Regjeringen gjør en jævla god jobb.

[Gjest lånetakeren]

Du sier: "Jeg deler gjerne av min lønn i form av skatt slik at de som ikke er så heldig å ha en jobb også får noe å leve av.

"

Det har de da - de har ledighetstrygt - attføring, uføretrygd, overgangsstønader, stipender etc. etc.

Enkelte påstår til og gmed at det ikke lønner seg å jobbe...

Hvilke arbeidsledige tenkte du på?

Min samboer kanskje. Han får ingenting, ikke engang av sosialkontoret. Fordi jeg kan ta opp studielån for å forsørge ham.

Kanskje er det et luksusproblem at jeg håpte å slippe nok en runde med studielån fordi jeg av helsemessige grunner måtte bytte yrke, og dermed fikk innvilget attføring, men da måtte ende med å ta opp fullt studielån for nye år på skolen allikevel fordi han ikke får seg jobb, men jeg synes det er ufint. Når aetat ikke har latt ham få ett tilbud på årevis med arbeidsledighet avbrutt av et par strøjobber, fordi de ikke har nok ressurser.

Jeg hadde ikke trodd at det fantes tilfeller som tilogmed falt gjennom sosialkontoret. Men det gjorde det visst.

[tiliti]

Det er åpenbart at en positiv utvikling i et lands økonomi, gir bedre grunnlag for å løse fellesoppgaver...herunder å ta seg av de som ikke skaffer tilstrekkelig med midler selv.

I slike tider vil gjerne formuer og inntekter stige, også for de rikeste, ganske enkelt fordi næringslivet blir mer verdt, og kaster mer av seg. Noen får vondt i sjela av å se folk tjene penger, men det er nå engang sosialistenes natur.

At du kan omtale et slikt resonnement som useriøst, er ganske merkelig. Er det komplisert synes du? Eller er du uenig i sammenhengene jeg beskriver?

..men samtidig så kuttes det jo på mange fellesgodefronter? Så med andre ord, selv om økonomien går aldri så godt så kan ikke studentene få ha studentbarnehagetilskudd lengre, småbarnstillegget måtte fjernes fra barnetrygden og tilskuddet til studierabatt på nsb måtte forsvinne?

Er det fordi økonomien har blitt bedre at det har blitt vanskeligere å få dagpenger etter endt utdannelse, nedre grense har blitt hevet med ca 20 000 i året (til 88 167)fordi som bondevik sa, de som tjente mindre enn dette før er uansett ikke reelt interessert i å være på arbeidsmarkedet. Regner med det var studentene han snakket om der. Det er jo derfor de studerer. For å slippe å jobbe.

Vi kan vel takke landsøkonomien for at antall årsverk per elev i skolen har sunket, samme med barnehagene. Kanskje er det også den som har ansvaret for at barnehagene her har fått redusert tilskuddene og årsverkene sine, og endt med over fem hundre brudd på regelverket.

[Sør]

Min samboer kanskje. Han får ingenting, ikke engang av sosialkontoret. Fordi jeg kan ta opp studielån for å forsørge ham.

Kanskje er det et luksusproblem at jeg håpte å slippe nok en runde med studielån fordi jeg av helsemessige grunner måtte bytte yrke, og dermed fikk innvilget attføring, men da måtte ende med å ta opp fullt studielån for nye år på skolen allikevel fordi han ikke får seg jobb, men jeg synes det er ufint. Når aetat ikke har latt ham få ett tilbud på årevis med arbeidsledighet avbrutt av et par strøjobber, fordi de ikke har nok ressurser.

Jeg hadde ikke trodd at det fantes tilfeller som tilogmed falt gjennom sosialkontoret. Men det gjorde det visst.

Hei,

Du har ikke forsørgerplikt for din samboer (slik som hvis dere var gift); sosialkontoret skal betale livsopphold og halv bolig for ham.

