Aseksuell

[Gjest aseksuell]

Er det mulig å være aseksuell - å være seksuelt uinteressert eller er dette et tegn på sykdom?

[Gjest en annen]

Det kommer an på grad, men det kan være et symptom på psyksik lidelse. Et av symptomene på schizoid personlighetsforstyrrelse.

[asper]

Det kommer an på grad, men det kan være et symptom på psyksik lidelse. Et av symptomene på schizoid personlighetsforstyrrelse.

Har Aspergers Syndrom men hadde diagnosen Schizoid før det. Vil helst være alene fordi jeg er tiltrukket av "babes" jeg aldri kan få og fordi jeg ikke vil at ei dame skal måtte innrette livet sitt etter meg. Tror også det at jeg ikke vil ha kjæreste kan komme av at jeg har sett at mora mi i alle år bare har passivt innretta seg etter faren min.

[Gjest en annen]

Har Aspergers Syndrom men hadde diagnosen Schizoid før det. Vil helst være alene fordi jeg er tiltrukket av "babes" jeg aldri kan få og fordi jeg ikke vil at ei dame skal måtte innrette livet sitt etter meg. Tror også det at jeg ikke vil ha kjæreste kan komme av at jeg har sett at mora mi i alle år bare har passivt innretta seg etter faren min.

Men dette er jo ikke askesualitet. Aseksualitet er at man rett og slett ikke har noen interesse eller ønske om sex, ikke at man bevisst velger det bort.

[Gjest aseksuell]

Det kommer an på grad, men det kan være et symptom på psyksik lidelse. Et av symptomene på schizoid personlighetsforstyrrelse.

Vet ikke helt om jeg er det. Men jeg er plaget av sosial angst og paranoia i forhold til menn. Har vært utsatt for lettere seksuelle overgrep, men vet ikke om det skyldes dette. Føler at jeg er mindre interessert i menn enn andre kvinner. Jeg har vært i flere korte forhold hvor jeg har vært interessert i sex, men en av dem ødela hele opplevelsen for meg. Jeg turde ikke si ifra. Føler at dette er et sosialt problem for meg, for jeg føler at jeg skiller meg ut på et vis og at andre kanskje begynner å lure på om jeg er heterofil. Jeg synes også det er vanskelig å forklare meg.

[bugge -jenta]

Vet ikke helt om jeg er det. Men jeg er plaget av sosial angst og paranoia i forhold til menn. Har vært utsatt for lettere seksuelle overgrep, men vet ikke om det skyldes dette. Føler at jeg er mindre interessert i menn enn andre kvinner. Jeg har vært i flere korte forhold hvor jeg har vært interessert i sex, men en av dem ødela hele opplevelsen for meg. Jeg turde ikke si ifra. Føler at dette er et sosialt problem for meg, for jeg føler at jeg skiller meg ut på et vis og at andre kanskje begynner å lure på om jeg er heterofil. Jeg synes også det er vanskelig å forklare meg.

Dette har jeg snakket mye med psykiateren min om, for jeg strever med liknende ting i perioder.

Jeg er selv utsatt for overgrep. Når du har vært i forhold og kjent at du har seksuelle følelser, tror ikke jeg at du er aseksuell.Men i perioder kan man sperre av kontakten til de seksuelle følelsene.For eksempel redsel for skyld og skam kan være så dyp at man sperrer av. Å gå i terapi kan midlertidig gjøre dette problemet sterkere siden ting ofte blir tydeligere. Skulle du gå på pillen eller et AD kan dette forsterke problematikken. Redselen for at det seksuelle er borte for alltid kan komme. Personlig tror jeg at du skal tenke og tro at det kommer tilbake det som har vært der før.Men får du ikke hjelp med en terapeut ville jeg snakket med legen min om det.

Vennlig hilsen bugge.

[Gjest aseksuell]

Dette har jeg snakket mye med psykiateren min om, for jeg strever med liknende ting i perioder.

