Disse skjemaene

[maire]

Psykologen har sendt meg noen skjemaer jeg skal fylle ut med beskrivelse av "hendelser""tanker" og "følelser". Trodde det skulle være en grei hjemmeoppgave, men...nei.

Poenget er vel at jeg skal skrive ned "hendelser" etter hvert som de dukker opp, og tanker og følelser jeg har i forbindelse med dem? Men, jeg har gradvis fjernet meg fra alle situasjoner som jeg av erfaring vet kan bli ubehagelige, så det blir ingen "ferske" eksempler å komme med nå om dagen.

Kan jeg ta det fra husken og beskrive hendelser, tanker og følelser som jeg har opplevd før, eller er det "juks"? Sikkert et dumt spørsmål, men jeg er så usikker på hvordan jeg skal gjøre dette her.

[Gjest Saigon]

Jeg ville fortalt psykologen akkurat det du skiver her nemlig at du ikke havner i slike situasjoner lengere fordi du har lært deg å oppdage de før du må gå inn i de og da kan du lett unggå dem.

[thinkerbell]

flott raad du fikk av saigon. haaper du foelger det

[Gjest eksposia]

Kanskje du skulle prøve, selv om det er vanskelig, å rett og slett sette deg selv i en slik situasjon?

[Gjest tjohooo]

Kommer kanskje litt an på hvilke situasjoner det er, men det kan du vel diskutere med psyk'en.

[maire]

Jeg ville fortalt psykologen akkurat det du skiver her nemlig at du ikke havner i slike situasjoner lengere fordi du har lært deg å oppdage de før du må gå inn i de og da kan du lett unggå dem.

Først ble jeg litt usikker på hva du mente med svaret ditt. Så ble jeg litt sinna, for "tror du jeg er helt dum, eller?" Men..så, skjønte jeg at det var akkurat det jeg var. Knallbra svar! Det er deilig med litt humor oppi det hele.

Du fikk meg til å innse at jeg må ut i verden og prøve meg litt på situasjoner jeg syns er vanskelige igjen. Det er bare det at jeg har liksom akkurat fått hodet over dyna og så smått begynt å forstå at det ikke er noen lettvint vei utav dette. Så egentlig syns jeg at jeg har vært forferdelig flink bare fordi jeg har klart å stå opp om morgenen, om jeg ikke skal ut av huset og sanke eksempler jeg kan ta med til psykologen også

Uff..jeg skjelver så fælt. Hvorfor skal formen svinge så mye fra dag til dag. Men, takk for svaret. Takk til dere andre som har svart også.

[Orio]

Klarer du helt å unngå alle ubehagelige opplevelser? Det trodde jeg ikke var mulig.

Du unngår nok det verste, og det som kommer oppleves kanskje som "ingenting" i sammenligning. Men også "mildt" ubehag kan lære deg å bli bedre kjent med deg selv. Kanskje det til og med er lettere? Min erfaring er i hvert fall at etter veldig vanskelige opplevelser har jeg store problemer med å huske hva som har skjedd.

Har du klart å unngå alt ubehag, ser jeg ikke noe i veien for at du bruker eldre hendelser. Det viktigste er nok at du er åpen med psykologen om hva du har valgt å gjøre.

Har selv god erfaring med sånne skjemaer i forhold til angst, så jeg kan bare ønske deg lykke til. Og ikke gi opp selv om det er vanskelig i starten.

[Orio]

Først ble jeg litt usikker på hva du mente med svaret ditt. Så ble jeg litt sinna, for "tror du jeg er helt dum, eller?" Men..så, skjønte jeg at det var akkurat det jeg var. Knallbra svar! Det er deilig med litt humor oppi det hele.

Du fikk meg til å innse at jeg må ut i verden og prøve meg litt på situasjoner jeg syns er vanskelige igjen. Det er bare det at jeg har liksom akkurat fått hodet over dyna og så smått begynt å forstå at det ikke er noen lettvint vei utav dette. Så egentlig syns jeg at jeg har vært forferdelig flink bare fordi jeg har klart å stå opp om morgenen, om jeg ikke skal ut av huset og sanke eksempler jeg kan ta med til psykologen også

Uff..jeg skjelver så fælt. Hvorfor skal formen svinge så mye fra dag til dag. Men, takk for svaret. Takk til dere andre som har svart også.

"Uff..jeg skjelver så fælt" Sakset direkte fra det du skrev. Det må da være en ubehagelig situasjon?

Beskriv den så godt du kan. Hvor er du, hva gjør du, hvem andre er der, er døra låst, lyst eller mørkt, stille eller bråk, tid på døgnet.... Kunne ramset opp i det uendelige.

[maire]

Klarer du helt å unngå alle ubehagelige opplevelser? Det trodde jeg ikke var mulig.

Du unngår nok det verste, og det som kommer oppleves kanskje som "ingenting" i sammenligning. Men også "mildt" ubehag kan lære deg å bli bedre kjent med deg selv. Kanskje det til og med er lettere? Min erfaring er i hvert fall at etter veldig vanskelige opplevelser har jeg store problemer med å huske hva som har skjedd.

Har du klart å unngå alt ubehag, ser jeg ikke noe i veien for at du bruker eldre hendelser. Det viktigste er nok at du er åpen med psykologen om hva du har valgt å gjøre.

Har selv god erfaring med sånne skjemaer i forhold til angst, så jeg kan bare ønske deg lykke til. Og ikke gi opp selv om det er vanskelig i starten.

Nei..jeg klarer ikke å unngå alle vanskelige situasjoner, men etter at jeg paiet fullstendig på jobb og ble sykemeldt for noen uker siden, så har jeg knapt vært utenfor døra. Da klarer jeg jo å holde meg unna mange situasjoner jeg hadde problemer med før og som jeg føler jeg ikke behersker i det hele tatt nå.

Jeg ville ikke ha underslått for psykologen min om jeg hadde brukt hendelser av eldre dato, men tror ikke jeg trenger det. Denne dagen har vært fyllt av så mye ubehag at jeg allerede har fyllt ut et tettpakket a4 ark.så får det bare være at jeg ikke har dag-for-dag, og at det kanskje blir feil?

Jeg trodde ikke jeg manglet ord, men jeg sliter med å forklare følelsene. "Hendelse" og "Tanker" går greit, men "følelsene"...Det kjennes bare ut som en stor knute i magen, satt sammen av "alt", og da blir jeg bare mer og mer redd, for jeg klarer ikke å forklare det.

Det her ble bare rotete og usammenhengende. Beklager..

[maire]

"Uff..jeg skjelver så fælt" Sakset direkte fra det du skrev. Det må da være en ubehagelig situasjon?

Beskriv den så godt du kan. Hvor er du, hva gjør du, hvem andre er der, er døra låst, lyst eller mørkt, stille eller bråk, tid på døgnet.... Kunne ramset opp i det uendelige.

Tusen takk for at du tar deg tid til å gi meg råd.

Har ført opp skjelvinga på lista mi. Det er en ubehagelig ffølelse ja.