Med vennlig hilsen

[Hawkwind]

Hei,

Hvordan kan du skrive: "den sittende regjering har gjort en fremragende jobb på mange områder." for så å liste opp en liste så langt som et vondt år som beviser at alle de viktigst tingene (som fattigdomsbekjempelse) blir verre?

Det er jo akkurat det motsatte av det du skriver.

Hils!

Med vennlig hilsen

Faktisk ikke.

På svært mange område gjør regjeringen en god jobb.

Økonomi, kronekurs og rentenivå er stabilt. Ingen større budsjettkriser i tillegg har medført lav inflasjon i lengre tid.

De økonomiske aspektene for flertallet av befolkningen er forutsigbart, og gir trygge økonimiske rammer for det brede flertall av befolkningen.

Man begynner å se resultatene av en lengre prosess med nedbygging av byråkrati - med forslaget om å slå sammen trygdeetaten og aetat som siste gode eksempel. Man forsøker å gjøre det enklere for folk flest å benytte det offentliges tilbud - og lykkes å kjempe konkrete tiltak for dette igjennom.

Det jobbes intenst for å samordne i det offentlige, både utad og internt. Med mindre byråkrati som resultat, og en omfordeling av makt fra saksbehandlere og byråkrati til folket.

Man har synliggjort jobben kommuneNorge gjør (eller ikke gjør) ved å la vær å binde opp overføringer; og gir de lokale politikere og embedsmenn råderett og beslutningsrett over egen økonomi. Om dette er smart er en annen sak; men det synliggjør en del elementer som er greit for folk å vite om.

Man har forsøkt å få i gang tiltak for å redusere pengebruken til Forsvaret. At Forsvarets folk ikke er helt med på notene der har man fått se konkrete resultater av (og ikke bare de siste uker); men Forsvaret er ikke lenger en hellig ku. De har kvittet seg med flere leire, og man har en prosess hvor man standardiserer også i Forsvaret, slik at man enkelt kan få en oversikt over ressursbruken der i gården.

Regjeringen forsøker stadig å flytte ut deler av byråkratiet til bygde-Norge; blant annet for å opprettholde arbeidsplasser utenfor sentrale strøk, samt unngå overopphopning av nyråkrater i sentrale strøk. Stadig et godt stykke igjen før man greier å overminne motstanden mot dette i embedsverket, men det er satt i gang en prosess på det ihvertfall.

Man har en knallhard jobbing for å redusere skjemabruken private og næringsliv har i forhold til det offentlige. Ikke en enkel jobb, ikke veldig suksessfull så langt; men man forsøker. Sterk motstand i embedsverket forsinker denne prosessen mye; men den er på gang.

Man jobber mye med å forenkle kommunikasjon med det offentlige. Mot embedsverkets vilje begynner man i større og større grad å utnytte internetts muligheter for kjapp kommunikasjon; bl.a. ved å kunne ordne en del papirarbeid direkte via nettet.

Man har sat i gang tiltak mot utdanningshysteriet mht. hvor mye utdanning man må ha for å kunne jobbe i det offentlige; jmf. barnehagereformen. Definitivt tiltak som møter motstand; samtidig som det helt klart er en positiv trend man har hatt i andre land i en del år: At man ved vakanser anser at personligheten til folk ofte er viktigere enn teoretiske kunnskaper; såfremt det på arbeidsplassen hele tiden er en viss prosentandel mennesker som har kunnskapen og kan videreformidle den.

Positivt resultat av ovenastående: Reduserte offentlige lønnsutgifter; flere mennesker uten formell kompetanse kan skaffe seg jobber de personlig er mer egnet til.

Det er hva jeg kommer på akkurat nå ihvertfall.

Det er klart jeg er skuffet over utviklingen i forhold til de svake i samfunnet. Men det er ikke direkte overraskende at såpass lite blir gjort der. En sak er at de svakerestilte gruppene i landet har vært neglisjert helt siden landsmoder Gro tok makten den gang da, en annen sak er at embedsverket heller ikke er interessert i å gjøre noe med denne gruppen mennesker.