Jeg er selv utsatt for overgrep. Når du har vært i forhold og kjent at du har seksuelle følelser, tror ikke jeg at du er aseksuell.Men i perioder kan man sperre av kontakten til de seksuelle følelsene.For eksempel redsel for skyld og skam kan være så dyp at man sperrer av. Å gå i terapi kan midlertidig gjøre dette problemet sterkere siden ting ofte blir tydeligere. Skulle du gå på pillen eller et AD kan dette forsterke problematikken. Redselen for at det seksuelle er borte for alltid kan komme. Personlig tror jeg at du skal tenke og tro at det kommer tilbake det som har vært der før.Men får du ikke hjelp med en terapeut ville jeg snakket med legen min om det.

Vennlig hilsen bugge.

Jeg har vært forelsket mange ganger. Men er ikke typen som bare kan gå ut å finne ny kjæreste. Dette på grunn av den sosiale angsten og tidligere dårlige erfaringer. Jeg tør ikke fortelle andre kvinner at jeg er redd for menn eller har sosial angst. Dette er et sosialt problem og jeg føler meg unormal. Mange kvinner virker som "guttegærne" og det føler ikke jeg at jeg er.

[bugge -jenta]

Jeg har vært forelsket mange ganger. Men er ikke typen som bare kan gå ut å finne ny kjæreste. Dette på grunn av den sosiale angsten og tidligere dårlige erfaringer. Jeg tør ikke fortelle andre kvinner at jeg er redd for menn eller har sosial angst. Dette er et sosialt problem og jeg føler meg unormal. Mange kvinner virker som "guttegærne" og det føler ikke jeg at jeg er.

Det er mulig at mange kvinner virker veldig opptatt av gutter, men det er helt normalt å tenke på andre ting også...Jeg kjenner mange som ikke er så guttegærne, og det er vel like greit som det motsatte.I hvert fall synes jeg det.

[frosken]

Leste om dette for en tid tilbake i en lærebok i sexologi, og der antok man ikke at dette var tegn på psykisk sykdom men et trekk som preget en viss andel av befolkningen.

Men det kan selvfølgelig også være ledd i en psykisk lidelse, selv om det ikke nødvendigvis er det.

[splitting]

Jeg har vært forelsket mange ganger. Men er ikke typen som bare kan gå ut å finne ny kjæreste. Dette på grunn av den sosiale angsten og tidligere dårlige erfaringer. Jeg tør ikke fortelle andre kvinner at jeg er redd for menn eller har sosial angst. Dette er et sosialt problem og jeg føler meg unormal. Mange kvinner virker som "guttegærne" og det føler ikke jeg at jeg er.

Takk for innleggene dine - endelig noen som setter ord på dette! Jeg har lett og lett på nettet etter andre med slike erfaringer og følelser, eller mangel på sådanne. Jeg sliter med det samme som du beskriver, og det har plaget meg i mange år. Bruken av AD har selvsagt ikke gjort saken lettere. Jeg føler meg helt "flat" og aseksuell. Jeg mangler den indre driven som man trenger hvis man skal ut å finne en kjæreste. Jeg har ofte vært redd for at noen skal tro at jeg har vært homofil (nå er jo det blitt litt mer akseptert! Heldigvis). Jeg har hatt perioder hvor jeg har vært forelsket, men aldri klart å innlede noe skikkelig forhold.

Dette har vært et tema hos psykologen min mange ganger. Senest i går presenterte jeg følelsen av å være aseksuell, mangle den gnisten og gløden; jeg er ikke gutte-gæern slik mange venninner er. Jeg føler ikke at vi (psykologen og jeg) kommer inn i problemstillingen skikkelig. Det er en belastning og gå å føle seg unormal. Nå skal jeg snart begynne i gruppeterapi, og jeg er redd for å skille meg ut p.g.a. mitt "flate" følelsesliv. Min maglende erfaring vedr. seksuell omgang gjør at jeg føler meg underlegen. Jeg tenker ofte at ingen kan bli glad i meg.

Dette er blitt et problem som vokser meg over hodet.

Jeg blir glad hvis noen der ute har tanker og refleksjoner omkring denne tematikken.

