har lyst aa dö

[scooby_doo]

Gud ,jeg har saa lyst aa dö.Det er en konstant tanke som gaar gjennom hodet.

Jeg er saa utrolig ulykkelig.Jeg gaar gjennom livet med haapet paa at ting skal bli bedre ,men livet gaar og ingenting blir bedre.

Hver gang jeg skifter livssituasjon (flytter til et nytt sted , begynner ny utdanning) saa haaper jeg paa aa bli lykkelig.... men ting forandrer seg ikke.

A vaere konstant ensom ...alltid alene.... er ikke noe moro ,faktisk nok til aa bli skrullete av.

Ironien er at det er saa utrolig lite som skal til for aa gjöre meg lykkelig. En person ville vaert nok.

En kjaereste....en som önsket aa treffe meg like mye som jeg önsker aa treffe henne ...en aa elske...og som elsket tilbake....

Jeg elsker aa grine...den beste maaten aa takle med főlelsene paa....det dumme er selvsagt at siden disse főlelsene er konstante er det ikke nok til aa frembringe taarer (kan ikke grine konstant ,basic fysiologi regel)

Jeg kjőper lők for aa faa frem taarene...og naar de főrst er fremme kan jeg stort sett fortzsette paa egen haand...

aa skrive en melding her er en annen maate aa lufte főlelsene paa...det hjelper ikke mye ,men koster ikke mye heller. Jeg er det mest ulykkelige mennesket i verden.Og det mest ensomme.Drep meg.

[Gjest 27_Maijka]

Du drukner jo snart i selvmedlidenhet du!

Forventer du seriøst at du skal bli likt hvis du ikke en gang liker deg selv? Hva gjør du for at andre skal like å være med deg?

Bare sånn for å få det på det rene, så kan jeg GARANTERE deg at du ikke er den mest ulykkelige i verden! Finn deg noe nyttig å gjøre, noe som kan hjelpe deg å finne tilbake selvrespekten..

Og for å gni det ekstra godt inn: Man er som oftest sin egen lykkes smed.

[maire]

Du drukner jo snart i selvmedlidenhet du!

Forventer du seriøst at du skal bli likt hvis du ikke en gang liker deg selv? Hva gjør du for at andre skal like å være med deg?

Bare sånn for å få det på det rene, så kan jeg GARANTERE deg at du ikke er den mest ulykkelige i verden! Finn deg noe nyttig å gjøre, noe som kan hjelpe deg å finne tilbake selvrespekten..

Og for å gni det ekstra godt inn: Man er som oftest sin egen lykkes smed.

Hei Majika, jeg tror det er unødvendig å be noen som er langt nede om å "ta seg sammen", for vedkommende vet det nok så altfor godt selv. Det kan virke mot sin hensikt. Kanskje du heller kan komme med forslag til hvordan han kan "ta seg sammen"?

Jeg er åpen for forslag selv jeg, så det hadde vært av interesse for flere

[Gjest I want to hang myself]

Du drukner jo snart i selvmedlidenhet du!

Forventer du seriøst at du skal bli likt hvis du ikke en gang liker deg selv? Hva gjør du for at andre skal like å være med deg?

Bare sånn for å få det på det rene, så kan jeg GARANTERE deg at du ikke er den mest ulykkelige i verden! Finn deg noe nyttig å gjøre, noe som kan hjelpe deg å finne tilbake selvrespekten..

Og for å gni det ekstra godt inn: Man er som oftest sin egen lykkes smed.

Du har f*en meg ikke skjønt mye. Å be en som er så langt nede om å "ta seg sammen" er omtrent som å si til en anorektiker "det er da bare å spise!"

Det er mildt sagt et helvete å hate seg selv så intenst at man bare ønsker å dø, og da er det siste man trenger å høre at det er ens egen feil at man har det slik, fordi man ikke "tar seg sammen". Den som trenger å ta seg sammen her er du.

