Kjærlighetssorg

[ganskesikkert]

Jeg har lest en del i det siste om at kjærlighetssorg er svært helsefarlig... Det kan jeg skrive under på etter å ha følt det på kroppen det siste året.

Hvis man føler seg så utrolig deprimert som jeg har gjort og gjør egentlig fremdeles, finnes det medisiner som kan hjelpe en å se litt lysere på livet? Og hva slags "bivirkninger" må man regne med?

[Gjest tudelutt]

Kjærlighetssorg er vel et luksusproblem. Man bruker ikke AD for dette. Det må bare gå over av seg selv..som med sorg over en nær som er død. AD'en sparer vi til alvorligere ting.

[Gjest sorg er sorg]

Kjærlighetssorg er vel et luksusproblem. Man bruker ikke AD for dette. Det må bare gå over av seg selv..som med sorg over en nær som er død. AD'en sparer vi til alvorligere ting.

Hvordan kan du si at den ene depresjonen er mer alvorlig enn den andre?

Å bli deprimert pga kjærlighetssorg eller sorg over en som dør er da ikke mindre alvorlig enn annen depresjon. Ingen sorg er et luksusproblem og depresjon er depresjon uansett hva årsaken er.

[Gjest tudelutt]

Hvordan kan du si at den ene depresjonen er mer alvorlig enn den andre?

Å bli deprimert pga kjærlighetssorg eller sorg over en som dør er da ikke mindre alvorlig enn annen depresjon. Ingen sorg er et luksusproblem og depresjon er depresjon uansett hva årsaken er.

En slik (kjærlighets)sorg/depresjon er naturlig. Kun sykelig depresjon skal behandles med antidepressiva.

[ganskesikkert]

En slik (kjærlighets)sorg/depresjon er naturlig. Kun sykelig depresjon skal behandles med antidepressiva.

Hva mener du er sykelig depresjon og er den mer naturlig enn "annen" depresjon som utløses av kjærlighetssorg?

[Gjest tudelutt]

Hva mener du er sykelig depresjon og er den mer naturlig enn "annen" depresjon som utløses av kjærlighetssorg?

Det jeg mener er at man skal ikke behandle hver eneste "naturlige" sorg i livet med piller.

Er man sykelig deprimert dvs. får en depresjon som ikke har en årsak..kjemisk om du vil, skal den behandles med AD. Det er lov å ha følelser og det er sunt å sørge når man har behov for det. Man skal ikke dopes ned på piller for en hver anledning.

Og ja depresjon varierer i styrke. Det er selvfølgelig vondt å ha kjærlighetssorg men det er en naturlig del av livet akkurat som en fødsel.

En "sykelig" depresjon kan være mye verre ja. De som har hatt det vet hva det er. Og den kan ikke sammenliknes med kjærlighetssorg.

[ganskesikkert]

Det jeg mener er at man skal ikke behandle hver eneste "naturlige" sorg i livet med piller.

Er man sykelig deprimert dvs. får en depresjon som ikke har en årsak..kjemisk om du vil, skal den behandles med AD. Det er lov å ha følelser og det er sunt å sørge når man har behov for det. Man skal ikke dopes ned på piller for en hver anledning.

Og ja depresjon varierer i styrke. Det er selvfølgelig vondt å ha kjærlighetssorg men det er en naturlig del av livet akkurat som en fødsel.

En "sykelig" depresjon kan være mye verre ja. De som har hatt det vet hva det er. Og den kan ikke sammenliknes med kjærlighetssorg.

Jeg forstår vel egentlig det, og at noen personlighetsforstyrrelser også blir behandlet som depresjon, men hvis du har hatt det tungt i et år etter et brudd og ikke klarer få tilbake livslysten selv om du har gått til psykolog, hva gjør du da?

Begynner å bli sliten...

