Hva skal jeg ta opp i møte med psykologen? NDH eller noen andre?

[ETH-Lei]

Hei. Jeg har vært hos en psykolog 9 ganger, men grunnet at dette var et gratis tilbud, varte den ikke lenger. Jeg følte det var mye tomprat og at jeg liksom ikke fikk no ordentlig ut av det.

Jeg har fått noen nye tanker etter møtene, men føler ikke jeg fikk noe spessielt ut av det nå en mnd. i ettertid.

Psykologene vil tydligvis at jeg skal holde meg innen for et problem om gangen å fikse opp i. Jeg tok opp mine sinne utbrudd med han jeg var hos, men når jeg startet å snakke om min dårlige samvittighet og andre ting så sa han mer eller mindre at vi var nødt til å holde oss til en prob. stilling (mye grunnet den begrensede tiden sannsynligvis.)

Men jeg vet ikke hva som er hovedproblemet mitt? Jeg har dårlig selvtillitt, går rundt med mye dårlig samvittighet, har hatt sinneutbrudd en sjelden gang, takler ikke intimitet fra kjærsten min rett som det er fordi jeg blir kald inni meg.

Hvordan skal jeg gripe dette ann i møtet med en eventuell ny psykolog??? Jeg vil ikke bomme på tema igjen og føle at nok engang var bortkastet, det er forferdelig slitsomt å vrenge livshistorien sin til nye mennesker og analysere seg selv i det uendelige under "terapi perioden".....

[Gjest en annen]

"Psykologene vil tydligvis at jeg skal holde meg innen for et problem om gangen å fikse opp i."

Dette kommer an på i alle fall to ting: 1) hvilken retning psykologen jobber innenfor; og 2) hvor mange timer dere har til rådighet.

Psykologer som benytter en kognitiv/adferdsbasert metode ønsker gjerne at pasienten kommer med en "bestilling" (hva pasienten vil ha hjelp med) og at en så fokuserer målrettet på dette i behandlingen. Målet er her å endre tanke- og adferdsmønstre, men i liten grad å jobbe med konfliktene som ligger til grunn for dem; tilnærmingen er avgrenset og symptomrettet. Det er også vanlig å bli enig om en varighet av behandlingen.

Psykologer som jobber innenfor en del andre retninger (eksistensialistiske, psykodynamiske) lar pasienten snakke mye friere, i klassisk psykoanalyse er det et mål at terapeuten skal la pasienten snakke helt fritt. Man har heller ikke noe konkret mål for behandlingen (bortsett fra generell bedring). Det fins også ulike mellomting mellom forskjellige terapitradisjoner (f.eks. kortvarig, målrettet psykodynamisk terapi).

Hvis du skal begynne hos en ny behandler er det lurt å ta med i betraktningen hvilken tradisjon hun jobber innenfor.

[Gjest tjohooo]

Du kan jo si akkurat dette til den nye psykologen.

Ser at mange, særlig de med personlighetsforstyrrelse-diagnose klager over at de føler timene går bort til mye surr. Men går det ikke bare an å si dette til psykologen, da?

Hvis det er personlighetsforstyrrelse du sliter med, så er det gjerne sånn at det blir vanskelig å lokalisere et hovedproblem og skulle fikse det fort og greit. Det tar fort noen år..

[ETH-Lei]

"Psykologene vil tydligvis at jeg skal holde meg innen for et problem om gangen å fikse opp i."

Dette kommer an på i alle fall to ting: 1) hvilken retning psykologen jobber innenfor; og 2) hvor mange timer dere har til rådighet.

Psykologer som benytter en kognitiv/adferdsbasert metode ønsker gjerne at pasienten kommer med en "bestilling" (hva pasienten vil ha hjelp med) og at en så fokuserer målrettet på dette i behandlingen. Målet er her å endre tanke- og adferdsmønstre, men i liten grad å jobbe med konfliktene som ligger til grunn for dem; tilnærmingen er avgrenset og symptomrettet. Det er også vanlig å bli enig om en varighet av behandlingen.

Psykologer som jobber innenfor en del andre retninger (eksistensialistiske, psykodynamiske) lar pasienten snakke mye friere, i klassisk psykoanalyse er det et mål at terapeuten skal la pasienten snakke helt fritt. Man har heller ikke noe konkret mål for behandlingen (bortsett fra generell bedring). Det fins også ulike mellomting mellom forskjellige terapitradisjoner (f.eks. kortvarig, målrettet psykodynamisk terapi).

Hvis du skal begynne hos en ny behandler er det lurt å ta med i betraktningen hvilken tradisjon hun jobber innenfor.

Hm. Takk for et informativt svar. Psykologen min passet godt inn under "bestillings psyoglogen" du beskrev. Og jeg var redd jeg gav han feil "bestilling".

Kanskje jeg skal vurdere disse andre? Jeg tror litt på det å prøve å finne roten til ting, selvom d kanskje er vanskelig, og ikke kun forandre de overbyggende tankemøstrene...

Hmz. Takk!

[ETH-Lei]

Du kan jo si akkurat dette til den nye psykologen.

Ser at mange, særlig de med personlighetsforstyrrelse-diagnose klager over at de føler timene går bort til mye surr. Men går det ikke bare an å si dette til psykologen, da?

Hvis det er personlighetsforstyrrelse du sliter med, så er det gjerne sånn at det blir vanskelig å lokalisere et hovedproblem og skulle fikse det fort og greit. Det tar fort noen år..

Huff, håper jeg ikke trenger for mye hjelp, er dyrt og vanskelig. Men det var nok et smart råd du gav meg. Nemlig å si det akkurat sånn jeg føler om det.. Så får psykologen bare takle det og forhåpentligvis kunne bidra litt med hvordan å starte behandlingen..

Takk for svaret ditt

[Gjest tjohooo]

Huff, håper jeg ikke trenger for mye hjelp, er dyrt og vanskelig. Men det var nok et smart råd du gav meg. Nemlig å si det akkurat sånn jeg føler om det.. Så får psykologen bare takle det og forhåpentligvis kunne bidra litt med hvordan å starte behandlingen..

Takk for svaret ditt

Ja, åpen kommunikasjon er tingen!

[maire]

Hei på deg! Forsøk å tenk deg hvordan livet ditt ville vært om du hadde det bra. Hva er det som hindrer deg mest i å få det slik? Er det den dårlige selvtilliten? Angst for noe?

Jeg kan anbefale kognitiv terapi på det varmeste. Det handler mer om "her og nå", enn fortid og gamle traumer.

Mellom timene hos psykologen har jeg "hjemmelekser". Ved å fylle inn skjemaer med hendelser, og tanker og følelser i forbindelse med disse, blir jeg mer bevisst tankemønstre som er negative og skadelige for meg, og som hindrer meg i å ha det bra. Det er ikke enkelt, og det vil nok ta tid, men jeg syns det er fint å se at terapien har en retning.