snaras]

Tror ikke man trenger å bli kynisk av å jobbe i psykiatrien. Desverre så kan nok en del helsearbeidere generelt virke noe følelseskalde noer jeg har sett selv. Jeg er selv sykepleier.

Jeg har selv måttet kjempe for å få en pårørende innlagt på psykiatrisk syklehus. De ville ikke ta vedkommende inn men jeg gav meg ikke. Det førte til at de hadde personen der i flere uker og personen ble mye bedre. Tror nok det kan være en fordel å ha noen med som kan snakke for en om man ikke får en plass man føle man burde ha.