En erkjennelse

[Gjest Call me Al]

Det er bra til en viss grad å kunne ta problemer innover seg, kjenne litt på hvordan det føles, bruke litt tid på å reflektere over tingenes tilstand. Vil til og med si at det er både viktig og nødvendig. Men det er stor forskjell på å kjenne litt etter, og på endeløse grublerier. Det kommer til et visst punkt der en bør la ting få ligge, og komme seg videre. Hvis ikke blir det bare destruktivt.

Basert på egne erfaringer. Lykke til! Personlig er jeg ikke der enda.

[Gjest tjohooo]

Det finnes jo et alternativ da. Snakke med noen om det, så man kan få noen ideer og skifte tankegang, så problemet kan løses.

[Gjest Call me Al]

Det finnes jo et alternativ da. Snakke med noen om det, så man kan få noen ideer og skifte tankegang, så problemet kan løses.

Ja, det også:-)

[marlenexxx27]

Ja, OK.

Så har man oppdaget det. Men grubleriene fortsetter LIKEVEL. Til tross for at man vet bedre. Til tross for at man vet at det er bortkastet tid og energi, det er destruktivt og alt det der. Man VET det. Man man FORTSETTER likevel å gruble.

Å beskrive målet, slik du gjør, er ingen sak. Men hvordan KOMME dit??

[Gjest Call me Al]

Ja, OK.

Så har man oppdaget det. Men grubleriene fortsetter LIKEVEL. Til tross for at man vet bedre. Til tross for at man vet at det er bortkastet tid og energi, det er destruktivt og alt det der. Man VET det. Man man FORTSETTER likevel å gruble.

Å beskrive målet, slik du gjør, er ingen sak. Men hvordan KOMME dit??

Da er vi to som lurer på det:-) Fornuften er klar, men følelsene henger ikke alltid like godt med. Til tross for at vi bestemmer oss for å la grubleriene ligge, så hjelper det ikke.

Noe som funker delvis for meg er å gjøre noe helt annet. Besøke noen, trene, se en bra film, osv. Har også på følelsen av at det hjelper å si til seg sjøl hundre ganger at nå SKAL du la dette ligge. Hjernevaske seg sjøl:-)