jeg orker ikke mer..familieforhold

[Gjest finnguala]

Jeg skjønner nå at jeg burde komme meg vekk fortere enn svint.

fikk skikkelig refs fra broren min på sms i sted også. han skrev noe jeg ikke forsto.

foreldrene mine er ennå interessert i å ha et grep om meg.

vennene mine er fraværende og har nok med sitt, i tillegg liker de ikke at jeg har problemer.

jeg har fått skoleangst og takler ikke det nå.

kanskje ikke så dumt å ta å legges inn en annen plass av landet. ta en pause fra studiene.

[Orio]

Får du noen form for behandling?

Er ikke så sikker på at det er en god løsning å "stikke av", dvs innleggelse på en annen kant av landet. Da må du jo uansett tilbake til den hverdagen som du nå har problemer med.

En innleggelse og/eller pause fra studiene kan være en god idé. Du trenger nok litt tid til å komme deg mer ovenpå igjen. Hvordan er mulighetene for å følge opp studiene uten å være på skolen/være lite på skolen en periode? Blir du hengende for langt etter risikerer du jo å måtte starte på nytt sammen med nye mennesker neste semester. Det kan være vanskelig.

Med en innleggelse i nærheten av der du bor er det lettere å få hjelp å støtte til å takle det som er vanskelig i hverdagen.

Dette er bare noen tanker fra min side, ut i fra mine erfaringer.

Uansett, lykke til.

[tjohei]

Hva med familieterapi eller å ta med foreldrene til psykologen din og diskutere problemen dine. Det kan hende du trenger dem mer enn noen gang nå som støtte i den vanskelige tiden du befinner deg i. Det kan hjelpe og hvis de virkelig er glad i deg, vil de hjelpe deg.

[Gjest finnguala]

Hva med familieterapi eller å ta med foreldrene til psykologen din og diskutere problemen dine. Det kan hende du trenger dem mer enn noen gang nå som støtte i den vanskelige tiden du befinner deg i. Det kan hjelpe og hvis de virkelig er glad i deg, vil de hjelpe deg.

forsøkte familieterapi en gang og det funket ikke særlig..

på en måte så vil jeg blande færrest mulig folk inn i dette..er skamfull nok fra før, det jeg har rotet meg inn i.vet de er glad i meg og sånn..men jeg vet ikke.. det blir lett feil på en måte. vet ikke hvordan forklare..

takk for svar..

[Gjest finnguala]

Får du noen form for behandling?

Er ikke så sikker på at det er en god løsning å "stikke av", dvs innleggelse på en annen kant av landet. Da må du jo uansett tilbake til den hverdagen som du nå har problemer med.

En innleggelse og/eller pause fra studiene kan være en god idé. Du trenger nok litt tid til å komme deg mer ovenpå igjen. Hvordan er mulighetene for å følge opp studiene uten å være på skolen/være lite på skolen en periode? Blir du hengende for langt etter risikerer du jo å måtte starte på nytt sammen med nye mennesker neste semester. Det kan være vanskelig.

Med en innleggelse i nærheten av der du bor er det lettere å få hjelp å støtte til å takle det som er vanskelig i hverdagen.

Dette er bare noen tanker fra min side, ut i fra mine erfaringer.

Uansett, lykke til.

ja det kan jo være noe i det..men jeg har selv jobbet på rusklinikken her i området, og på sykehuset..så jeg kan risikere å treffe gamle kollegaer og det vil jeg ikke..

det er ikke så lett å følge opp studiene når jeg føler jeg befinner meg på et synkende skip..

vet ikke, venter i spenning på hva legen sier på mandag..

takker for svar..

[tjohei]

Vanskelig å vite hva som feiler deg siden du ikke sier noe om det. Men hvis familien er en belastning - hva meg å flytte for seg selv eller i ettervernshjem eller i bofellesskap? Kanskje også på tide å rydde opp i venneflokken?

[Gjest finnguala]

Vanskelig å vite hva som feiler deg siden du ikke sier noe om det. Men hvis familien er en belastning - hva meg å flytte for seg selv eller i ettervernshjem eller i bofellesskap? Kanskje også på tide å rydde opp i venneflokken?

bor for meg selv og har gjort det ei stund. men de ringer 5 ganger per dag og tar jeg ikke tlf så durer og ringer de på døra.

sånn er det.

men forstår nå at jeg har et rusproblem. sniker meg til alkohol både her og der og føler meg ikke okey uten.men fikk tak i rødvin nå, og stakk av..så føler meg okey nå

[thinkerbell]

ja det kan jo være noe i det..men jeg har selv jobbet på rusklinikken her i området, og på sykehuset..så jeg kan risikere å treffe gamle kollegaer og det vil jeg ikke..

det er ikke så lett å følge opp studiene når jeg føler jeg befinner meg på et synkende skip..

vet ikke, venter i spenning på hva legen sier på mandag..

takker for svar..

