Hverdagen, hvordan er den?

[Orio]

Jobber, går på skole, studerer, er hjemme (med eller uten barn), går på dagsenter/andre dagtilbud eller noe helt annet?

Og hva lever dere av? Trygd, sosialpenger, lønn, studielån?

Og hva slags forhold har dere til venner? Mange, få? Treffes ofte, sjelden?

Hva med familie?

Støttekontakt?

[Gjest bare en]

Hvorfor lurer du på dette? Hva spiller det for noe rolle hva de her på forumet driver på med om dagene og hvor de får penger fra???

[Orio]

Hvorfor lurer du på dette? Hva spiller det for noe rolle hva de her på forumet driver på med om dagene og hvor de får penger fra???

Beklager hvis jeg har støtt noen. Det var slett ikke meningen.

Ville egentlig bare vite litt om hvordan andre har det, for å ha noe å sammenligne meg selv med. Har stadig følelsen av at alle andre er så "vellykket".

Men burde egentlig fortalt litt om meg selv, det ser jeg nå som jeg har tenkt på det.

Altså, jeg har tidsbegrenset uføretrygd, har egentlig aldri jobbet. Pleier å gå på et psykiatrisk dagsenter, men har holdt meg borte derfra i det siste. Har i stedet tilbragt tiden foran TV eller i senga.

[Gjest NonStopp]

Hvorfor lurer du på dette? Hva spiller det for noe rolle hva de her på forumet driver på med om dagene og hvor de får penger fra???

Du kan ikke svare voksne mennesker på denne måten..

[Orio]

Det var slett ikke mmin mening å "snoke" i andres privatliv, ville bare ha noe å sammenligne meg og mitt liv med. Er jeg totalt mislykket, eller er det andre som også har det på samme måte?

Burde selvfølgelig skrevet litt om meg selv, det skjønte jeg etter å ha tenkt meg litt om. Altså, jeg har tidsbegrenset uføretrygd, har egentlig aldri jobbet. Går på et psykiatrisk dagsenter, men det er lenge siden jeg har vært der. Har i det siste beveget meg mellom sofa (TV) og sengen. Har noen få venner, men har veldig sjelden overskudd til å treffe dem.

Støttekontakt vurdert som et mulig tiltak for at jeg skal komme meg mer ut uavhengig av familien.

[Gjest rota]

Du må gjerne få høre om min hverdag.

Jeg jobber full tid og lever av det. Trives i jobben.

Bor alene, har ikke barn, har ikke funnet mannen i mitt liv, bare en psykopat for noen år siden. Har få men nære venner, noen treffer jeg veldig ofte, andre litt sjeldnere.Er med på et dansekurs.

[Gjest NonStopp]

Det var slett ikke mmin mening å "snoke" i andres privatliv, ville bare ha noe å sammenligne meg og mitt liv med. Er jeg totalt mislykket, eller er det andre som også har det på samme måte?

Burde selvfølgelig skrevet litt om meg selv, det skjønte jeg etter å ha tenkt meg litt om. Altså, jeg har tidsbegrenset uføretrygd, har egentlig aldri jobbet. Går på et psykiatrisk dagsenter, men det er lenge siden jeg har vært der. Har i det siste beveget meg mellom sofa (TV) og sengen. Har noen få venner, men har veldig sjelden overskudd til å treffe dem.

Støttekontakt vurdert som et mulig tiltak for at jeg skal komme meg mer ut uavhengig av familien.

Jeg er selv familiens sorte får.. Uten fast inntekt, uten fast bosted, uten mann og barn, ikke så mange venner osv..

Men jeg har lært meg å trives med meg selv, og det er det viktigste! Det er deg selv du til syvende og sist må regne med hvis alle andre svikter. Også gjelderdet å gjøre det beste utav enhver situasjon.

[Gjest bare en]

Beklager hvis jeg har støtt noen. Det var slett ikke meningen.

Ville egentlig bare vite litt om hvordan andre har det, for å ha noe å sammenligne meg selv med. Har stadig følelsen av at alle andre er så "vellykket".

Men burde egentlig fortalt litt om meg selv, det ser jeg nå som jeg har tenkt på det.

Altså, jeg har tidsbegrenset uføretrygd, har egentlig aldri jobbet. Pleier å gå på et psykiatrisk dagsenter, men har holdt meg borte derfra i det siste. Har i stedet tilbragt tiden foran TV eller i senga.