[Gjest klem til deg]

Uten å gå inn på ditt spørsmål, men ville bare tipse deg om en nettside:

http://hjertesorg.tripod.com

[bugge -jenta]

Det jeg mener er at man skal ikke behandle hver eneste "naturlige" sorg i livet med piller.

Er man sykelig deprimert dvs. får en depresjon som ikke har en årsak..kjemisk om du vil, skal den behandles med AD. Det er lov å ha følelser og det er sunt å sørge når man har behov for det. Man skal ikke dopes ned på piller for en hver anledning.

Og ja depresjon varierer i styrke. Det er selvfølgelig vondt å ha kjærlighetssorg men det er en naturlig del av livet akkurat som en fødsel.

En "sykelig" depresjon kan være mye verre ja. De som har hatt det vet hva det er. Og den kan ikke sammenliknes med kjærlighetssorg.

Hei tudelutt.

Jeg er enig i at naturlig sorg er en del av livet, og det er slett ikke riktig å alltid møte den med medisiner.Men jeg synes du svarer vedkommende omtrent slik jeg oppfatter nicket ditt, litt sånn enkelt og uten utpreget empati. Det er ikke slik at det bare er de "utpregete" kjemisk forårsakede depresjonene som behandles med AD.Og hvordan skulle man i det hele tatt i mange tilfeller skille mellom en depresjon som har et kjemisk utspring eller ikke? De færreste faller ned i et dypt hull på minutter eller over natta,selv om det også finnes dem som har opplevd dette. Alle depresjoner er kjemiske, på den måten at noe skjer i hjernen som har med kjemi å gjøre.Og spørsmålet som stilles slik jeg oppfatter det er; Hvor går grensen mellom normal sorg og depresjon som er behandlingstrengende? Det er ikke lett å svare på. Av og til kan nok kjærlighetssorg utløse en underliggende depresjon. Andre ganger kan naturlig sorg gå over i en behandlingstrengende depresjon. Kanskje trenger man bare enda mer tid.Jeg vet ikke.

Å si hva som gjør mest vondt, har lite i denne diskusjonen å gjøre.Da tenker jeg på om man trenger medisiner eller ikke. En depresjon trenger ikke alltid gjøre spesielt vondt. Den kan være så dyp og behandlingstrengende nettopp i sitt fravær av følelser. Og sorg kan kjennes vannvittig ut, men være sunn og gå over med tidens hjelp og uten medisiner. "Å dope seg ned på..." er utsagn jeg er ordentlig lei av når man snakker om bruk av antidepressiva.Antidepressiva har ingenting med dop å gjøre!! Jeg er klar over at jeg er litt krass, men du svarer et menneske i nød, og da bør du være litt mer ydmyk, etter min mening.

Hva som er best å gjøre her vet jeg ikke. Men det er "ganskesikkert" at man ikke skal undervurdere en kjærlighetssorg og hva den av og til kan gjøre med et menneske. En god lege/psykiater vil nok kunne finne ut om kjærlighetssorgen er en del av livets prøvelser, eller om den er blitt behandlingstrengende.Det finnes tester som "måler" depresjoner for eksempel.Selv om en går hos en psykolog, kan en ta det opp med legen.

Hilsen bugge.

[bugge -jenta]

Jeg forstår vel egentlig det, og at noen personlighetsforstyrrelser også blir behandlet som depresjon, men hvis du har hatt det tungt i et år etter et brudd og ikke klarer få tilbake livslysten selv om du har gått til psykolog, hva gjør du da?

Begynner å bli sliten...

Se svaret mitt til tudelutt og indirekte deg.

[Gjest Timari]

En slik (kjærlighets)sorg/depresjon er naturlig. Kun sykelig depresjon skal behandles med antidepressiva.

og hva er så sykelig depresjon?

å bli forlatt av kjæresten kan være dråpen som renner over hos mange. Det kan være mange faktorer som gjør at dette kan føre til alvorlige depresjoner.

Sorg er en individuel ting, og det skal behandles individuelt også.