Er det kvinnediskriminerende å ta mannens navn?

[Lurveline]

Bra, ørkenvandreren. :-)

Min kone byttet ut etternavnet sitt med mitt. Så nå har hele familien samme etternavn. Barna slipper tullet med med flere etternavn å forholde seg til. Og for omverdenen er det et signal om hvem barna og kona tilhører.

Personlig gir jeg aldeles beng i rødstrømper som skriker opp om diskrimminering på grunn av navnebytte for gifte kvinner. Felles familienavn er signal om familiesamhold. Det er viktigere enn at noen skal realisere sitt ego med annet etternavn helt ulikt resten av familien.

Amen:o)

[morsan]

Tja.... en gang i tiden var det ihvertfall det, for kvinnen hadde ikke noe valg.

Nå i 2005 synes jeg egentlig at vi er (eller bør være) forbi det stadiet at man snakker om at det er diskriminerende. Heller gammeldags og/eller unaturlig! ;-)

Jeg har ikke skiftet etternavn, og grunnen til det er IKKE at jeg statuere et "godt eksempel" mht kvinnefrigjøring! Ei heller at jeg har foretatt en vurdering av hvilket navn som er "finest".

Grunnen er rett og slett at dette navnet har jeg hatt siden jeg ble flødt og at det er en viktig del av min identitet.

Jeg hadde prisnippielt sett ikke hatt noe imot å hete det samme som mannen min, men jeg ville hatt VELDIG mye mot å ikke hete mitt navn (inkluderer også det å ha mitt navn som "mellomnavn").

Jeg husker at jeg allerede som ganske lite barn var frustrert over tanken på at man "måtte" skifte navn når man giftet seg!:-) Men jeg så at filmskuespillerinner beholdt navnet, ihvertfall i forhold til publikum, og min mors forklaring var at de var blitt berømt under dette navnet før de giftet seg.

Så da satte jeg min lit til at jeg rakk å bli berømt før jeg engang giftet meg i 18-årsalderen! *he he*

Etter en slik tankegang allerede på tidlig søttitall, er det vel unødvendig å nevne at da navneloven ble endret (sist på søttitallet??) slik at kvinnen hadde valgfrihet mht etternavn når hun giftet seg, var dette bare en helt naturlig ledd i utviklingen for meg.

Jeg tok det da nærmest for gitt at min generasjon var av samme oppfatning. Jeg fikk derfor en del aha-oppldevelser da de første venninne giftet seg - venninner som jeg mente var like moderne og oppvakte som meg (*smil*) - og som gikk hen og byttet navn sånn helt uten videre.

Men nå har disse venninnen vært gift i snart en halv mannsalder, og utviklingen har kanskje gått et skritt videre siden dengangen! ;-)

Eller??? *S*

[morsan]

Bra, ørkenvandreren. :-)

Min kone byttet ut etternavnet sitt med mitt. Så nå har hele familien samme etternavn. Barna slipper tullet med med flere etternavn å forholde seg til. Og for omverdenen er det et signal om hvem barna og kona tilhører.

Personlig gir jeg aldeles beng i rødstrømper som skriker opp om diskrimminering på grunn av navnebytte for gifte kvinner. Felles familienavn er signal om familiesamhold. Det er viktigere enn at noen skal realisere sitt ego med annet etternavn helt ulikt resten av familien.

Enn du da? Hvordan har du unnlatt å realisere _ditt_ ego? *S*

Kunne like gjerne vært slik at barna hadde fått din kones navn og du som hadde byttet, vet du! ;-)

[Gjest malun]

Tja.... en gang i tiden var det ihvertfall det, for kvinnen hadde ikke noe valg.

Nå i 2005 synes jeg egentlig at vi er (eller bør være) forbi det stadiet at man snakker om at det er diskriminerende. Heller gammeldags og/eller unaturlig! ;-)

Jeg har ikke skiftet etternavn, og grunnen til det er IKKE at jeg statuere et "godt eksempel" mht kvinnefrigjøring! Ei heller at jeg har foretatt en vurdering av hvilket navn som er "finest".

Grunnen er rett og slett at dette navnet har jeg hatt siden jeg ble flødt og at det er en viktig del av min identitet.