For uansett hvor mange enkeltpersoner i systemet som bryr seg og har meninger, styres embedsverket i alt for stor grad av økonomer som ser fra budsettår til budsjettår, og som ikke ville gjenkjent en visjon eller langsiktig strategi om den hadde sparket disse menneskene et visst sted...

[flisa]

vi kan ikke slutte å bry oss om dem som ikke har det så bra fordi det lønnes for noen å ikke jobbe.

Har du noen eksempler å komme med, gjelder det arbeidsledige?

ja, det gjelder noen arbeidsledige -som da slipper barnehageutgift, reisevei, kan kvitte seg emd én bil. I slike tilfeller hvor de har en annen med inntekt selvsagt. I slike tilfeller kan det være kjekt å være "betalt hjemmeværende"

OG unge jenter som kan gå hjemme i 3 år med et barn - og så får dritsjokk den dagen de skulle ha begynt å jobbe og da får utbetalt mindre i lønn - fordi de ikke har sikret seg en utdannelse etc.

Det bør stilles noen andre krav til de som ikke kommer med i systemet helt. - ellers får de gjøre som de som har VALGT å være hjemme, klare seg uten støtte,

Noe helt annet er det med de som ikke har en sjans i havet til å komme seg i jobb. - men de viser gjerne også en helt annen vilje.

[flisa]

Min samboer kanskje. Han får ingenting, ikke engang av sosialkontoret. Fordi jeg kan ta opp studielån for å forsørge ham.

Kanskje er det et luksusproblem at jeg håpte å slippe nok en runde med studielån fordi jeg av helsemessige grunner måtte bytte yrke, og dermed fikk innvilget attføring, men da måtte ende med å ta opp fullt studielån for nye år på skolen allikevel fordi han ikke får seg jobb, men jeg synes det er ufint. Når aetat ikke har latt ham få ett tilbud på årevis med arbeidsledighet avbrutt av et par strøjobber, fordi de ikke har nok ressurser.

Jeg hadde ikke trodd at det fantes tilfeller som tilogmed falt gjennom sosialkontoret. Men det gjorde det visst.

Aetat er et helvetes system enkelte steder. På noen kontorer så tror jeg det bare jobber folk som liker å tråkke folk enda lenger ned i gørra. Det har jeg selv sett.

[Sør]

Faktisk ikke.

På svært mange område gjør regjeringen en god jobb.

Økonomi, kronekurs og rentenivå er stabilt. Ingen større budsjettkriser i tillegg har medført lav inflasjon i lengre tid.

De økonomiske aspektene for flertallet av befolkningen er forutsigbart, og gir trygge økonimiske rammer for det brede flertall av befolkningen.

Man begynner å se resultatene av en lengre prosess med nedbygging av byråkrati - med forslaget om å slå sammen trygdeetaten og aetat som siste gode eksempel. Man forsøker å gjøre det enklere for folk flest å benytte det offentliges tilbud - og lykkes å kjempe konkrete tiltak for dette igjennom.

Det jobbes intenst for å samordne i det offentlige, både utad og internt. Med mindre byråkrati som resultat, og en omfordeling av makt fra saksbehandlere og byråkrati til folket.

Man har synliggjort jobben kommuneNorge gjør (eller ikke gjør) ved å la vær å binde opp overføringer; og gir de lokale politikere og embedsmenn råderett og beslutningsrett over egen økonomi. Om dette er smart er en annen sak; men det synliggjør en del elementer som er greit for folk å vite om.

Man har forsøkt å få i gang tiltak for å redusere pengebruken til Forsvaret. At Forsvarets folk ikke er helt med på notene der har man fått se konkrete resultater av (og ikke bare de siste uker); men Forsvaret er ikke lenger en hellig ku. De har kvittet seg med flere leire, og man har en prosess hvor man standardiserer også i Forsvaret, slik at man enkelt kan få en oversikt over ressursbruken der i gården.

