Graviditet med personlighetsforstyrrelse..

[Gjest Gweniie]

Er det noen som er oppi samme situasjon?

Er det beste å ta abort?

Jeg er så uendelig forvirret, vet ikke hva jeg skal velge.

[Gjest *ikkjesåsint*]

får du hjelp med din personlighetsforstyrrelse? oss med psykiske plager, er ikkje mindre verdt enn andre, me har mykje kjærlighet og kan bli like gode foreldre som andre.

men kva tenker du sjølv? vil du klare oppgaven å få eit barn? kva med far til barnet?

[Gjest Gweniie]

får du hjelp med din personlighetsforstyrrelse? oss med psykiske plager, er ikkje mindre verdt enn andre, me har mykje kjærlighet og kan bli like gode foreldre som andre.

men kva tenker du sjølv? vil du klare oppgaven å få eit barn? kva med far til barnet?

jeg går til psykolog jevnlig, å har gjort det et år nå. så jeg føler jeg er på rett vei! å jeg ser tilbake på det året som er gått, å ser hvor utroolig langt jeg er kommet

MEN, faren reiser utenlands for å studere.

Å vil nok egentlig ikke ha et barn nå (vi er i begynnelsen av 20årene)

Men når du først sitter ned å tenker på at du har klart å skape noe, som vokser til liv inni deg... så er det så vondt å tenke på at du skal gjøre det slutt!

er utrolig forvirret..

forandrer mening hele tiden, men det har kanskje sammenheng med den emosjonelt ustabile PF..?

[mil1365380270]

jeg går til psykolog jevnlig, å har gjort det et år nå. så jeg føler jeg er på rett vei! å jeg ser tilbake på det året som er gått, å ser hvor utroolig langt jeg er kommet

MEN, faren reiser utenlands for å studere.

Å vil nok egentlig ikke ha et barn nå (vi er i begynnelsen av 20årene)

Men når du først sitter ned å tenker på at du har klart å skape noe, som vokser til liv inni deg... så er det så vondt å tenke på at du skal gjøre det slutt!

er utrolig forvirret..

forandrer mening hele tiden, men det har kanskje sammenheng med den emosjonelt ustabile PF..?

Det at du ikke vet hva du skal gjøre er helt normalt. Dere er unge. Når faren i tillegg helst ikke vil ha barn, og skal studere et annet sted, er det ikke rart du sliter.

Ville bare si at det er helt normale følelser, pluss at du kanskje burde legge det inn på "Graviditet". Der er det andre som har hatt samme problemstilling m.h.t. å avbryte svangerskapet :-)

[Gjest Gweniie]

Det at du ikke vet hva du skal gjøre er helt normalt. Dere er unge. Når faren i tillegg helst ikke vil ha barn, og skal studere et annet sted, er det ikke rart du sliter.

Ville bare si at det er helt normale følelser, pluss at du kanskje burde legge det inn på "Graviditet". Der er det andre som har hatt samme problemstilling m.h.t. å avbryte svangerskapet :-)

Tuusen takk for svar!

Godt det finnes noen der ute som hvertfall kan "lytte" litt

[mil1365380270]

Tuusen takk for svar!

Godt det finnes noen der ute som hvertfall kan "lytte" litt

Har du vært i kontakt med AAN?

http://www.aan.no/html/vaaretjenester.html

Du burde ikke være alene når du skal ta en slik avgjørelse. AAN har blitt beskyldt for å være litt vel pro at man skal gjennomføre graviditeten. Men de skal være nøytrale, de får støtte fra Staten. Ring og snakk med de, eller send en mail så finner du ut av støtteordninger og sånn :-)

[Gjest *ikkjesåsint*]

jeg går til psykolog jevnlig, å har gjort det et år nå. så jeg føler jeg er på rett vei! å jeg ser tilbake på det året som er gått, å ser hvor utroolig langt jeg er kommet

MEN, faren reiser utenlands for å studere.

Å vil nok egentlig ikke ha et barn nå (vi er i begynnelsen av 20årene)

Men når du først sitter ned å tenker på at du har klart å skape noe, som vokser til liv inni deg... så er det så vondt å tenke på at du skal gjøre det slutt!

er utrolig forvirret..

forandrer mening hele tiden, men det har kanskje sammenheng med den emosjonelt ustabile PF..?

ingen kan fortelle deg kva du skal gjøre, men kva råd får du av andre? som legen? psykolog?