[Gjest 27_Maijka]

Hei Majika, jeg tror det er unødvendig å be noen som er langt nede om å "ta seg sammen", for vedkommende vet det nok så altfor godt selv. Det kan virke mot sin hensikt. Kanskje du heller kan komme med forslag til hvordan han kan "ta seg sammen"?

Jeg er åpen for forslag selv jeg, så det hadde vært av interesse for flere

Ja og nei. Av og til må man ta seg sammen enkelt å greit, tenke på det POSITIVE som er i livet, i stedet for å grave sin egen grav.

Jeg sliter selv til tider, og ja, det kan virke brutalt å face det kalde fakta der og da. Men likevel, jeg står for det jeg skrev!

[Gjest 27_Maijka]

Du har f*en meg ikke skjønt mye. Å be en som er så langt nede om å "ta seg sammen" er omtrent som å si til en anorektiker "det er da bare å spise!"

Det er mildt sagt et helvete å hate seg selv så intenst at man bare ønsker å dø, og da er det siste man trenger å høre at det er ens egen feil at man har det slik, fordi man ikke "tar seg sammen". Den som trenger å ta seg sammen her er du.

Se der ja -temperament har du i allefall. Det er en veldig bra ting. Jeg mener det jeg sa til maire, så les det!

[Gjest zullina]

Ja og nei. Av og til må man ta seg sammen enkelt å greit, tenke på det POSITIVE som er i livet, i stedet for å grave sin egen grav.

Jeg sliter selv til tider, og ja, det kan virke brutalt å face det kalde fakta der og da. Men likevel, jeg står for det jeg skrev!

Ja, vi kan jo ikke alle ha fullt ut utviklede sosiale antenner. Slik sier man bare ikke til en som er så deprimert at en har lyst til å dø.

[Gjest 27_Maijka]

Ja, vi kan jo ikke alle ha fullt ut utviklede sosiale antenner. Slik sier man bare ikke til en som er så deprimert at en har lyst til å dø.

Står fortsatt på mitt jeg! Jeg har meget godt utviklede sosiale antenner bare sånn for å ha det på det rene =)

Mener du at man heller skal si " ja, du har det sikkert værst i hele verden, og kanskjønne du vil dø. Det hadde jeg også villet i din situasjon. Sikkert likegreit å gjøre det jo før jo heller.. "

Hva hjelper i så fall dette den deprimerte personen? Jeg mener fortsatt at man av og til må se seg i speilet og spørre seg selv hva i helsikke en driver på med.

[Gjest NyttLiv]

Står fortsatt på mitt jeg! Jeg har meget godt utviklede sosiale antenner bare sånn for å ha det på det rene =)

Mener du at man heller skal si " ja, du har det sikkert værst i hele verden, og kanskjønne du vil dø. Det hadde jeg også villet i din situasjon. Sikkert likegreit å gjøre det jo før jo heller.. "

Hva hjelper i så fall dette den deprimerte personen? Jeg mener fortsatt at man av og til må se seg i speilet og spørre seg selv hva i helsikke en driver på med.

Det er mulig du har rett, men ettersom du ikke kjenner scooby_doo så er det kanskje ikke du som skal få ham/henne til å innse det. Iblant må man ta seg sammen, men iblant er det også det verste man kan si. En behandler kan driste seg ut på den replikken(etter hvert hvis det er på rett sted). En annen som også kjenner situasjonen og personen godt kan også kanskje gjøre det.

Jeg kan overhodet ikke gjøre det. Jeg antar du overhodet heller ikke kan gjøre det? Eller kjenner du scoby_doo og den aktuelle situasjonen veldig godt?

Jeg tviler på at så mange på et forum som dette egentlig gjør det, og da er det vel bedre å ikke si noe. Du trenger slett ikke si 'stakkars deg' og jatte med om du ikke mener det, men du kan la være å si noe i det hele tatt.