Regjeringen forsøker stadig å flytte ut deler av byråkratiet til bygde-Norge; blant annet for å opprettholde arbeidsplasser utenfor sentrale strøk, samt unngå overopphopning av nyråkrater i sentrale strøk. Stadig et godt stykke igjen før man greier å overminne motstanden mot dette i embedsverket, men det er satt i gang en prosess på det ihvertfall.

Man har en knallhard jobbing for å redusere skjemabruken private og næringsliv har i forhold til det offentlige. Ikke en enkel jobb, ikke veldig suksessfull så langt; men man forsøker. Sterk motstand i embedsverket forsinker denne prosessen mye; men den er på gang.

Man jobber mye med å forenkle kommunikasjon med det offentlige. Mot embedsverkets vilje begynner man i større og større grad å utnytte internetts muligheter for kjapp kommunikasjon; bl.a. ved å kunne ordne en del papirarbeid direkte via nettet.

Man har sat i gang tiltak mot utdanningshysteriet mht. hvor mye utdanning man må ha for å kunne jobbe i det offentlige; jmf. barnehagereformen. Definitivt tiltak som møter motstand; samtidig som det helt klart er en positiv trend man har hatt i andre land i en del år: At man ved vakanser anser at personligheten til folk ofte er viktigere enn teoretiske kunnskaper; såfremt det på arbeidsplassen hele tiden er en viss prosentandel mennesker som har kunnskapen og kan videreformidle den.

Positivt resultat av ovenastående: Reduserte offentlige lønnsutgifter; flere mennesker uten formell kompetanse kan skaffe seg jobber de personlig er mer egnet til.

Det er hva jeg kommer på akkurat nå ihvertfall.

Det er klart jeg er skuffet over utviklingen i forhold til de svake i samfunnet. Men det er ikke direkte overraskende at såpass lite blir gjort der. En sak er at de svakerestilte gruppene i landet har vært neglisjert helt siden landsmoder Gro tok makten den gang da, en annen sak er at embedsverket heller ikke er interessert i å gjøre noe med denne gruppen mennesker.

For uansett hvor mange enkeltpersoner i systemet som bryr seg og har meninger, styres embedsverket i alt for stor grad av økonomer som ser fra budsettår til budsjettår, og som ikke ville gjenkjent en visjon eller langsiktig strategi om den hadde sparket disse menneskene et visst sted...

Med oljeprisen som den er, så er det neppe overraskende at "det går godt", men det har jo intet med Bondevik-regjeringen å gjøre.

Det snakkes mye om en påstått "stor offentlig sektor" i Norge, men faktum er at vår offentlige sektor er langt MINDRE enn den i kapitalismens høyborg - Sveits.

===

Uansett hvilken kreditt de faktisk skal ha, så nytter det svært lite når de ikke tar vare på de som virkelig trenger det. Det er ikke jeg (som tjener godt) som trenger å få det bedre, det er titusenvis av unger (90000 (!) etter EUs standard, og 400000 tusen voksne) som lever i fattigdom. Da hjelper det bare ikke å flytte Luftfartsverket til Bodø.

Det er også feil å skylde på AP - det er tross alt hovedsakelig AP som har sittet ved makten og bygget opp den velferdsstaten som vi engang har.

Med vennlig hilsen

[flisa]

Det er et uklokt valg du ta der..

Å ønske at FrP ikke var med? eller et Høyre/Venstre?

For meg hadde det ultimate vært en ren Venstre-regjering - men til og med jeg *s* skjønner at det er utopi. Ingen gidder å lese Venstres program engang - enda det er brilliant!

ellers så spiller det ikke noen rolle så lenge det ikke er noen flertallsregjering -man er så alikevel avhegig av Stortingets sammensetning.

