tilbakevennende depresjoner

[gunter]

Har vistnok denne diagnosen. Kan NHD eller noen andre forklare meg litt om dette? Er det det samme som kronisk depresjon f.eks.? Er det noe man må "venne seg til" fordi det varer livet ut, eller er noen blitt friske / medisinfri? Gode råd og erfaringer om hvordan takle dette mottas med TAKK!

[maire]

Lurer på det samme som deg da jeg også har hatt flere depresjoner opp igjennom årene. Jeg har vært tilnærmet frisk noen måneder og år i mellom slagene, og først nå i godt voksen alder har jeg takket ja til medisiner. Mine depressive episoder har kommet tettere med tiden, men jeg tror ikke de har blitt verre for hver gang. Hvordan er det for deg? Føler du deg deppa hele tiden, eller har du perioder der du føler deg frisk?

[gunter]

  maire skrev (På 11.2.2005 den 22.52):

Lurer på det samme som deg da jeg også har hatt flere depresjoner opp igjennom årene. Jeg har vært tilnærmet frisk noen måneder og år i mellom slagene, og først nå i godt voksen alder har jeg takket ja til medisiner. Mine depressive episoder har kommet tettere med tiden, men jeg tror ikke de har blitt verre for hver gang. Hvordan er det for deg? Føler du deg deppa hele tiden, eller har du perioder der du føler deg frisk?

Tidligere hadde jeg lengre perioder hvor jeg følte meg helt frisk med mye energi. Nå er de gode periodene svært sjeldne. Dvs. jeg er bedre innimellom, slik som akkurat nå, men aldri helt frisk. Tåler lite, må hvile ofte, greier ikke være i arbeid. Har mere enn nok med å greie hverdagen, er ofte sliten allerede når jeg våkner om morgenen. Bruker cipralex som jeg synes virker godt. Er stortsett i ganske bra humør, er bare så sliten. Dette går jo som nevnt i bølger da. Når jeg er på det værste greier jeg knapt nok å spise, snakke etc.

[Gemini]

  gunter skrev (På 11.2.2005 den 23.42):

Tidligere hadde jeg lengre perioder hvor jeg følte meg helt frisk med mye energi. Nå er de gode periodene svært sjeldne. Dvs. jeg er bedre innimellom, slik som akkurat nå, men aldri helt frisk. Tåler lite, må hvile ofte, greier ikke være i arbeid. Har mere enn nok med å greie hverdagen, er ofte sliten allerede når jeg våkner om morgenen. Bruker cipralex som jeg synes virker godt. Er stortsett i ganske bra humør, er bare så sliten. Dette går jo som nevnt i bølger da. Når jeg er på det værste greier jeg knapt nok å spise, snakke etc.

Kanskje det er såkalt kronisk tretthetssyndrom, Myalgisk Encefalopati (ME), også kalt postviralt utmattelsessyndrom? (Kjært barn har mange navn...)

Du kan lese mer om det på

http://www.me-forening.no/

og

http://www.me-info.nu/

Kjenner ei som har det, og det er utrolig slitsomt for henne og de rundt, og det er vanskelig å planlegge dagene og orker selv lystbetonte aktiviteter, rett og slett pga at man ikke har energi.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tilbakevendende depresjon, F33, heter det allerede når en har sin andre depressive episode i livet.

[gunter]

  Gemini skrev (På 11.2.2005 den 23.59):

Kanskje det er såkalt kronisk tretthetssyndrom, Myalgisk Encefalopati (ME), også kalt postviralt utmattelsessyndrom? (Kjært barn har mange navn...)

Du kan lese mer om det på

http://www.me-forening.no/

og

http://www.me-info.nu/

Kjenner ei som har det, og det er utrolig slitsomt for henne og de rundt, og det er vanskelig å planlegge dagene og orker selv lystbetonte aktiviteter, rett og slett pga at man ikke har energi.

Takk for det. Kjente meg veldig igjen i dette ja. Det blir jo lettere å bli deprimert når en sliter for å fungere hele tiden.Noen som vet hvor jeg kan fylle på litt energi? Kansje bensin...( spøk)God natt!

[Gemini]

  gunter skrev (På 12.2.2005 den 0.24):

Takk for det. Kjente meg veldig igjen i dette ja. Det blir jo lettere å bli deprimert når en sliter for å fungere hele tiden.Noen som vet hvor jeg kan fylle på litt energi? Kansje bensin...( spøk)God natt!

Ja, det er en del som blir deprimert pga fysisk sykdom og ikke motsatt. Men det er jo så lett for legene å se depresjonssymptomer og ikke ville høre på noe annet...

Hun jeg kjenner ble forsøkt påprakket lykkepiller, men hun er på ingen måte deprimert, men frustrert over alt hun har lyst til å gjøre, men bare ikke orker.

Neste gang vi har avtalt å treffes må hun passe på å ha null andre planer i dagene før og etter, for å i det hele tatt orke. Det går ikke på at hun ikke har lyst til gå gjøre mer (tvert imot!), men at hun bare ikke orker.