Jeg hadde prisnippielt sett ikke hatt noe imot å hete det samme som mannen min, men jeg ville hatt VELDIG mye mot å ikke hete mitt navn (inkluderer også det å ha mitt navn som "mellomnavn").

Jeg husker at jeg allerede som ganske lite barn var frustrert over tanken på at man "måtte" skifte navn når man giftet seg!:-) Men jeg så at filmskuespillerinner beholdt navnet, ihvertfall i forhold til publikum, og min mors forklaring var at de var blitt berømt under dette navnet før de giftet seg.

Så da satte jeg min lit til at jeg rakk å bli berømt før jeg engang giftet meg i 18-årsalderen! *he he*

Etter en slik tankegang allerede på tidlig søttitall, er det vel unødvendig å nevne at da navneloven ble endret (sist på søttitallet??) slik at kvinnen hadde valgfrihet mht etternavn når hun giftet seg, var dette bare en helt naturlig ledd i utviklingen for meg.

Jeg tok det da nærmest for gitt at min generasjon var av samme oppfatning. Jeg fikk derfor en del aha-oppldevelser da de første venninne giftet seg - venninner som jeg mente var like moderne og oppvakte som meg (*smil*) - og som gikk hen og byttet navn sånn helt uten videre.

Men nå har disse venninnen vært gift i snart en halv mannsalder, og utviklingen har kanskje gått et skritt videre siden dengangen! ;-)

Eller??? *S*

Jøss, skulle tro det var jeg som hadde skrevet dette innlegget.

;o)

[Gjest Sterke meninger om krig og fred og sånn]

Bra, ørkenvandreren. :-)

Min kone byttet ut etternavnet sitt med mitt. Så nå har hele familien samme etternavn. Barna slipper tullet med med flere etternavn å forholde seg til. Og for omverdenen er det et signal om hvem barna og kona tilhører.

Personlig gir jeg aldeles beng i rødstrømper som skriker opp om diskrimminering på grunn av navnebytte for gifte kvinner. Felles familienavn er signal om familiesamhold. Det er viktigere enn at noen skal realisere sitt ego med annet etternavn helt ulikt resten av familien.

Håper dine barn og din kone er fornøyd med å tilhøre deg.

[Gemini]

Jeg har beholdt mitt pikenavn som mellomnavn, og tatt min manns etternavn, til tross for at det er et -sen-navn. Han har ikke endret sitt. Vi giftet oss før den nye navneloven kom, men om vi hadde giftet oss nå, så hadde jeg kanskje foreslått at vi skulle satt mitt og hans sammen til ett etternavn for begge. Synes det er hyggelig å ha felles etternavn jeg, viser at vi er ett. Har ingen barn nå, men hvis det skulle bli aktuelt etter hvert, så tror jeg nok at jeg vil ønske at det/de får samme som meg, altså mitt pikenavn og vårt etternavn.

[Gjest enig (men ikke med deg)]

Enn du da? Hvordan har du unnlatt å realisere _ditt_ ego? *S*

Kunne like gjerne vært slik at barna hadde fått din kones navn og du som hadde byttet, vet du! ;-)

"Enn du da? Hvordan har du unnlatt å realisere _ditt_ ego? *S*"

Ego blir det først når navnebytte får forrang over ansvar og plikter. Familiens største inntekt kommer fra meg. I så måte er mitt ansvar og forsørgelsebyrde større og retningsgivende, ikke synsingen til rødstrømper.

"Kunne like gjerne vært slik at barna hadde fått din kones navn og du som hadde byttet, vet du! ;-) "

Nei. Jeg er den av oss som har de mest utadvendte aktiviteter i familien. Det langt lettere at kona byttet navn og måtte gjøre sitt navnebytte kjent for et fåtall mennesker, enn at jeg måtte gjøre det samme overfor mange mennesker.

[mil1365380270]

Bra, ørkenvandreren. :-)

Min kone byttet ut etternavnet sitt med mitt. Så nå har hele familien samme etternavn. Barna slipper tullet med med flere etternavn å forholde seg til. Og for omverdenen er det et signal om hvem barna og kona tilhører.