[Gjest aseksuell]

Takk for innleggene dine - endelig noen som setter ord på dette! Jeg har lett og lett på nettet etter andre med slike erfaringer og følelser, eller mangel på sådanne. Jeg sliter med det samme som du beskriver, og det har plaget meg i mange år. Bruken av AD har selvsagt ikke gjort saken lettere. Jeg føler meg helt "flat" og aseksuell. Jeg mangler den indre driven som man trenger hvis man skal ut å finne en kjæreste. Jeg har ofte vært redd for at noen skal tro at jeg har vært homofil (nå er jo det blitt litt mer akseptert! Heldigvis). Jeg har hatt perioder hvor jeg har vært forelsket, men aldri klart å innlede noe skikkelig forhold.

Dette har vært et tema hos psykologen min mange ganger. Senest i går presenterte jeg følelsen av å være aseksuell, mangle den gnisten og gløden; jeg er ikke gutte-gæern slik mange venninner er. Jeg føler ikke at vi (psykologen og jeg) kommer inn i problemstillingen skikkelig. Det er en belastning og gå å føle seg unormal. Nå skal jeg snart begynne i gruppeterapi, og jeg er redd for å skille meg ut p.g.a. mitt "flate" følelsesliv. Min maglende erfaring vedr. seksuell omgang gjør at jeg føler meg underlegen. Jeg tenker ofte at ingen kan bli glad i meg.

Dette er blitt et problem som vokser meg over hodet.

Jeg blir glad hvis noen der ute har tanker og refleksjoner omkring denne tematikken.

Jeg føler også at jeg har manglet sosial interesse etter at jeg fikk et slags "psykisk sammenbrudd" for flere år siden. Jeg utviklet en psykisk lidelse som gjorde at jeg også manglet sosial interesse/utviklet sosial angst og fobi. Vet ikke hva som kom først av høna eller egget, men jeg har egentlig aldri følt meg så veldig sosial. Jeg har alltid hatt en venninne, men har aldri vært like guttegæren som mange av mine venninner. Jeg har gjort mine erfaringer, men føler vel at jeg ikke har greid å sette grenser for meg selv - bare har latt meg styre. Dette kan nok være litt av grunnen til min "aseksualitet". Jeg blir fortsatt forelsket, men det blir ofte ikke mer enn det. Det er 5 år siden jeg har vært i forhold og det var ikke seksuelt fordi han hadde psykiske problemer. Jeg hadde lyst, men da var det han som hadde seksuelle problemer for å si det slik eller han ville ikke satse på meg. Jeg føler også at jeg mangler den indre drivkraften som skal til for å gidde å skaffe seg en kjæreste eller i det hele tatt være sosial. Det er dette som skiller meg fra andre "vanlige" føler jeg. Men er jeg aseksuell av den grunn? Jeg kan ikke bare ha en elsker. Det har jeg forsøkt. Jeg må være i et forhold og det må skje gradvis og jeg må være trygg på vedkommende. Er dette vanlig? Så lenge jeg ikke har funnet den rette, blir det heller ikke noe seksualliv på meg. Nå er jeg snart 32 år.

[marlenexxx27]

Jeg føler også at jeg har manglet sosial interesse etter at jeg fikk et slags "psykisk sammenbrudd" for flere år siden. Jeg utviklet en psykisk lidelse som gjorde at jeg også manglet sosial interesse/utviklet sosial angst og fobi. Vet ikke hva som kom først av høna eller egget, men jeg har egentlig aldri følt meg så veldig sosial. Jeg har alltid hatt en venninne, men har aldri vært like guttegæren som mange av mine venninner. Jeg har gjort mine erfaringer, men føler vel at jeg ikke har greid å sette grenser for meg selv - bare har latt meg styre. Dette kan nok være litt av grunnen til min "aseksualitet". Jeg blir fortsatt forelsket, men det blir ofte ikke mer enn det. Det er 5 år siden jeg har vært i forhold og det var ikke seksuelt fordi han hadde psykiske problemer. Jeg hadde lyst, men da var det han som hadde seksuelle problemer for å si det slik eller han ville ikke satse på meg. Jeg føler også at jeg mangler den indre drivkraften som skal til for å gidde å skaffe seg en kjæreste eller i det hele tatt være sosial. Det er dette som skiller meg fra andre "vanlige" føler jeg. Men er jeg aseksuell av den grunn? Jeg kan ikke bare ha en elsker. Det har jeg forsøkt. Jeg må være i et forhold og det må skje gradvis og jeg må være trygg på vedkommende. Er dette vanlig? Så lenge jeg ikke har funnet den rette, blir det heller ikke noe seksualliv på meg. Nå er jeg snart 32 år.