[maire]

Ja og nei. Av og til må man ta seg sammen enkelt å greit, tenke på det POSITIVE som er i livet, i stedet for å grave sin egen grav.

Jeg sliter selv til tider, og ja, det kan virke brutalt å face det kalde fakta der og da. Men likevel, jeg står for det jeg skrev!

Du har nok vært blant de heldige som aldri har vært i nærheten av en virkelig depresjon. Hadde du det, ville du vært i stand til å vise nok empati til enten å la være å svare, eller du ville ha visst at deprimerte menneskers dilemma ofte er at de tror det bare er "å ta seg sammen", men de klarer det ikke. I hvert fall ikke så lett som en lek. Hadde livet vært så enkelt at man bare kunne "opp og hoppe" eller "tenke positivt", da hadde vi ikke hatt bruke for dette forumet, eller for psykiatere og psykologer.

Hadde du ikke blitt såret, om du i dine mørkeste stunder hadde blitt møtt av medmennesker med: "Men du kan da bare ta deg sammen!" Eller: "tenkt positivt, så blir det bra?". Hvis du er litt ærlig med deg selv, så vet du at det ikke er så enkelt. Så ikke snakk til oss som om vi er tullinger. Alle på dette forumet sliter med sitt, men vi forsøker livel å støtte hverandre. Du må gjerne delta uten å komme med "stakkars". Jeg ser sjeldent at noen ønkser å bli dullet med her. Gå i deg selv, kjenn etter. Forsøk etterpå å sette deg inn i hvordan andre må ha det.

Jeg tror fortsatt du mener det godt. Det blir bare så altfor lettvint. Fortell oss noe vi ikke vet fra før. Del av deg selv. Har du kjent litt smerte, bør du være i stand til det.

[bugge -jenta]

Hva kan du gjøre for at det kan bli en forandring i livet ditt?

Å flytte har som du sier ikke vært løsningen. Nå vet ikke jeg om du får hjelp med noen. Kanskje går du hos psykolog og får medisinhjelp. Hvis ikke, ville jeg startet med en tur til legen min.Hvis du allerede går på medisiner bør de kanskje revurderes.Hvis du ikke får hjelp, trenger du det. Jeg er ikke så veldig glad i primærleger, men en plass må en begynne. Når døden ikke er et alterenativ har man andre valgmuligheter. Ikke gjøre noe for å få en forandring og fortsette å ha det miserabelt, eller å prøve å gjøre noe som kan føre til en forandring. Hvis du er så deprimert som innlegget ditt gir uttrykk for, er det sjelden nok med en ting(for eksempel kjæreste) for at livet kommer på skinnene igjen. At du gråter mye, er nok naturlig, og kan ha samme funksjon som et bedøvende middel. Ikke det verste bedøvende middelet man kan bruke kanskje, men det hjelper ikke i lengden. Prøv å tenke konstruktivt; Hva kan jeg gjøre nå? Det kan ta tid, men av og til må en tvinge dagen frem.

Vennlig hilsen bugge

[cathlin]

Du har nok vært blant de heldige som aldri har vært i nærheten av en virkelig depresjon. Hadde du det, ville du vært i stand til å vise nok empati til enten å la være å svare, eller du ville ha visst at deprimerte menneskers dilemma ofte er at de tror det bare er "å ta seg sammen", men de klarer det ikke. I hvert fall ikke så lett som en lek. Hadde livet vært så enkelt at man bare kunne "opp og hoppe" eller "tenke positivt", da hadde vi ikke hatt bruke for dette forumet, eller for psykiatere og psykologer.

Hadde du ikke blitt såret, om du i dine mørkeste stunder hadde blitt møtt av medmennesker med: "Men du kan da bare ta deg sammen!" Eller: "tenkt positivt, så blir det bra?". Hvis du er litt ærlig med deg selv, så vet du at det ikke er så enkelt. Så ikke snakk til oss som om vi er tullinger. Alle på dette forumet sliter med sitt, men vi forsøker livel å støtte hverandre. Du må gjerne delta uten å komme med "stakkars". Jeg ser sjeldent at noen ønkser å bli dullet med her. Gå i deg selv, kjenn etter. Forsøk etterpå å sette deg inn i hvordan andre må ha det.