Personlig gir jeg aldeles beng i rødstrømper som skriker opp om diskrimminering på grunn av navnebytte for gifte kvinner. Felles familienavn er signal om familiesamhold. Det er viktigere enn at noen skal realisere sitt ego med annet etternavn helt ulikt resten av familien.

"Felles familienavn er signal om familiesamhold. Det er viktigere enn at noen skal realisere sitt ego med annet etternavn helt ulikt resten av familien."

Helt enig med deg! :-)

Man sender signaler om at man ikke vil satse på/tilhøre kona og ungene, om man ikke bytter til deres navn.

[morsan]

"Enn du da? Hvordan har du unnlatt å realisere _ditt_ ego? *S*"

Ego blir det først når navnebytte får forrang over ansvar og plikter. Familiens største inntekt kommer fra meg. I så måte er mitt ansvar og forsørgelsebyrde større og retningsgivende, ikke synsingen til rødstrømper.

"Kunne like gjerne vært slik at barna hadde fått din kones navn og du som hadde byttet, vet du! ;-) "

Nei. Jeg er den av oss som har de mest utadvendte aktiviteter i familien. Det langt lettere at kona byttet navn og måtte gjøre sitt navnebytte kjent for et fåtall mennesker, enn at jeg måtte gjøre det samme overfor mange mennesker.

Å jøje meg! :-)

Dette høres ut som om "far bestemmer, for han tjener pengene, mens mor går bare i skytteltrafikk mellom komfyren og fødeavdelingen og har ingen venner!" *ha ha*

[fyrlykt]

Bra, ørkenvandreren. :-)

Min kone byttet ut etternavnet sitt med mitt. Så nå har hele familien samme etternavn. Barna slipper tullet med med flere etternavn å forholde seg til. Og for omverdenen er det et signal om hvem barna og kona tilhører.

Personlig gir jeg aldeles beng i rødstrømper som skriker opp om diskrimminering på grunn av navnebytte for gifte kvinner. Felles familienavn er signal om familiesamhold. Det er viktigere enn at noen skal realisere sitt ego med annet etternavn helt ulikt resten av familien.

Og det har far bestemt og dermed basta!!

[Gjest enig (men ikke med deg)]

Å jøje meg! :-)

Dette høres ut som om "far bestemmer, for han tjener pengene, mens mor går bare i skytteltrafikk mellom komfyren og fødeavdelingen og har ingen venner!" *ha ha*

Kona har en selvfølgelig venner. Og jeg er ingen tyrann. Jeg er bevisst mitt ansvar overfor henne. Ønsker å spare henne for noe av slitet i arbeidslivet. Hun ønsker å bruke mest mulig tid sammen med barna. Og det har jeg tenkt å støtte henne på så mye jeg kan.

[Gjest enig]

"Felles familienavn er signal om familiesamhold. Det er viktigere enn at noen skal realisere sitt ego med annet etternavn helt ulikt resten av familien."

Helt enig med deg! :-)

Man sender signaler om at man ikke vil satse på/tilhøre kona og ungene, om man ikke bytter til deres navn.

Det man nå kaller etternavn, kalte man tidligere slektsnavn. Altså en helt annen funksjon egentlig. Betegnelsen slektsnavn tydeliggjør at navnsetting av familier. Betegnelsen etternavn bidrar til å utviske noe av familiesamholdet og menns ansvar overfor familien.

[mil1365380270]

"Enn du da? Hvordan har du unnlatt å realisere _ditt_ ego? *S*"

Ego blir det først når navnebytte får forrang over ansvar og plikter. Familiens største inntekt kommer fra meg. I så måte er mitt ansvar og forsørgelsebyrde større og retningsgivende, ikke synsingen til rødstrømper.

"Kunne like gjerne vært slik at barna hadde fått din kones navn og du som hadde byttet, vet du! ;-) "

Nei. Jeg er den av oss som har de mest utadvendte aktiviteter i familien. Det langt lettere at kona byttet navn og måtte gjøre sitt navnebytte kjent for et fåtall mennesker, enn at jeg måtte gjøre det samme overfor mange mennesker.

