kan privatpraktiserende psykologer/psykiatere fritt velge hvem de vil behandle?

[Gjest Tristan Da Cunha]

Er nå på leting etter en privatpraktiserende psykolog/psykiater. I følge DPS så er jeg for frisk for dem, men i følge den min psykolog som var privatpraktiserende så var jeg for ressurskrevende for henne, så hun sendte meg tilbake til DPS igjen, hvor de igjen har sendt meg ut.

Legen min har fortalt at noen privatpraktiserende behandlere stiller kriterium som: "ikke over 40". "ikke utlending". ikke rusproblematikk osv.

Trodde ikke at noen behandlere hadde lov til å ikke ta pasienter med utenlandsk opprinnelse. Heller ikke at de kunne velge mellom kjønn.

Skal ikke de privatpraktiserende også kunne ta i et tak? Skal de bare skumme fløten, mens DPS og akuttpsykiatrisk er forpliktet til å ta inn alle.

noen synspunkter på dette?

[skorpionfisken]

Jeg vet ikke hva de har lov til å sette som kriterier på pasienter.

Men der som i andre yrker er det vel sånn at de gjør det de er gode på. Hvis de overhodet ikke har kompetanse på å behandle utlendinger, med spesielle plager knyttet til fortiden i hjemlandet, så har de vel lov å si at dette har jeg ikke peiling på så jeg kan ikke hjelpe?

Poenget er vel at de skal være til hjelp, og de må vel da velge ut de pasientene de har mulighet og kompetanse til å hjelpe?

[Gjest Tristan Da Cunha]

Jeg vet ikke hva de har lov til å sette som kriterier på pasienter.

Men der som i andre yrker er det vel sånn at de gjør det de er gode på. Hvis de overhodet ikke har kompetanse på å behandle utlendinger, med spesielle plager knyttet til fortiden i hjemlandet, så har de vel lov å si at dette har jeg ikke peiling på så jeg kan ikke hjelpe?

Poenget er vel at de skal være til hjelp, og de må vel da velge ut de pasientene de har mulighet og kompetanse til å hjelpe?

Er enig i argumentet ditt om kompetanse, men jeg lurer likevel om det bare er greit å si det for å slippe unna mye arbeid.

å skjære alle innvandrere over en kam synes jeg er drøyt. Dessuten kan det være mye forskjellig problematikk hos dem også.

[frosken]

I praksis velger de fritt mellom alle de søknadene de får. Det sies at de fleste privatpraktiserende terapeuter i Oslo får mange søknader ukentlig som de ikke engang svarer på, så de har nok å velge mellom.

Jeg har aldri hørt om behandlere som sier at de ikke vil behandle utlendinger eller kun ett kjønn - men har sett avslag begrunnet med at de ikke vil ta ansvar for mer kompliserte symptombilder. Den normale begrunnelsen for et avslag vil utad være at de ikke har kapasitet til å ta flere pasienter, slik at det skal en del til for å avslørt den type siling du antyder.

Sannsynligvis brukes en for stor andel av behandlingsressursene på å behandle "the worried well". De privatpraktiserende er ikke presset av ventelister og akutte tilfeller slik som DPS, og det gis ofte et mye mer omfattende tilbud fra privatpraktiserende til sine pasienter enn hva offentlig ansatte har mulighet til å tilby.

[Jeg er en annen]

I praksis velger de fritt mellom alle de søknadene de får. Det sies at de fleste privatpraktiserende terapeuter i Oslo får mange søknader ukentlig som de ikke engang svarer på, så de har nok å velge mellom.

Jeg har aldri hørt om behandlere som sier at de ikke vil behandle utlendinger eller kun ett kjønn - men har sett avslag begrunnet med at de ikke vil ta ansvar for mer kompliserte symptombilder. Den normale begrunnelsen for et avslag vil utad være at de ikke har kapasitet til å ta flere pasienter, slik at det skal en del til for å avslørt den type siling du antyder.

Sannsynligvis brukes en for stor andel av behandlingsressursene på å behandle "the worried well". De privatpraktiserende er ikke presset av ventelister og akutte tilfeller slik som DPS, og det gis ofte et mye mer omfattende tilbud fra privatpraktiserende til sine pasienter enn hva offentlig ansatte har mulighet til å tilby.

Dette gjelder nok først og fremst i Oslo. Andre steder henviser lege uten at pasienten skriver egen søknad.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, slik er det. De velger hvem di vil, behandlingstype og hvor lenge hver pasient skal behandles.

Vi i den offentlige psykiatrien fortviler.

To eks:

I den største kommunen i vårt opptaksområde har det siste året kommet 2, 5 avtalehjemler på 20.000 innb. Likevel fortsetter søknadsmengden til vår poliklinikk å stige på samme måte som for de kommunene som ikke har fått noen.

En anerkjent og respektert kollega av meg fortale at i en av landets største byer er det ca 15 private psykiatere. Han mente at den offentlige psykiatrien ikke ville merket noe fra eller til om alle sluttet på dagen.

[Gjest baremei]

Ja, slik er det. De velger hvem di vil, behandlingstype og hvor lenge hver pasient skal behandles.

Vi i den offentlige psykiatrien fortviler.