Eg kan berre sei det som eg føler, og det er at du vil angre viss du tar abort.

men som skjer er ei meining bak, tror eg da.

Og eg tror du vil klare å ta vare på barnet heilt fint eg:) lykke til:)

[marlenexxx27]

Det kommer jo an på hvordan du fungerer. En diagnose i seg selv kan være helt ubetydelig.

Kan du ta vare på deg selv? Kan du jobbe? Er du ansvarlig i forhold til penger? Har du stabile relasjoner i livet ditt, eller suser du bare rundt og har stadig nye venner/forhold og stadig nye prosjekter på gang?

[Gjest barnevernpedagog]

Hei Gweniie...

Jeg syns det er helt umulig å gi deg et godt råd. Mennesker med personlighetsforstyrrelser er like forskjellige som alle andre mennesker og har ulike forutsetninger for å kunne klare å gi et barn en god nok oppvekst.

I utgangspunktet (!) uten at jeg kjenner deg eller vet noe om hva du sliter med, så syns jeg det er bekymringsfullt når mennesker med personlighetsforstyrrelser skal ha barn. Barn av foreldre med personlighetsforstyrrelser er overrepresentert i barnevernet...

Uten at jeg er noen fagperson på området, så vet jeg at mange med personlighetsforstyrrelse har fått det nettopp fordi DE ikke fikk det de trengte i sin barndom. Og videre utfra det, så vet jeg også at "barndommen varer i generasjoner" (ref.: Kari Killen). Det vil si at det vi har lært fra våre foreldre det er også det vi kan og det vi har å gi videre. Det er MANGE som ikke havner innenfor dette. Mange med tragiske barndommer som blir trygge og gode foreldre som klarer å "SE" sine barn. (Så jeg sier ikke at dette er deg.) Men dessverre er de i mindretall... Og derfor blir jeg betenkt når jeg leser innlegget ditt.

Barn trenger stabile og forutsigbare foreldre. Tror du at du kan klare å være emosjonelt stabil og forutsigbar for ditt barn? Mange med personlighetsforstyrrelser er veldig opptatte av egne behov. Uten at jeg vet om dette gjelder deg, tror du at du klarer å sette dine egne behov til side og leve deg inn i barnets situasjon og tilfredsstille hans eller hennes behov? Hva med dine relasjoner til andre? Har du såpass stabile relasjoner og et nettverk rundt deg til at ditt barn kan knytte seg til dem med trygghet og visshet om at disse personene kommer til å være en del av livet til barnet? Er du en av de med personlighetsforstyrrelse som er impulsiv? Impulsiv på den måten at behov må tilfredsstilles raskt, slik at du kanskje ikke klarer å tenke i et større perspektiv? Det å tilfredsstille et behov her og nå, kan føre til at barnet ikke får tilfredsstilt sine behov på et senere tidspunkt. Dette kan for eksempel være i forhold til penger eller rus...

Jeg syns det er FLOTT at du ser at du står foran en veldig viktig avgjørelse, nettopp pga din personlighetsforstyrrelse. De jeg har møtt med personlighetsforstyrrelse hadde aldri klart å se det som du ser og som gjør at du legger inn ditt innlegg her. Det sier noe om deg :-)

Husk at jeg ikke kjenner deg, eller vet hva du sliter med... Jeg aner ikke hvilken kompetanse du har i forhold til det å være mor. Det jeg har skrevet her er på generelt grunnlag.

Kunne du kanskje snakke med din psykolog (eller en annen profesjonell som hjelper deg)? Han eller hun er vel den nærmeste til å kunne objektivt se hvilken kompetanse du har som mor.

Ønsker deg lykke til når du skal ta valget ditt...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det avhenger både av hvilken type personlighetsforstyrrelse og alvorlighetsgraden av den.

Jeg synes ikke at personer som trenger hjelp til å takle sitt eget dagligliv skal påta seg omsorgsoppgaver med barn. Når en selv har greid seg uten hjelp og er i funksjon med arbeid eller utdanning i minst 2 år, kan en vurdere å ta på seg ansvaret for et barn.

