Kjærlighet

[Level]

Hei,

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre noe mer. Jeg er en homofil gutt/mann som har forelsket meg i en annen mann som jeg ikke kan ha. Jeg er så deprimert og møkklei av å havne i disse situasjoner at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre noe mer. Jeg har opplevd dette før men ikke så intens som denne gangen. Jeg ser han daglig og det gjør så vondt at jeg tror jeg ikke kan gå på jobb noe mer.

Hva gjør man i disse situasjoner? Ting som å være ærlig og snakke med vedkommende kommer ikke til å skje. Det føles deilig å være rundt han og når dagen er omme blir jeg bare full av sorg og deprisjon. Jeg hater dette! Han er ikke homofil og ikke forventer jeg at han blir det for min skyld eller, men hva kan jeg gjøre for å endre dette? Jeg er frustert, deprimert og lei. Jeg orker ikke å havne i disse situasjoner noe mer og trenger råd om åssen jeg skal takle dem? Det gjør for vondt....hva gjør jeg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Akkurat dette problemet kan du ikke gjøre noe med.

Han kan selvsagt ikke "endre seg" verken for deg eller andre. Seksuell legning er jo ikke underlagt viljens kraft.

Vet ikke om det er en trøst, men de fleste vil en eller annen gang i livet treffe noen de blir forelsket i, men ikke kan få.

Dette kan skje deg igjen. Homofile er sikkert mer utsatt enn heterofile i og med at de fleste samkjønnede er heterofile.

Du får trøste deg med at før eller siden dukker nok den riktige opp for deg også.

[Level]

Akkurat dette problemet kan du ikke gjøre noe med.

Han kan selvsagt ikke "endre seg" verken for deg eller andre. Seksuell legning er jo ikke underlagt viljens kraft.

Vet ikke om det er en trøst, men de fleste vil en eller annen gang i livet treffe noen de blir forelsket i, men ikke kan få.

Dette kan skje deg igjen. Homofile er sikkert mer utsatt enn heterofile i og med at de fleste samkjønnede er heterofile.

Du får trøste deg med at før eller siden dukker nok den riktige opp for deg også.

Hei og takk for svar

Men hva gjør jeg for å dempe det jeg føler. Føler meg som en idiot rundt han og han vet sikkert ikke hva som skjer (med de signalene jeg sikkert sender ut). Det er rett og slett et følesesmessig helvete å være der. Har prøvd å lette på trykket ved å ikke synke ned på den følesesmessige nivå og spøke og bare være kompis, men til syvende sist så hjelper det lite når man tenker på hva som kunne bli. Jeg prøver vilkelig å heve meg over det og gå videre. Håper jeg er i ferd med det nå...men dette er veldig trist...Det jeg må ha en løsning på er åssen jeg skal klare å være der samtidig være naturlig og ikke slik en kjærlighets sugen valp? Jeg må tross alt dit for å jobbe. Kommer dette til å gå over og jeg videre?

[Gjest Lykke til]

Hei og takk for svar

Men hva gjør jeg for å dempe det jeg føler. Føler meg som en idiot rundt han og han vet sikkert ikke hva som skjer (med de signalene jeg sikkert sender ut). Det er rett og slett et følesesmessig helvete å være der. Har prøvd å lette på trykket ved å ikke synke ned på den følesesmessige nivå og spøke og bare være kompis, men til syvende sist så hjelper det lite når man tenker på hva som kunne bli. Jeg prøver vilkelig å heve meg over det og gå videre. Håper jeg er i ferd med det nå...men dette er veldig trist...Det jeg må ha en løsning på er åssen jeg skal klare å være der samtidig være naturlig og ikke slik en kjærlighets sugen valp? Jeg må tross alt dit for å jobbe. Kommer dette til å gå over og jeg videre?

Det der sliter alle mennesker med, uansett legning! Vær glad for dine følelser, de vil gi deg stor glede den dagen du treffer en som passer deg. Og det er feks en like stor plage å være veldig sjenert og heteroseksuell! Har ikke noe større mulighet til å få tak i kjæresta da, enn det en usjenert homofil har.

[Level]

Det der sliter alle mennesker med, uansett legning! Vær glad for dine følelser, de vil gi deg stor glede den dagen du treffer en som passer deg. Og det er feks en like stor plage å være veldig sjenert og heteroseksuell! Har ikke noe større mulighet til å få tak i kjæresta da, enn det en usjenert homofil har.

Hei,

Godt å vite. Det gikk faktisk bedre i dag. Aksepterte situasjonen og "moved on". Ingen vits å henge seg opp i det og det er faktisk mange flere mennesker på denne planeten enn akkurat han. Men denne stakk dyp...blir en stund før jeg føler meg normal igjen Til da...cherio...

[Gjest grytelapper]

Hei og takk for svar

Men hva gjør jeg for å dempe det jeg føler. Føler meg som en idiot rundt han og han vet sikkert ikke hva som skjer (med de signalene jeg sikkert sender ut). Det er rett og slett et følesesmessig helvete å være der. Har prøvd å lette på trykket ved å ikke synke ned på den følesesmessige nivå og spøke og bare være kompis, men til syvende sist så hjelper det lite når man tenker på hva som kunne bli. Jeg prøver vilkelig å heve meg over det og gå videre. Håper jeg er i ferd med det nå...men dette er veldig trist...Det jeg må ha en løsning på er åssen jeg skal klare å være der samtidig være naturlig og ikke slik en kjærlighets sugen valp? Jeg må tross alt dit for å jobbe. Kommer dette til å gå over og jeg videre?

du kunen sikekrt fått medisin mot depresjonen slik at du føler mindre.

[Level]

du kunen sikekrt fått medisin mot depresjonen slik at du føler mindre.

Hei,

Har ikke noe i mot bruk av medisiner men dette er noe jeg skal takle selv Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, ikke sant? Nå kommer jeg heldigvis ikke til å være på jobb i en uke. Blir deilig å få det litt på avstand...