Grensesetting

[Gjest flinkpike]

Har noen erfaring med hvordan sette grenser overfor andre, og dermed finne tilbake til sitt eget JEG? Hilsen en som nærmest har utvisket seg selv for å etterkomme det som en oppfatter som andres krav og forventninger.

[ftmffm]

Det er det jeg holder på å lære meg nå. Men det er ikke lett. For HVER gang jeg setter grenser så føler jeg meg slem og ekkel fordi jeg ikke gjør slik andre vil jeg skal gjøre.

Men jeg må bare stå på mitt og gjøre det JEG har lyst til. Det er ikke lett.....

[kie]

Begynn med å gjøre det først. Det er ofte trening og det å komme over "terskelen" som skal til. Så kan du etterhvert finpusse på måten.

Jeg tror at man bare må godta at det blir litt famlende og klønete de første gangene. Det viktigste er at man begynner å gjøre det. Uten å analysere det for mye på forhånd eller prøve å helgardere seg mot å virke urimelig eller avvisende overfor andre.

Like viktig som dette med grensesettingen, synes jeg tydelighet er. Det er lett å "feige ut" ved å bli vag når man prøver å sette grenser, noe som fører til at grensesettingen blir enda vanskeligere.

[marlenexxx27]

Hjelper det å vite at folk som ikke kan sette grenser gjør at andre føler seg stressa og nervøs? Når folk ikke setter grenser, er jeg stadig bekymra for om jeg kanskje har såret de eller noe, eller hva de nå enn tenker bak den sosiale fasaden sin. Det er slitsomt. Man viser andre respekt ved å vise dem hva som er ens egne grenser.

[favn]

Øv deg på dette enkle ordet:

Nei.

Det er en treningssak for mer eller mindre svake grensesettere å bruke ordet 'Nei' istedet for å bruke hele spekteret av 'jaaaa....'.

'Nei, det passer dessverre ikke' - er en god setning.

Hvis du først har kommet deg dit at du ikke vil og at prøver å vri deg unna, bør du lære deg at du ikke er forpliktet til å komme med lange og unnskyldende forklaringer.

Altså: 'Nei, det passer dessverre ikke.'

Dette var hardcore teori. Prøv deg fram i praksis, det går atskillig bedre enn man tror.

[Gjest tjohooo]

Hvis dårlig samvittighet for å sette grenser også er et problem, kan du trøste deg med at det er langt bedre for andre mennesker å forholde seg til deg når du er tydelig og de vet hvor de har deg.

[Gjest lotus7]

Begynn med å gjøre det først. Det er ofte trening og det å komme over "terskelen" som skal til. Så kan du etterhvert finpusse på måten.

Jeg tror at man bare må godta at det blir litt famlende og klønete de første gangene. Det viktigste er at man begynner å gjøre det. Uten å analysere det for mye på forhånd eller prøve å helgardere seg mot å virke urimelig eller avvisende overfor andre.

Like viktig som dette med grensesettingen, synes jeg tydelighet er. Det er lett å "feige ut" ved å bli vag når man prøver å sette grenser, noe som fører til at grensesettingen blir enda vanskeligere.

Ja,den er jeg helt enig med.Tydeligheten er like viktig som grensesettingen i seg selv.

Jeg har selv "feiget" og blitt vag,og da er det som du sier,enda vanskeligere å sette grensen.

For ved å bli vag,åpner du opp for at motparten kan fortsette.