Jeg tror fortsatt du mener det godt. Det blir bare så altfor lettvint. Fortell oss noe vi ikke vet fra før. Del av deg selv. Har du kjent litt smerte, bør du være i stand til det.

Hva vet du om hvilke erfaringer personen du skriver med har?

Det du skrev virket ganske forutintatt og noe nedlatende, slik jeg oppfattet det.

[Gjest zullina]

Står fortsatt på mitt jeg! Jeg har meget godt utviklede sosiale antenner bare sånn for å ha det på det rene =)

Mener du at man heller skal si " ja, du har det sikkert værst i hele verden, og kanskjønne du vil dø. Det hadde jeg også villet i din situasjon. Sikkert likegreit å gjøre det jo før jo heller.. "

Hva hjelper i så fall dette den deprimerte personen? Jeg mener fortsatt at man av og til må se seg i speilet og spørre seg selv hva i helsikke en driver på med.

Og jeg står enda mer på mitt! Når du virkelig tror det bare fins to alternativer-slutt å syt! eller ja stakkars deg, best å dø! Ja da...

Det er mange gode råd og gi, og når noen er så deprimert at de vil dø, så trenger de kanskje BEHANDLING.

Hadde det vært så lett som å si "ta deg sammen!" så hadde ikke så mange slitt.

[maire]

Hva vet du om hvilke erfaringer personen du skriver med har?

Det du skrev virket ganske forutintatt og noe nedlatende, slik jeg oppfattet det.

Hei cathlin, jeg vet selvfølgelig ikke hvilke erfaringer personene jeg skriver med her har, utover det de selv forteller, og det er utfra Majikas tidligere svar her inne jeg uttaler meg. At du mener jeg er forutinntatt og nedlatende..eh..javel :-)

[bugge -jenta]

Hei cathlin, jeg vet selvfølgelig ikke hvilke erfaringer personene jeg skriver med her har, utover det de selv forteller, og det er utfra Majikas tidligere svar her inne jeg uttaler meg. At du mener jeg er forutinntatt og nedlatende..eh..javel :-)

Tipper det kom til feil person. Skulle sikkert kommet et innlegg lenger opp, slik jeg kjenner cathlin, men hun skal få snakke for seg selv:)

vh bugge.

[Gjest 27_Maijka]

Det er mulig du har rett, men ettersom du ikke kjenner scooby_doo så er det kanskje ikke du som skal få ham/henne til å innse det. Iblant må man ta seg sammen, men iblant er det også det verste man kan si. En behandler kan driste seg ut på den replikken(etter hvert hvis det er på rett sted). En annen som også kjenner situasjonen og personen godt kan også kanskje gjøre det.

Jeg kan overhodet ikke gjøre det. Jeg antar du overhodet heller ikke kan gjøre det? Eller kjenner du scoby_doo og den aktuelle situasjonen veldig godt?

Jeg tviler på at så mange på et forum som dette egentlig gjør det, og da er det vel bedre å ikke si noe. Du trenger slett ikke si 'stakkars deg' og jatte med om du ikke mener det, men du kan la være å si noe i det hele tatt.

Jeg registrerer dine meninger, og skjønner poenget ditt. Likevel, jeg står fast ved det jeg har skrevet før.

[Gjest 27_Maijka]

Du har nok vært blant de heldige som aldri har vært i nærheten av en virkelig depresjon. Hadde du det, ville du vært i stand til å vise nok empati til enten å la være å svare, eller du ville ha visst at deprimerte menneskers dilemma ofte er at de tror det bare er "å ta seg sammen", men de klarer det ikke. I hvert fall ikke så lett som en lek. Hadde livet vært så enkelt at man bare kunne "opp og hoppe" eller "tenke positivt", da hadde vi ikke hatt bruke for dette forumet, eller for psykiatere og psykologer.