Er det her du gjemmer deg..

Familier kan vaere som ulmende vepsebol. Jeg tror det kan gjoere deg godt aa sette foten ned, men i samma aandedrag maa jeg legge til at jeg ikke vet nok om deg og din familie til igrunnen aa mene noe som helst.

Aa "dukke ned i alkoholen" har de fleste gjort en eller annen gang, men det er en kortvarig losening, det _vet_ jeg at du ogsaa vet. Jeg tror du blir noedt til aa ta noen valg min venn. Du synker jo for hvert innlegg du skriver. Jeg haaper du velger aa ta imot hjelp og be om behandling i en annen by hvor du kan vaere fullstendig anonym.

Jeg unner deg et bedre liv enn dette.

Dersom du ikek allerede har gjort det vil jeg raade deg til aa legge inn innlegget ditt paa forum for rusterapi, forhaapentligvis vil du faa noen gode raad ang oekonomi osv der.

Du vil ut av dette. Du vil ha noe mer ut av livet. Tror jeg. Ellers hadde du ikke skrevet. Det sies at foerste skritt er aa innse at du har et problem og deretter ta imot hjelp.

gode tanker

klem,

[tjohei]

bor for meg selv og har gjort det ei stund. men de ringer 5 ganger per dag og tar jeg ikke tlf så durer og ringer de på døra.

sånn er det.

men forstår nå at jeg har et rusproblem. sniker meg til alkohol både her og der og føler meg ikke okey uten.men fikk tak i rødvin nå, og stakk av..så føler meg okey nå

Be dem respektere dine grenser. Ikke åpn døren hvis de maser for mye! Viktig å hevde seg selv!

[Gjest finnguala]

Er det her du gjemmer deg..

Familier kan vaere som ulmende vepsebol. Jeg tror det kan gjoere deg godt aa sette foten ned, men i samma aandedrag maa jeg legge til at jeg ikke vet nok om deg og din familie til igrunnen aa mene noe som helst.

Aa "dukke ned i alkoholen" har de fleste gjort en eller annen gang, men det er en kortvarig losening, det _vet_ jeg at du ogsaa vet. Jeg tror du blir noedt til aa ta noen valg min venn. Du synker jo for hvert innlegg du skriver. Jeg haaper du velger aa ta imot hjelp og be om behandling i en annen by hvor du kan vaere fullstendig anonym.

Jeg unner deg et bedre liv enn dette.

Dersom du ikek allerede har gjort det vil jeg raade deg til aa legge inn innlegget ditt paa forum for rusterapi, forhaapentligvis vil du faa noen gode raad ang oekonomi osv der.

Du vil ut av dette. Du vil ha noe mer ut av livet. Tror jeg. Ellers hadde du ikke skrevet. Det sies at foerste skritt er aa innse at du har et problem og deretter ta imot hjelp.

gode tanker

klem,

trodde ikke jeg skulle havne her, men her er jeg altså.

en del ting har skjedd i løpet av det siste året, i RL. Men det er seff ingen unnskyldning. ville bare ikke plage vennene mine eller andre, så tok piller og alkohol i stedet.

ja, jeg synker lenger og lenger ned. snart føler jeg at jeg ikke kan leve uten heller. sniker meg til..og det er så nedverdigende.

snakka med ei sosionomvennine, eneste vennina jeg har som alltid er der for meg..hun er kjempeherlig..hun hjalp meg en del i forhold til spørsm ang økonomi.

det har vært mye ettertanek i det siste. har lest masse innlegg milla skrev, og savner henne. tenker på tida "vi" var på småprat og alt som har skjedd siden.

gla i de

kos fra

[Gjest finnguala]

Be dem respektere dine grenser. Ikke åpn døren hvis de maser for mye! Viktig å hevde seg selv!

prøver med det holder hardt. måtte åpne døra til slutt, ble gal av duringa og ringinga. gir seg ikke vet du.

[tjohei]

prøver med det holder hardt. måtte åpne døra til slutt, ble gal av duringa og ringinga. gir seg ikke vet du.

Det er jo de som er gale, ikke du! På tide å sette dem på plass?

[Orio]

ja det kan jo være noe i det..men jeg har selv jobbet på rusklinikken her i området, og på sykehuset..så jeg kan risikere å treffe gamle kollegaer og det vil jeg ikke..

det er ikke så lett å følge opp studiene når jeg føler jeg befinner meg på et synkende skip..

vet ikke, venter i spenning på hva legen sier på mandag..

takker for svar..

Skjønner godt at du ikke vil risikere å treffe på gamle kolleger når du er innlagt.

Skjønner også at det er vanskelig å følge opp studiene sånn som du har det nå. Klarer du å legge det helt fra deg, eller er du stadig plaget av alt du "burde gjort"?