Tror ikke du tør å gjøre det, men vis den her til kona di ;-)

Ser muligheten for at hun synes hun har vært snill som tok ditt navn, og at hennes arbeid i hjemmet er like viktig som ditt arbeid, og i så måte skulle være like retningsgivende ved valg av etternavn ;-)

[mil1365380270]

Det man nå kaller etternavn, kalte man tidligere slektsnavn. Altså en helt annen funksjon egentlig. Betegnelsen slektsnavn tydeliggjør at navnsetting av familier. Betegnelsen etternavn bidrar til å utviske noe av familiesamholdet og menns ansvar overfor familien.

Eeeh? Samme hvem som bytter da vel? Så lenge man har det samme navnet. Eller?

Eneste forskjellen jeg ser, er ulempene det medfører for den som bytter.

Du blir anonym i forhold til tidligere bekjentskaper og meritter, pluss at mye av identiteten ligger i navnet ditt.

Prøv å signer med konas etternavn, og kjenn etter hvordan det føles. Du har helt sikkert tenkt på deg selv som Roger Hansen, eller hva du heter, hele livet, nå skal du plutselig være Roger Jacobsen. Prøv, så skjønner du hva jeg mener :-)

[Gjest enig (delvis)]

Tror ikke du tør å gjøre det, men vis den her til kona di ;-)

Ser muligheten for at hun synes hun har vært snill som tok ditt navn, og at hennes arbeid i hjemmet er like viktig som ditt arbeid, og i så måte skulle være like retningsgivende ved valg av etternavn ;-)

"Tror ikke du tør å gjøre det, men vis den her til kona di ;-) "

Tør ? Vi har vært gift i 17 år, er glade i hverandre, ikkno tull utenom, hun vet akkurat hva hun kan forvente av meg. Når man er glad i hverandre da tar man konsekvensen av det også. Navneendring er en måte å vise at man mener alvor med ekteskap.

"Ser muligheten for at hun synes hun har vært snill som tok ditt navn, og at hennes arbeid i hjemmet er like viktig som ditt arbeid, og i så måte skulle være like retningsgivende ved valg av etternavn ;-) "

Det er så at hun synes det var noe å gi opp. Men hun har også fått mye tilbake. Jeg nedvurderer aldeles ikke hennes arbeid hjemme. Hennes innsats hjemme er meget verdifull for meg og barna selv om det ikke kan måles i penger.

Hun får masse skryt for innsatsen. Men det meste av slitet for at familien skal ha det bra, har jeg tatt. Vil spare henne det (bla annet på grunn av hennes svake helse).

[Gjest enig (men ikke med deg)]

Eeeh? Samme hvem som bytter da vel? Så lenge man har det samme navnet. Eller?

Eneste forskjellen jeg ser, er ulempene det medfører for den som bytter.

Du blir anonym i forhold til tidligere bekjentskaper og meritter, pluss at mye av identiteten ligger i navnet ditt.

Prøv å signer med konas etternavn, og kjenn etter hvordan det føles. Du har helt sikkert tenkt på deg selv som Roger Hansen, eller hva du heter, hele livet, nå skal du plutselig være Roger Jacobsen. Prøv, så skjønner du hva jeg mener :-)

Man endrer ikke personlighet fordi man endrer etternavn. Hva med alle de som endrer etternavn når det ikke har noe med ekteskap å gjøre ? Som om det var verre ! Da hyler ingen rødstrømper opp !

Tror du kanskje det å gå inn ekteskap er å ikke ofre noe som helst ? Jeg har faktig strukket meg særdeles langt for min kones skyld. Det har med ansvar å gjøre.

[mil1365380270]

"Tror ikke du tør å gjøre det, men vis den her til kona di ;-) "

Tør ? Vi har vært gift i 17 år, er glade i hverandre, ikkno tull utenom, hun vet akkurat hva hun kan forvente av meg. Når man er glad i hverandre da tar man konsekvensen av det også. Navneendring er en måte å vise at man mener alvor med ekteskap.

"Ser muligheten for at hun synes hun har vært snill som tok ditt navn, og at hennes arbeid i hjemmet er like viktig som ditt arbeid, og i så måte skulle være like retningsgivende ved valg av etternavn ;-) "

Det er så at hun synes det var noe å gi opp. Men hun har også fått mye tilbake. Jeg nedvurderer aldeles ikke hennes arbeid hjemme. Hennes innsats hjemme er meget verdifull for meg og barna selv om det ikke kan måles i penger.