Hadde du ikke blitt såret, om du i dine mørkeste stunder hadde blitt møtt av medmennesker med: "Men du kan da bare ta deg sammen!" Eller: "tenkt positivt, så blir det bra?". Hvis du er litt ærlig med deg selv, så vet du at det ikke er så enkelt. Så ikke snakk til oss som om vi er tullinger. Alle på dette forumet sliter med sitt, men vi forsøker livel å støtte hverandre. Du må gjerne delta uten å komme med "stakkars". Jeg ser sjeldent at noen ønkser å bli dullet med her. Gå i deg selv, kjenn etter. Forsøk etterpå å sette deg inn i hvordan andre må ha det.

Jeg tror fortsatt du mener det godt. Det blir bare så altfor lettvint. Fortell oss noe vi ikke vet fra før. Del av deg selv. Har du kjent litt smerte, bør du være i stand til det.

Maire!

Jo, jeg har faktisk vært dypt nede i en depresjon. Ikke 1 ikke 2, ikke 3, men hele 9 ganger de siste 17 årene! Har også vært innlagt på psyk pga dette opptil flere ganger.

Vi reagerer jo alle forskjellig, og jeg skjønner hva du vil fram til i det du skriver, men jeg står fortsatt på mitt! Nei, det er ikke noe særlig å få slengt i trynet at "ta deg sammen !" når man sliter som aller verst. Likevel tror jeg det er viktig ikke å la oss falle ned dypere enn nødvendig.

Ha en fortsatt fin dag!

Mvh En sann fighter.

[Gjest 27_Maijka]

Og jeg står enda mer på mitt! Når du virkelig tror det bare fins to alternativer-slutt å syt! eller ja stakkars deg, best å dø! Ja da...

Det er mange gode råd og gi, og når noen er så deprimert at de vil dø, så trenger de kanskje BEHANDLING.

Hadde det vært så lett som å si "ta deg sammen!" så hadde ikke så mange slitt.

Jo, jeg har faktisk vært dypt nede i en depresjon. Ikke 1 ikke 2, ikke 3, men hele 9 ganger de siste 17 årene! Har også vært innlagt på psyk pga dette opptil flere ganger.

Vi reagerer jo alle forskjellig, og jeg skjønner hva du vil fram til i det du skriver, men jeg står fortsatt på mitt! Nei, det er ikke noe særlig å få slengt i trynet at "ta deg sammen !" når man sliter som aller verst. Likevel tror jeg det er viktig ikke å la oss falle ned dypere enn nødvendig.

Ha en fortsatt fin dag!

Mvh En sann fighter.

[Gjest NyttLiv]

Jeg registrerer dine meninger, og skjønner poenget ditt. Likevel, jeg står fast ved det jeg har skrevet før.

Hehe, ja det er jo en ærlig sak, og du må jo få lov til å mene hva du mener. Du har vel uansett forstått at en del andre med deg er uenige her, så det er vel ikke så mye mer å "krangle" om :-)

[Gjest bebba]

Du har et ønske om et bedre liv. Det er første skritt på veien. Jeg kunne godt tenkt meg å hjelpe deg å ta flere skritt, men vet ikke helt om du vil ha den hjelpen. Husk å ta et skritt av gangen og glede deg over det. Kanskje renner du bakover når du har tatt noen skritt, men oftest så er det ikke så langt som alle de små skrittene har ført en. Et skritt er å komme seg ut i dagslys, og bare være der. Et annet er å stå ved vinduet og se på noe fint i naturen. Jeg kan nevne flere, men du må selv finne skrittene. Bare husk at det finnes en vei til et bedre liv. Det kan bare ta tid å finne den.