For noen generasjoner siden var det jo slik at kvinner måtte være passive og uskyldige og ikke uttrykke seksuelle ønsker. Man skulle være gift med samme mannen hele livet, og det hele var vel litt traurig. Men så kom feminismen, og kvinnene ble "frigjort", det ble lov å ha behov, og uttrykke de. Det er jo helt fantastisk bra at dette skjedde.

MEN, det kan virke som at man bare gikk fra den ene tvangstrøya til den andre. Mens bestemora mi måtte være aseksuell og dydig, blir det forventet at jeg har masse sosiale og seksuelle behov som jeg uttrykker i vilden sky. Man blir sett på som rar dersom man ikke elsker å være sosial og har elsker/partner til enhver tid. Jeg så på sex & singelliv i går, og Charlotte uttrykte at man "blir jomfru igjen dersom man ikke har hatt sex på ett år". Er ikke det fælt? Før var det skammelig med one night stands, nå er det skammelig å IKKE like one night stands.

Man blir rett og slett offer for den tidsånden man lever i. Det er viktig å huske at ikke alle er som folk i media o.l. Der er det stort sett de moteriktige som får være. I den VIRKELIGE verden finnes det masse variasjon.

En artig liten fact: Prosentandelen mennesker som ikke har sex i løpet av livet, er omtrent like stor som prosentandelen som er homofile. Og de homofile hører man jo om hele tida! Er ikke det litt underlig å tenke på?

[Gjest aseksuell]

For noen generasjoner siden var det jo slik at kvinner måtte være passive og uskyldige og ikke uttrykke seksuelle ønsker. Man skulle være gift med samme mannen hele livet, og det hele var vel litt traurig. Men så kom feminismen, og kvinnene ble "frigjort", det ble lov å ha behov, og uttrykke de. Det er jo helt fantastisk bra at dette skjedde.

MEN, det kan virke som at man bare gikk fra den ene tvangstrøya til den andre. Mens bestemora mi måtte være aseksuell og dydig, blir det forventet at jeg har masse sosiale og seksuelle behov som jeg uttrykker i vilden sky. Man blir sett på som rar dersom man ikke elsker å være sosial og har elsker/partner til enhver tid. Jeg så på sex & singelliv i går, og Charlotte uttrykte at man "blir jomfru igjen dersom man ikke har hatt sex på ett år". Er ikke det fælt? Før var det skammelig med one night stands, nå er det skammelig å IKKE like one night stands.

Man blir rett og slett offer for den tidsånden man lever i. Det er viktig å huske at ikke alle er som folk i media o.l. Der er det stort sett de moteriktige som får være. I den VIRKELIGE verden finnes det masse variasjon.

En artig liten fact: Prosentandelen mennesker som ikke har sex i løpet av livet, er omtrent like stor som prosentandelen som er homofile. Og de homofile hører man jo om hele tida! Er ikke det litt underlig å tenke på?

Ja, jeg bryr meg egentlig ikke om trender i samfunnet. Sex og singelliv synes jeg bare er motbydelig. Horejenter til tusen! Skjønner ikke hvorfor sex skal utbroderes til tusen. Da blir jo hele spenningen borte. Jeg savner romantikk og respekt i forholdet mellom mann og kvinne. Nå er det bare sex som gjelder. Det virker også som om norske menn ikke vet hvordan de skal nærme seg en kvinne mer. De begynner bare å klå og forventer at dama vil bli med dem hjem. Hvis det er slik det er: da er jeg fornøyd med å være aseksuell!

[Gjest calestia]

er du aseksuell? er jeg ikke alene??????????

virkelig!

jeg har ikke lyst på sex. og om jeg har sex føler jeg med dårlig etterpå. fordi jeg hadde sex uten å egentlig ville ha det..

og kanskje er det godt, men vil likevel ikke gjenta det.