Manisk Depressiv

[Gjest NonStopp]

Hun bor i en leilighet,og jeg vet ikke om hun får hjelpen fordi jeg tør ikke legge meg opp i hva hun gjør nå hun blir veldig hissig da.Barna er 7 og snart 5 år.Jeg prøver å slappe av men,jeg tenker endel allikevel på dette.

Tja, hva skal man si her? Hun blir hissig, ja, men er det ikke deg hun røyner seg ut på, så er det noe annet.

Cluet her er at du er VOKSEN, og du har barn med dette mennesket. Bør du ikke reagere snart hvis barna bor hos henne? Du har det vondt, jeg vet det, men trøst deg med at ungene har det minst 1 million ganger værre enn deg!!

Ditt ansvar er ikke den syke, men barna. Gå og hent dem, orienter barnevernet og politi før du gjør det.

Ungene vil selvfølgelig føle dette som traumatisk en periode, muligens også legge deg for HAT fordi at unger er så jævla lojale.. Men tro meg, de vil TAKKE deg senere i livet! Gi meg en tilbakemelding.

Ps: når jeg skriver dette, så går jeg selvfølgelig ut fra at du er et normalt oppegående menneske, ellers er det jo for barna å gå fra asken til ilden.

[Manisk]

Tja, hva skal man si her? Hun blir hissig, ja, men er det ikke deg hun røyner seg ut på, så er det noe annet.

Cluet her er at du er VOKSEN, og du har barn med dette mennesket. Bør du ikke reagere snart hvis barna bor hos henne? Du har det vondt, jeg vet det, men trøst deg med at ungene har det minst 1 million ganger værre enn deg!!

Ditt ansvar er ikke den syke, men barna. Gå og hent dem, orienter barnevernet og politi før du gjør det.

Ungene vil selvfølgelig føle dette som traumatisk en periode, muligens også legge deg for HAT fordi at unger er så jævla lojale.. Men tro meg, de vil TAKKE deg senere i livet! Gi meg en tilbakemelding.

Ps: når jeg skriver dette, så går jeg selvfølgelig ut fra at du er et normalt oppegående menneske, ellers er det jo for barna å gå fra asken til ilden.

Jeg har snakket med barnevernet om dette men de tror ikke på meg når jeg sier hun er syk så jeg kan ikke gjøre noe sier de,men jeg har ungene hos meg så mye jeg kan når jeg er hjemme.Og det er selfølgelig ungene jeg tenker på oppi dette her.

PS jeg føler at jeg selv er ganske oppegående selv i hvertfall.Men jeg takker for alle råd og hjelp du har gitt,så får vi se hvordan det utvikler seg dette etterhvert.

[Gjest NonStopp]

Jeg har snakket med barnevernet om dette men de tror ikke på meg når jeg sier hun er syk så jeg kan ikke gjøre noe sier de,men jeg har ungene hos meg så mye jeg kan når jeg er hjemme.Og det er selfølgelig ungene jeg tenker på oppi dette her.

PS jeg føler at jeg selv er ganske oppegående selv i hvertfall.Men jeg takker for alle råd og hjelp du har gitt,så får vi se hvordan det utvikler seg dette etterhvert.

Høres greit ut!

Barnevernet kan du ikke stole på, de gjør alltid stiikk motsatt av det de skal..

[inga1980]

Om jeg jobber i barnevernet? Nei, vet du hva!

Du synes det er et hån mot psykiatriske pasienter at den friske far skal ha full omsorg for brna. Javel.. Det som er et hån, er at unskyldige barn tvinges til å forholde seg, og bo hos, psykisk ustabile mennesker! FØRST da kan an prate om HÅN!!!

Aner du hva det vil si å være barn av en manisk depressiv? Jeg er klar over at det er forskjellige grader av sykdommen, og noen, altså NOEN som har diagnosen, tar ansvar og kontakter hjelp når de kjenner at det går dårlig. Men kjenner du til sykdommen, så vet du sikkert at hvor sykere pasienten er, jo friskere er han/hun i egne øyne.

Så kom ikke her og si at psykisk ustabile mennesker har KRAV på å få ha omsorgen for barna sine, ei heller får du lov til å foreslå delt omsorg. Har du noen gang prøvd å samarbeide med en manisk depressiv person? Jeg tror ikke det!

Wow. Har nettopp fått diagnosen bipolar, og dersom dette er reaksjonene og fordommene jeg kan forvente å møte tror jeg nok ikke jeg kommer til å ivre etter å være åpen om sykdommen.