[Hawkwind]

Med oljeprisen som den er, så er det neppe overraskende at "det går godt", men det har jo intet med Bondevik-regjeringen å gjøre.

Det snakkes mye om en påstått "stor offentlig sektor" i Norge, men faktum er at vår offentlige sektor er langt MINDRE enn den i kapitalismens høyborg - Sveits.

===

Uansett hvilken kreditt de faktisk skal ha, så nytter det svært lite når de ikke tar vare på de som virkelig trenger det. Det er ikke jeg (som tjener godt) som trenger å få det bedre, det er titusenvis av unger (90000 (!) etter EUs standard, og 400000 tusen voksne) som lever i fattigdom. Da hjelper det bare ikke å flytte Luftfartsverket til Bodø.

Det er også feil å skylde på AP - det er tross alt hovedsakelig AP som har sittet ved makten og bygget opp den velferdsstaten som vi engang har.

Med vennlig hilsen

Nå har vel faktisk Bondevik sittet ved makten også når oljeprisene var betydelig lavere enn det de er i dag (Bondevik I). Jeg kan ikke se at regjeringen handlemåte og fansesaker har endret seg vesentlig siden den gang, eneste forskjellen er vel at det sårt tiltrengte oljefondet lever litt tryggere i dag.

Og ja, AP bygde opp velferdsstaten. Men partiet forandret karakter underveis, og endret ganske radikalt på sin profil på veien.

AP var en gang i tiden arbeidernes parti, arbeidere som kjempet for å legge til rette for arbeideres saker.

I dag er det (dessverre) Fremskrittspartiet som har tatt over den velgergruppen, og som fronter deres behov. Dessverre, fordi FrP også fronter en god del andre saker som norsk politikk ikke nødvendgvis er tjent med.

Om Sveits er veldig mye bedre eller verre enn Norge kan jeg ikke ta stilling til; da jeg ikke har tallmateriale eller innsikt i den realpolitiske hverdag i Sveits.

Men det jeg ser, er at embedsverket i Norge er særdeles dysfunksjonelt når det gjelder å ta vare på enkeltmenneskers behov.

Videre registrer man at det i langt støre grad er embedsverkets individuelle tolkninger av reglerverk og forordninger som skaper problemer enn selve regleverket.

Og at dette til syvende og sist rammer de som har mest bruk for det offentliges tjenester: Samfunnets svake.

Og man kan si mye om den nåværende regjering; men jeg tviler på at den kan ta skylden/æren for oppbyggingen av embedsverket i Norge...

[Sør]

Aetat er et helvetes system enkelte steder. På noen kontorer så tror jeg det bare jobber folk som liker å tråkke folk enda lenger ned i gørra. Det har jeg selv sett.

Som de fleste andre mennesker, så møter vel de deg slik du møter dem?

Da jeg hadde noe med dem å gjøre var de særdeles hyggelige og behjelpelige.

[Goliath]

Som de fleste andre mennesker, så møter vel de deg slik du møter dem?

Da jeg hadde noe med dem å gjøre var de særdeles hyggelige og behjelpelige.

he-he...det var noe av det mer "ekle" jeg har lest på lenge:-)

"Jeg er så snill og hyggelig, men du er bare ufordragelig" - er det du faktisk skriver her, bare med noen andre valg av ord....

Du tror så godt om deg selv, og ser så ned på andre som ikke er enig med deg, at det blir bare kvalmende morsomt:-)

[Gjest lånetakeren]

Hei,

Du har ikke forsørgerplikt for din samboer (slik som hvis dere var gift); sosialkontoret skal betale livsopphold og halv bolig for ham.

Med vennlig hilsen

Jeg har det. Vi har felles barn.

[tiliti]

Faktisk ikke.

På svært mange område gjør regjeringen en god jobb.

Økonomi, kronekurs og rentenivå er stabilt. Ingen større budsjettkriser i tillegg har medført lav inflasjon i lengre tid.