[PieLill]

Når jeg leser det du skriver får jeg en følelse av at du kanskje først og fremst ser umulighetene.

Hva med de realistiske mulighetene?

Hvilke resurser har du selv? Hvilke resurser har du rundt deg? Hvilke resurser kan fremskaffes?

Et annet viktig spørsmål: Hva vil det gjøre med deg om du skulle ta abort mer av hensyn til faren enn deg selv?

Amathea (AAN) er foreslått. Ta kontakt med dem. Du kan gjøre det annonymt om du ønsker.

http://www.aan.no

mvh

[Gjest Gweniie]

Det avhenger både av hvilken type personlighetsforstyrrelse og alvorlighetsgraden av den.

Jeg synes ikke at personer som trenger hjelp til å takle sitt eget dagligliv skal påta seg omsorgsoppgaver med barn. Når en selv har greid seg uten hjelp og er i funksjon med arbeid eller utdanning i minst 2 år, kan en vurdere å ta på seg ansvaret for et barn.

Jeg har fått diagnosen emosjonelt ustabil, men tidligere år har jeg vært veldig suicidal å hele tiden truet med å ta livet mitt.

Jeg har endelig fått livet på rett kjøl, å er så utrolig stolt av hvor langt jeg har kommet.

Men jeg er fortsatt "sykemeldt", men skal begynne studier (fjernstudier) nå om en uke eller to.

jeg vet at jeg egentlig ikke har noe annet valg enn abort, men det gjør så inderlig vondt inni meg.

å jeg gruer meg..

å vet at jeg mest sannsynlig kommer til å angre, å sørge i lang tid.

Men hva skal jeg gjøre når jeg ikke kan gi barnet alt det fortjener?

[mil1365380270]

Jeg har fått diagnosen emosjonelt ustabil, men tidligere år har jeg vært veldig suicidal å hele tiden truet med å ta livet mitt.

Jeg har endelig fått livet på rett kjøl, å er så utrolig stolt av hvor langt jeg har kommet.

Men jeg er fortsatt "sykemeldt", men skal begynne studier (fjernstudier) nå om en uke eller to.

jeg vet at jeg egentlig ikke har noe annet valg enn abort, men det gjør så inderlig vondt inni meg.

å jeg gruer meg..

å vet at jeg mest sannsynlig kommer til å angre, å sørge i lang tid.

Men hva skal jeg gjøre når jeg ikke kan gi barnet alt det fortjener?

Har du kontaktet AAN?

[Gjest Gweniie]

Har du kontaktet AAN?

nei, har ikke det..

fikk vite at jeg var gravid på fredag, så etter det har jeg egentlig kun fått panikk..å blitt forvirret..

men lurte på om jeg skulle gå innom imorgen.

kan de hjelpe med råd o.l?

[Minja]

Hei

Jeg er en jente på 22 i samme situasjon, selv er jeg diagnostisert med personlighets forstyrrelsen emosjonell ustabil. Jeg valgte for ni mnd siden og beholde barnet mitt, og venter nå spent på at fødselen skal inntreffe.

Jeg kan ikke fortelle deg hva du bør gjøre, og det mener jeg heller ingen andre kan. Dette er ditt valg, og du må selv bestemme hva DU vil. Siden jeg heller ikke vet noe om din sykdom, er det også vanskelig for meg å bedømme noe som helst. Men jeg kan fortelle at når jeg ble gravid hadde jeg et 16 måneders langs opphold på lukket avdeling bak meg, og var fremdeles innlagt. Jeg var ustabil, og generelt i svært dårlig fase av min sykdom. Mange rundt meg var usikker på hvordan jeg ville håndtere å ta vare på et barn, og jeg synes det ble et vanskelig valg. Jeg har alltid tidligere vært klar på at jeg aldri ville ta abort, men den gang begynte jeg å tvile. Heldigvis valgte jeg å bære frem barnet. Etter at jeg ble gravid og bestemte meg for å bli mamma på heltid, har jeg blitt betraktelig bedre. Jeg har et godt støtte apparat rundt meg. Psykiatrisk sykepleier, psykiater og en flott fastlege, som stiller opp og tar meg alvorlig.