Håper alt ordner seg for deg Manisk, og at du i det minste midlertidig får ha barna mens moren deres får den hjelpen hun trenger. Håper samtidig at NÅR hun stabiliserer seg, at hun fortsatt kan få tillit og støtte fra familien, altså deg og barna, for det vil hun trenge! Og barna trenger nok mammaen sin og, selv om det høres ut som de har en veldig grei far som er kjempeglad i dem!

Klem!!!

[Manisk]

Wow. Har nettopp fått diagnosen bipolar, og dersom dette er reaksjonene og fordommene jeg kan forvente å møte tror jeg nok ikke jeg kommer til å ivre etter å være åpen om sykdommen.

Håper alt ordner seg for deg Manisk, og at du i det minste midlertidig får ha barna mens moren deres får den hjelpen hun trenger. Håper samtidig at NÅR hun stabiliserer seg, at hun fortsatt kan få tillit og støtte fra familien, altså deg og barna, for det vil hun trenge! Og barna trenger nok mammaen sin og, selv om det høres ut som de har en veldig grei far som er kjempeglad i dem!

Klem!!!

Jeg må bare si at jeg har ingen fordommer mot henne,hun er en veldig god mor når hun er "frisk" og jeg håper jo at jeg kan ha ett normalt forhold med henne etterpå,men akkuratt nå ser hun meg som roten til alt vondt.Men det er bare sånn,jeg vet at det på en måte er sykdommen som snakker,hun har lagt meg for hat enda jeg har prøvd å hjelpe henne som best jeg kan.Jeg synes egentlig veldig synd på henne.

[Gjest NonStopp]

Wow. Har nettopp fått diagnosen bipolar, og dersom dette er reaksjonene og fordommene jeg kan forvente å møte tror jeg nok ikke jeg kommer til å ivre etter å være åpen om sykdommen.

Håper alt ordner seg for deg Manisk, og at du i det minste midlertidig får ha barna mens moren deres får den hjelpen hun trenger. Håper samtidig at NÅR hun stabiliserer seg, at hun fortsatt kan få tillit og støtte fra familien, altså deg og barna, for det vil hun trenge! Og barna trenger nok mammaen sin og, selv om det høres ut som de har en veldig grei far som er kjempeglad i dem!

Klem!!!

Jeg er meget bestemt på hva jeg mener om bipolare mennesker, da jeg har levdt sammen med det i lengre perioder. Heldigvis finnes det forskjellige grader av sykdommen, men jeg er vant til det værste. Og har man med en bipolar"av rette typen", så vet man at samarbeid mht barn ikke er mulig Dessverre. Nettopp fordi at jo mer manisk personen er, jo fiskere er h*n i egne øyne!

Nei,jeg synes ikke du skal kringkaste diagnosen din, men prøve å leve så fornuftig du kam

[inga1980]

Jeg må bare si at jeg har ingen fordommer mot henne,hun er en veldig god mor når hun er "frisk" og jeg håper jo at jeg kan ha ett normalt forhold med henne etterpå,men akkuratt nå ser hun meg som roten til alt vondt.Men det er bare sånn,jeg vet at det på en måte er sykdommen som snakker,hun har lagt meg for hat enda jeg har prøvd å hjelpe henne som best jeg kan.Jeg synes egentlig veldig synd på henne.

NonStopp, det høres ut som om du har hatt endel veldig vonde opplevelser. Jeg er "heldigvis" bipolar 2, så mine hypomaniske perioder er ikke på langt nær så alvorlige som depresjonene. Samtidig ba jeg aldri om å få denne sykdommen. Dersom Manisk's kone er bipolar, så vil hun komme ned igjen, og sannsynligvis være helt knust over alt hun har utsatt familien for.

Jeg skjønner at du har gått gjennom mye, selv har jeg levd med en alkoholisert, deprimert far med diabetes, som hele oppveksten min vekslet mellom å jule opp meg og søsknene mine og å trenge pleie av oss! Alle går gjennom noe, jeg prøver å være bevisst på at det var alkoholen og depresjonen som styrte handlingene hans, og har faktisk et relativt bra forhold til ham idag.

Poenget er at en person bør ikke dømmes etter handlinger gjort under innflytelsen av en sykdom. Skjønner veldig godt at det er vanskelig å tenke sånn når man er midt oppe i det, men har man kommet seg ut av situasjonen bør man kunne se litt mer objektivt på det.

Hold ut Manisk, du virker som en veldig stødig og grei kar, jeg heier på deg!

Klem!!!