Hun får masse skryt for innsatsen. Men det meste av slitet for at familien skal ha det bra, har jeg tatt. Vil spare henne det (bla annet på grunn av hennes svake helse).

Så lenge hun er inneforstått og fornøyd med ditt syn, er jo alt vel og bra.

Du trives med å være den med vilje, makt og evner til å holde familien deres oppe? Du skrev jo at det var riktig at hun tok ditt navn, siden det er du som sørger for inntektene.

Hun trives sikkert med sitt liv, og er glad du stiller opp, siden helsen hennes er dårlig?

Sier ikke at det skjer med dere, men det er ikke unormalt å få en sterk trang til å realisere seg selv når barna blir større. Særlig hvis man har følt seg som en anonym, mindre viktig i forhold til resten av verden og omhendetatt person i mange år.

Du ga meg det inntrykket her, mitt råd er at du passer på at det ikke er inntrykket du gir av forholdet deres til resten av verden. Selv om det gjør godt for egoet ditt.

Og dette er ikke slemt ment :-)

[Gjest Sniff]

Jøss, skulle tro det var jeg som hadde skrevet dette innlegget.

;o)

Eller meg ;-)

[mil1365380270]

Man endrer ikke personlighet fordi man endrer etternavn. Hva med alle de som endrer etternavn når det ikke har noe med ekteskap å gjøre ? Som om det var verre ! Da hyler ingen rødstrømper opp !

Tror du kanskje det å gå inn ekteskap er å ikke ofre noe som helst ? Jeg har faktig strukket meg særdeles langt for min kones skyld. Det har med ansvar å gjøre.

Du gjør så mye for henne, at da skulle det bare mangle om hun ikke byttet navn for deg?!

Tror bekymringen for at mannen tenker sånn, er en viktig grunn til at mange kvinner ikke vil bytte.

Du vet ingen ting om hva det vil si å skifte navn, for du har aldri gjort det :-)

[Gjest ChiengMai]

Tja.... en gang i tiden var det ihvertfall det, for kvinnen hadde ikke noe valg.

Nå i 2005 synes jeg egentlig at vi er (eller bør være) forbi det stadiet at man snakker om at det er diskriminerende. Heller gammeldags og/eller unaturlig! ;-)

Jeg har ikke skiftet etternavn, og grunnen til det er IKKE at jeg statuere et "godt eksempel" mht kvinnefrigjøring! Ei heller at jeg har foretatt en vurdering av hvilket navn som er "finest".

Grunnen er rett og slett at dette navnet har jeg hatt siden jeg ble flødt og at det er en viktig del av min identitet.

Jeg hadde prisnippielt sett ikke hatt noe imot å hete det samme som mannen min, men jeg ville hatt VELDIG mye mot å ikke hete mitt navn (inkluderer også det å ha mitt navn som "mellomnavn").

Jeg husker at jeg allerede som ganske lite barn var frustrert over tanken på at man "måtte" skifte navn når man giftet seg!:-) Men jeg så at filmskuespillerinner beholdt navnet, ihvertfall i forhold til publikum, og min mors forklaring var at de var blitt berømt under dette navnet før de giftet seg.

Så da satte jeg min lit til at jeg rakk å bli berømt før jeg engang giftet meg i 18-årsalderen! *he he*

Etter en slik tankegang allerede på tidlig søttitall, er det vel unødvendig å nevne at da navneloven ble endret (sist på søttitallet??) slik at kvinnen hadde valgfrihet mht etternavn når hun giftet seg, var dette bare en helt naturlig ledd i utviklingen for meg.

Jeg tok det da nærmest for gitt at min generasjon var av samme oppfatning. Jeg fikk derfor en del aha-oppldevelser da de første venninne giftet seg - venninner som jeg mente var like moderne og oppvakte som meg (*smil*) - og som gikk hen og byttet navn sånn helt uten videre.

Men nå har disse venninnen vært gift i snart en halv mannsalder, og utviklingen har kanskje gått et skritt videre siden dengangen! ;-)

Eller??? *S*

Som om jeg skulle sagt det selv, morsan! :-)