Dårlig selvbilde hos barn

[kubu]

Hei,har en gutt på 10 år som har dårlig selvtillit, og har et fryktelig sinne når ting ikke mestres. Tør ikke prøve nye ting, fordi da dummer han seg ut overfor andre. Meget sta, vil ikke prøve fordi han tror selv han ikke klarer å takle. Utrygg i nye situasjoner: f.eks omlegging til trinn-inndeling i skolen istedenfor klassesituasjon som var kjent. Unngår ubehagelige situasjoner, men blir da mobbet og klikker som han selv sier når han blir plaget. Det fører til at de som plager fortsetter, og han blir stemplet fra voksne som vanskelig. Det jeg lurer på er hvordan bør jeg gå frem for å styrke selvtilliten hans? Er i kontakt med skolens helsevesen, men føler det blir veldig mye prat og ingenting skjer. Hva skal jeg gjøre for ham? Kreve innsats og gi belønning etterpå? Vil gjerne ha tips. Regner med at det er et langvarig opplegg, men vil gjerne gjøre noe med det fortest mulig. Slik at gutten kan lære seg å håndtere sinnet, samt få bedre selvtillit ihenhold til å mestre forskjellige situasjoner. Har vært innom mange forskjellige tanker: alt fra psykolog til hypnose.

[Gjest en mamma i nord]

Kanskje du skulle kontakte BUP. Hvordan har foresten utviklingen vær fra han var født til nå. Jeg tenker på når han lærte å gå, snakke og slike ting.

[kubu]

Kanskje du skulle kontakte BUP. Hvordan har foresten utviklingen vær fra han var født til nå. Jeg tenker på når han lærte å gå, snakke og slike ting.

Er i kontakt med helsesøster som har etterutdannet seg, nettopp begynt der, har også snakket med lærer og bedt om at det bli tatt kontakt med BUP. Vet ikke hvor lang tid det kan ta. Håper ikke altfor lenge.

Han var tidlig/normal til å gå og snakke, men veldig forsiktig da også mht at han ikke ville prøve nye ting. Virker som han kobler sine negative hendelser til alt, og viderefører dette til enhver ny situasjon som han ikke har vært borti før. Er nå og prøver alternativ medising; dvs Kranial-Sakral-terapi+ soneterapi, skal visstnok være effektivt. Har kun hatt en behandling ennå, så det er vanskelig å si utfallet. Det jeg lurer på er hvordan en skal gå frem hjemme også, har et nært samarbeid med skolen. Og med hjemme mener jeg, hva kan kreves av ham. Har liten respekt for voksne som forteller ham hva han skal gjøre. Tar gjerne imot forslag.

[Gjest en mamma i nord]

Er i kontakt med helsesøster som har etterutdannet seg, nettopp begynt der, har også snakket med lærer og bedt om at det bli tatt kontakt med BUP. Vet ikke hvor lang tid det kan ta. Håper ikke altfor lenge.

Han var tidlig/normal til å gå og snakke, men veldig forsiktig da også mht at han ikke ville prøve nye ting. Virker som han kobler sine negative hendelser til alt, og viderefører dette til enhver ny situasjon som han ikke har vært borti før. Er nå og prøver alternativ medising; dvs Kranial-Sakral-terapi+ soneterapi, skal visstnok være effektivt. Har kun hatt en behandling ennå, så det er vanskelig å si utfallet. Det jeg lurer på er hvordan en skal gå frem hjemme også, har et nært samarbeid med skolen. Og med hjemme mener jeg, hva kan kreves av ham. Har liten respekt for voksne som forteller ham hva han skal gjøre. Tar gjerne imot forslag.

Kan det være at han ikke takler nye situasjoner fordi han ikke skjønner sammenhenge. Når det vante blir borte så raser verden. Og han takler dette med å bli sint og utagerende?

Vet ikke hva annet du kan gjøre med dette enn å legge til rette for at hverdagen blir mest mulig forutsigbar for ham. Det må også gjelde på skolen selvfølgelig.

Tror kanskje det er riktig å koble inn BUP her. Ikke at jeg kan si om hvorvidt det feiler barnet noe, jeg er ingen fagperson, men en mamma til et barn med bokstavdiagnose. Men de kan sikkert være behjelpelig med å foreslå tiltak som kan være nyttige for gutten din. Er det helsesøster som skulle henvise dit? Hvist ikke kan du få fastlegen til å gjøre det.

Håper dere får god hjelp med dette.

Mvh.