negativ mor

[Gjest bpdperson]

Jeg har borderline personlighetsforstyrrelse men er vel stort sett rimelig frisk nå.. Vel.. jeg kan utagere i fylla..pluss at jeg er fortsatt hissig... kan svare moren og faren min på en ikke så koselig måte akkurat..

Skal begynne på et kurs snart som er meningen å få meg i jobb... Har bodd alene og greid å styre økonomi og holdt meg vekk fra psykiatrisk avdeling ganske lenge nå.

problemet er at moren min alltid ser det negative i ting.. Som hun må stadig minne meg på at jeg har surret til med økonomien før..." pass på at du ikke legger på deg" "tror du det noengang blir noe med deg" "når skal du bli voksen" skal jeg ut på fest eller noe er det alltid..tenk på den gangen det og det skjedde...da du gjorde det og det og det..

som sagt blir jeg stadig minnet på fortiden.. har lyst å se framover..blir bare sint når jeg blir minnet på at jeg har gjort dumme ting...

[Gjest benadeth]

Alle har vi gjort dumme ting. Vi må prøve å se fremover.

[marlenexxx27]

Si til mora di: "Hvordan tror du det skal bli noe av meg når selv min egen mor lirer av seg den typen negative kommentarer?"

Jeg synes i det hele tatt at det er en genistrek å konfrontere foreldre med at 1) vi har deres gener, og 2) vi har blitt oppdratt av dem. Så hvis vi ikke er helt som hva de ønsker seg, vel, da bør vel de ta en del av ansvaret?

Foreldre har en tendens til å si til ungene sine akkurat det de vil, selv når ungene er blitt voksne. De kan si ting som er så frekke at de ALDRI ville sagt det til NOEN ANDRE. Og fordi de er våre foreldre, så er det liksom bare meninga at vi skal finne oss i det.

[Gjest øhhhh]

Alle har vi gjort dumme ting. Vi må prøve å se fremover.

Det er det hun sier ja

[Gjest øhhhh]

Du må lære å ikke la deg påvirkes følelsesmessig av bemerkningene hennes. Det å stå stabilt uansett hva foreldrene våre sier og gjør, er noe av det vanskeligste, siden det er foreldrene våre. Men jeg tror, at når du har greid det, og greid å bli selvstendig, har du også kommet svært langt på vei til å bli helt frisk. Så enn hvor vanskelig og vondt og slitsomt det måtte være, dette kan være hinderet som gjør at du greier å hoppe ut av tilstanden som bpd-person. Når du ikke lenger påvirkes noe særlig, og har innfunnet deg med at sånn er hun bare, kan hun faktisk komme til å forandre seg, fordi du får en ro over deg og svarer på en myndig og avbalansert måte. Veien dit kan være lang, men tro meg, det er verdt det. Jeg prøvde Marlenes tips i flere år uten at det virket, det virket først når jeg hadde frigjort meg og ikke lenger tok meg nær, og hun merket at jeg var sterk. Fremdeles kan hun falle tilbake med negative bemerkninger nå og da, men jeg merker at hun har en helt annen respekt for meg nå, og jeg føler jeg står støtt på egne bein selv om hun svinger. Mye av det handler rett og slett om å bli voksen.