Dette ble kanskje vel langt, men jeg håper det kan hjelpe deg i ditt valg. Husk å kjenne på dine egne følelser og hva du ønsker. Og få hjelp og støtte med det valget du velger å ta.

Hilsener Minja

[mil1365380270]

nei, har ikke det..

fikk vite at jeg var gravid på fredag, så etter det har jeg egentlig kun fått panikk..å blitt forvirret..

men lurte på om jeg skulle gå innom imorgen.

kan de hjelpe med råd o.l?

Ja, det er akkurat det de driver med. Du får en rådgiver du kan snakke med, og det trenger man i en sånn situasjon :-) Lov at du går da..?

[Gjest Gweniie]

Hei

Jeg er en jente på 22 i samme situasjon, selv er jeg diagnostisert med personlighets forstyrrelsen emosjonell ustabil. Jeg valgte for ni mnd siden og beholde barnet mitt, og venter nå spent på at fødselen skal inntreffe.

Jeg kan ikke fortelle deg hva du bør gjøre, og det mener jeg heller ingen andre kan. Dette er ditt valg, og du må selv bestemme hva DU vil. Siden jeg heller ikke vet noe om din sykdom, er det også vanskelig for meg å bedømme noe som helst. Men jeg kan fortelle at når jeg ble gravid hadde jeg et 16 måneders langs opphold på lukket avdeling bak meg, og var fremdeles innlagt. Jeg var ustabil, og generelt i svært dårlig fase av min sykdom. Mange rundt meg var usikker på hvordan jeg ville håndtere å ta vare på et barn, og jeg synes det ble et vanskelig valg. Jeg har alltid tidligere vært klar på at jeg aldri ville ta abort, men den gang begynte jeg å tvile. Heldigvis valgte jeg å bære frem barnet. Etter at jeg ble gravid og bestemte meg for å bli mamma på heltid, har jeg blitt betraktelig bedre. Jeg har et godt støtte apparat rundt meg. Psykiatrisk sykepleier, psykiater og en flott fastlege, som stiller opp og tar meg alvorlig.

Dette ble kanskje vel langt, men jeg håper det kan hjelpe deg i ditt valg. Husk å kjenne på dine egne følelser og hva du ønsker. Og få hjelp og støtte med det valget du velger å ta.

Hilsener Minja

Åh, tusentusen takk for innlegget ditt!

Da har vi samme diagnose meg og deg da..

Kan jeg spørre hvor barnefaren er?

Om han er inni bildet?

Jeg ønsker deg virkelig lykke til med fødselen, det må være en fantastisk følelse!

[Gjest Gweniie]

Ja, det er akkurat det de driver med. Du får en rådgiver du kan snakke med, og det trenger man i en sånn situasjon :-) Lov at du går da..?

Tusen takk for tipset, da skal jeg gå imorgen eller torsdag før UL!

Jeg trenger jo virkelig noen å prate med, for de har vel en del erfaring med dette..

Å kanskje de i tillegg har noen eksempler på andre i min situasjon..

Tusen takk for svar alle sammen!!

[mil1365380270]

Tusen takk for tipset, da skal jeg gå imorgen eller torsdag før UL!

Jeg trenger jo virkelig noen å prate med, for de har vel en del erfaring med dette..

Å kanskje de i tillegg har noen eksempler på andre i min situasjon..

Tusen takk for svar alle sammen!!

Lykke til da, det hjelper å få luftet det med noen :-)

[Minja]

Åh, tusentusen takk for innlegget ditt!

Da har vi samme diagnose meg og deg da..

Kan jeg spørre hvor barnefaren er?

Om han er inni bildet?

Jeg ønsker deg virkelig lykke til med fødselen, det må være en fantastisk følelse!

Hei igjen

Jeg og barnefaren er hverken samboerer eller kjærester, men vi er gode venner og har regelmessig kontakt. Han gleder seg til å bli pappa, og vil bruke mye tid på pappa rollen. Men i utgangspunktet blir jeg altså enslig forelder. Var det sånn at barnefaren hos deg skulle utenlands? ...

Har du noen å prate med om graviditeten, noen som kan hjelpe deg og sortere tankene og kartlegge mulighetene?