Ble litt mistenksom hvem det var som hadde sneket seg inn her nå og ville høre hvordan "taperne" i samfunnet klarer seg i hverdagen.

Selv har jeg ikke mann og barn. Jeg studerer sånn halvveis. Går på attføring, men kommer til å få et liv på minst 50% ufør.

[Gjest not lost]

Ble litt mistenksom hvem det var som hadde sneket seg inn her nå og ville høre hvordan "taperne" i samfunnet klarer seg i hverdagen.

Selv har jeg ikke mann og barn. Jeg studerer sånn halvveis. Går på attføring, men kommer til å få et liv på minst 50% ufør.

Mener du at mennesker som skriver på psykiatriforum er tapere? Er mennesker med psykiske problemer tapere? Ser du på deg selv som en taper?

Da har du allerede tapt.

[gullranke]

Hei.

Jeg synes også det er interessant å høre hvordan andre i mer eller mindre samme situasjon har det i hverdagen.

Jeg har over flere år slitt med angst og depresjoner. Har gått halvannet år hos psykolog med veldig god effekt. Av medisiner bruker jeg cipralex og lamictal.

Jeg er samboer og vi har tre barn.Jeg arbeider og har en jobb innenfor helsevesenet som jeg trives godt i,men har vært en god del sykemeldt. Siste halve året har jeg imidlertid klart meg uten sykemld.

Jeg har noen få gode venner. Treffes ikke så ofte. Har ikke allverdens av overskudd.

Når det gjelder familie så er forholdet greit. Vi ses ca en gang i uka.

Jeg har en hobby jeg deler med min datter. I gode perioder er jeg aktiv der 3-4 ganger i uka. Dårlige perioder har jeg evig nok med sofaen og tv hjemme.

Har måttet senke kravet til husarbeid kraftig - og det er egentlig bare godt!

Bruker energien min stort sett på barna mine. Er opptatt av "kvalitetstid" i mine gode perioder.

[thinkerbell]

Hvorfor lurer du på dette? Hva spiller det for noe rolle hva de her på forumet driver på med om dagene og hvor de får penger fra???

det er saa enkelt,- at man svarer hvis man vil. spoersmaalet fra orio er ikke grafsende, vedk oensker bare aa sammenligne deler av sin hverdag med andres. her er det faktisk en stor mulighet til aa bl.a snappe opp gode raad om hvordan folk overlever oekonomisk naar de er syke.

[Gjest tjohooo]

Det var slett ikke mmin mening å "snoke" i andres privatliv, ville bare ha noe å sammenligne meg og mitt liv med. Er jeg totalt mislykket, eller er det andre som også har det på samme måte?

Burde selvfølgelig skrevet litt om meg selv, det skjønte jeg etter å ha tenkt meg litt om. Altså, jeg har tidsbegrenset uføretrygd, har egentlig aldri jobbet. Går på et psykiatrisk dagsenter, men det er lenge siden jeg har vært der. Har i det siste beveget meg mellom sofa (TV) og sengen. Har noen få venner, men har veldig sjelden overskudd til å treffe dem.

Støttekontakt vurdert som et mulig tiltak for at jeg skal komme meg mer ut uavhengig av familien.

Synes det var et greit spørsmål.

[marlenexxx27]

Jeg er ferdig med å studere, og søker nå på jobb. Så jeg er stort sett hjemme (singel, ingen barn). Det er så kjedelig! Lever foreløpig av studielån.

Jeg har lite kontakt med familien min (det er komplisert). Jeg har ca 6-8 ordentlige venner som jeg møter ganske ofte. Også har jeg en del bekjente som jeg ikke har riktig så god kontakt med.

Sånn er det med den saken...

[maire]

Jeg er sykemeldt fra en fulltids kontorjobb.Har barn og samboer.

Har noen få veldig gode venner, men ser dem sjelden fordi de bor langt unna.

Hverdagen min nå er nesten bare sove, sove,tenke og skrive. Er bare ute for å hente barn i barnehagen. Av og til innom butikken. Forsøker å være tålmodig og tilstede for barna, og klarer det sånn noenlunde de timene vi er sammen etter barnehage og før leggetid. Får hjelp av en psykolog. Burde nok ha bedt om hjelp for lenge siden.