Redd for å bli syk...

[Ecthelion]

Jeg har så lenge jeg kan huske vært nervøs for å kaste opp. Denne nervøsiteten har vært overkommelig, men i de to siste årene har det gradvis blitt mye verre. Jeg er generelt redd for å i det hele tatt bli syk, men det gjør meg ingenting å bli forkjølet eller få influensa. Så lenge jeg ikke føler meg dårlig i magen gjør det ingenting. Nå hemmer denne angsten meg en del når jeg er rundt andre mennesker. Det hender at jeg får en skikkelig støkk i meg hvis jeg f.eks. hører noen hoste eller nyse på bussen. Hvis dette skjer rett rundt meg kan jeg gå og vente på sykdomstegn de neste par dagene før jeg senker skuldrene. Dette har blitt så slitsomt i det siste at jeg føler jeg må gjøre noe med problemet. Dette er tydeligvis (for meg) en form for angst, men hva mer kan du si om dette, og hva slags behandling kan man få?

[Gjest ærlig talt!!!]

Et par måneder i Thailand eller Indonesia er kanskje tingen? Der folk ikke trenger lage seg problemer og bekymringer, men har nok med de høyst reelle problemene de står ovenfor.

[Ecthelion]

Et par måneder i Thailand eller Indonesia er kanskje tingen? Der folk ikke trenger lage seg problemer og bekymringer, men har nok med de høyst reelle problemene de står ovenfor.

Og med dette mener du?

[Gjest Timari]

Et par måneder i Thailand eller Indonesia er kanskje tingen? Der folk ikke trenger lage seg problemer og bekymringer, men har nok med de høyst reelle problemene de står ovenfor.

Så du mener at vi ikke trenger å skrive inn spørsmål til denne spalta så lenge de lider i Indonesia?

De lider faktisk andre steder i verden også. Og vi må gi rom for at andre har problemer, selv om det ikke dreier seg om det mest aktuelle i nyhetsbildet

[Gjest Dolika]

Kanskje dette dreier seg om tvangstanker? Er det slik at tanken på sykdom dominerer mesteparten av hverdagen din?

Går du til noen form for behandling? Kanskje du har angst som slår seg ut på denne måten? Vanskelig å si.

[Gjest Kgistin]

Hei!

Dette høres ut som hypokondri, eller helse-angst, som noen kaller det nå.

Jeg har det samme selv, send meg gjerne mail på [email protected] hvis du vil prate litt.

[Ecthelion]

Kanskje dette dreier seg om tvangstanker? Er det slik at tanken på sykdom dominerer mesteparten av hverdagen din?

Går du til noen form for behandling? Kanskje du har angst som slår seg ut på denne måten? Vanskelig å si.

Hvis forholdene ligger til rette for det kan nok angsten dominere en hel dag, men det er ikke ofte det går så langt. Det kommer helt an på når på dagen jeg merker en utløsende faktor (folk som hoster eller nyser, noen som forteller meg om bekjente som er syke). Skjer det tidlig, kan jeg nok tenke på det resten av dagen i større eller mindre grad. Siden det stort sett er i sosiale situasjoner at jeg kjenner angsten, blir den hemmende siden jeg blir sittende å tenke på muligheten for at jeg kan ha fått ett eller annet mage-virus, istedet for å være aktiv i den sosiale situasjonen jeg måtte befinne meg i. Men som jeg sa i det første innlegget mitt, så er jeg kun redd for å kaste opp. Det å være forkjølet e.l. går helt fint. Så lenge (jeg tror) magen min har det bra, har jeg det bra .

Jeg har gått til behandling for depresjon, så jeg har tenkt å ta opp dette problemet med psykologen ved første anledning. Av nysgjerrighet tenkte jeg bare jeg skulle spørre noen her om det først.

[Gjest rubina29]

Et par måneder i Thailand eller Indonesia er kanskje tingen? Der folk ikke trenger lage seg problemer og bekymringer, men har nok med de høyst reelle problemene de står ovenfor.

Støtter meg til Timari sitt svar til deg, men skjønner også din tankegang!

Men liksom, det nytter jo ikke å si til ungene våre at "du må spise opp maten din - tenk på de stakkar barna i Afrika, de får ikke mat de.. *sukk, rist på hodet* ", når barna faktisk er mette.

Det hjelper jo ikke barna i Afrika at min unge ikke spiser opp maten sin liksom. Dessuten, det står i bibelen at det er synd å forspise seg, eller? Ikke det at jeg er kjempereligiøs, men..