To eks:

I den største kommunen i vårt opptaksområde har det siste året kommet 2, 5 avtalehjemler på 20.000 innb. Likevel fortsetter søknadsmengden til vår poliklinikk å stige på samme måte som for de kommunene som ikke har fått noen.

En anerkjent og respektert kollega av meg fortale at i en av landets største byer er det ca 15 private psykiatere. Han mente at den offentlige psykiatrien ikke ville merket noe fra eller til om alle sluttet på dagen.

Hvem er de mest "populære" pasientene hos de privatpraktiserende da?

[Gjest en_forundret]

Ja, slik er det. De velger hvem di vil, behandlingstype og hvor lenge hver pasient skal behandles.

Vi i den offentlige psykiatrien fortviler.

To eks:

I den største kommunen i vårt opptaksområde har det siste året kommet 2, 5 avtalehjemler på 20.000 innb. Likevel fortsetter søknadsmengden til vår poliklinikk å stige på samme måte som for de kommunene som ikke har fått noen.

En anerkjent og respektert kollega av meg fortale at i en av landets største byer er det ca 15 private psykiatere. Han mente at den offentlige psykiatrien ikke ville merket noe fra eller til om alle sluttet på dagen.

Trodde du kun forholdt deg til vitenskapelig dokumenterte "sannheter" og ikke uttalelser fra enkeltpersoner.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Trodde du kun forholdt deg til vitenskapelig dokumenterte "sannheter" og ikke uttalelser fra enkeltpersoner.

:-)

Jeg jobber faktisk via kontakter i de regionlae helseforetakene for at undersøkelser vedr dette tema skal iverksettes.

Heleforetakene, som fiansierer hjemlene, har nå begynt å interessere seg for dette temaet.

Hva får vi/befolkningen igjen for de pengene som brukes i dette feltet, og hvilke kravspesifikasjoner kan en ha til slike private avtalehjemler?

[Gjest en_forundret]

:-)

Jeg jobber faktisk via kontakter i de regionlae helseforetakene for at undersøkelser vedr dette tema skal iverksettes.

Heleforetakene, som fiansierer hjemlene, har nå begynt å interessere seg for dette temaet.

Hva får vi/befolkningen igjen for de pengene som brukes i dette feltet, og hvilke kravspesifikasjoner kan en ha til slike private avtalehjemler?

Så flink du er til å engansjere deg. Lykke til!

[frosken]

Hvem er de mest "populære" pasientene hos de privatpraktiserende da?

En del liker best å behandle relativt velfungerende akademikere som sliter med depresjon og som synes det er vanskelig å finne ut hva som er meningen med livet... Sannsynligvis er det også populært å behandle angstlidelser hos personer som fullt ut er i stand til å ta ansvar for seg selv.

De minst populære pasientene er de som lider av schizofreni, alvorlige tilfeller av bipolar lidelse, samt pasienter med utageringsproblematikk.

Jeg uttaler meg kun ut i fra de inntrykk jeg har gjennom å ha vært opptatt av dette temaet gjennom mange år - og ikke på grunnlag av bedre dokumenterte forhold :-)

[frosken]

:-)

Jeg jobber faktisk via kontakter i de regionlae helseforetakene for at undersøkelser vedr dette tema skal iverksettes.

Heleforetakene, som fiansierer hjemlene, har nå begynt å interessere seg for dette temaet.

Hva får vi/befolkningen igjen for de pengene som brukes i dette feltet, og hvilke kravspesifikasjoner kan en ha til slike private avtalehjemler?

Dersom man som pasient klarer å få begynne hos en psykoanalytiker, så er man jo sikret minimum 3 behandlingstimer i uken de nærmeste 10 årene dersom man selv ønsker det...

En ganske beskyttet tilværelse for både pasient og behandler.

På den andre siden er det svært kostnadskrevende med innleggelser i sykehus og evt. uførhet - så dersom de riktige pasientene velges ut til et slikt behandlingsopplegg så er det vel kanskje forsvarlig samfunnsøkonomisk. Men sett i forhold til hvordan resten av helsevesenet lever under press, så er det en merkelig ordning!

[frosken]

Dette gjelder nok først og fremst i Oslo. Andre steder henviser lege uten at pasienten skriver egen søknad.

Dette er i hvertfall et Oslo-fenomen, men kanskje er det tilsvarende ordninger i de andre store byene?

[Gjest baremei]

En del liker best å behandle relativt velfungerende akademikere som sliter med depresjon og som synes det er vanskelig å finne ut hva som er meningen med livet... Sannsynligvis er det også populært å behandle angstlidelser hos personer som fullt ut er i stand til å ta ansvar for seg selv.

De minst populære pasientene er de som lider av schizofreni, alvorlige tilfeller av bipolar lidelse, samt pasienter med utageringsproblematikk.

Jeg uttaler meg kun ut i fra de inntrykk jeg har gjennom å ha vært opptatt av dette temaet gjennom mange år - og ikke på grunnlag av bedre dokumenterte forhold :-)

Takk for opplysende svar!

Virker i hvert fall som du har god peiling. Har merket meg at du er en slags "Allvitende Vera"inne på psyk. forum. Jobber du innom psykiatrien, kanskje?(Du behøver selvsagt ikke svare, om du frykter det kan røpe identiteten din.Det forstår jeg.)

En god dag/natt ønskes deg fra