De økonomiske aspektene for flertallet av befolkningen er forutsigbart, og gir trygge økonimiske rammer for det brede flertall av befolkningen.

Man begynner å se resultatene av en lengre prosess med nedbygging av byråkrati - med forslaget om å slå sammen trygdeetaten og aetat som siste gode eksempel. Man forsøker å gjøre det enklere for folk flest å benytte det offentliges tilbud - og lykkes å kjempe konkrete tiltak for dette igjennom.

Det jobbes intenst for å samordne i det offentlige, både utad og internt. Med mindre byråkrati som resultat, og en omfordeling av makt fra saksbehandlere og byråkrati til folket.

Man har synliggjort jobben kommuneNorge gjør (eller ikke gjør) ved å la vær å binde opp overføringer; og gir de lokale politikere og embedsmenn råderett og beslutningsrett over egen økonomi. Om dette er smart er en annen sak; men det synliggjør en del elementer som er greit for folk å vite om.

Man har forsøkt å få i gang tiltak for å redusere pengebruken til Forsvaret. At Forsvarets folk ikke er helt med på notene der har man fått se konkrete resultater av (og ikke bare de siste uker); men Forsvaret er ikke lenger en hellig ku. De har kvittet seg med flere leire, og man har en prosess hvor man standardiserer også i Forsvaret, slik at man enkelt kan få en oversikt over ressursbruken der i gården.

Regjeringen forsøker stadig å flytte ut deler av byråkratiet til bygde-Norge; blant annet for å opprettholde arbeidsplasser utenfor sentrale strøk, samt unngå overopphopning av nyråkrater i sentrale strøk. Stadig et godt stykke igjen før man greier å overminne motstanden mot dette i embedsverket, men det er satt i gang en prosess på det ihvertfall.

Man har en knallhard jobbing for å redusere skjemabruken private og næringsliv har i forhold til det offentlige. Ikke en enkel jobb, ikke veldig suksessfull så langt; men man forsøker. Sterk motstand i embedsverket forsinker denne prosessen mye; men den er på gang.

Man jobber mye med å forenkle kommunikasjon med det offentlige. Mot embedsverkets vilje begynner man i større og større grad å utnytte internetts muligheter for kjapp kommunikasjon; bl.a. ved å kunne ordne en del papirarbeid direkte via nettet.

Man har sat i gang tiltak mot utdanningshysteriet mht. hvor mye utdanning man må ha for å kunne jobbe i det offentlige; jmf. barnehagereformen. Definitivt tiltak som møter motstand; samtidig som det helt klart er en positiv trend man har hatt i andre land i en del år: At man ved vakanser anser at personligheten til folk ofte er viktigere enn teoretiske kunnskaper; såfremt det på arbeidsplassen hele tiden er en viss prosentandel mennesker som har kunnskapen og kan videreformidle den.

Positivt resultat av ovenastående: Reduserte offentlige lønnsutgifter; flere mennesker uten formell kompetanse kan skaffe seg jobber de personlig er mer egnet til.

Det er hva jeg kommer på akkurat nå ihvertfall.

Det er klart jeg er skuffet over utviklingen i forhold til de svake i samfunnet. Men det er ikke direkte overraskende at såpass lite blir gjort der. En sak er at de svakerestilte gruppene i landet har vært neglisjert helt siden landsmoder Gro tok makten den gang da, en annen sak er at embedsverket heller ikke er interessert i å gjøre noe med denne gruppen mennesker.

For uansett hvor mange enkeltpersoner i systemet som bryr seg og har meninger, styres embedsverket i alt for stor grad av økonomer som ser fra budsettår til budsjettår, og som ikke ville gjenkjent en visjon eller langsiktig strategi om den hadde sparket disse menneskene et visst sted...

Men det er jo ikke noe krav om at de fleste i en barnehage skal ha utdanning, det regjeringen skal fjerne er jo kravet om at en liten prosentandel faktisk skal ha utdannelse.