Hva skjer nå? uff.... :(

[ariah]

Jeg som var kommet meg så godt på beina, hadde fått tilbake lysten på å leve skikkelig, fullføre skole, få meg jobb, få barn og hele pakka, trappe ned på medisiner og alt... Og for en uke siden raste alt sammen... Vet ikke hvorfor, har gått deppa i over 1 uke nå, trist, lei meg, ingen matlyst, sover mye, men urolig, ingen matlyst, spiser fordi jeg må.... Har liten lyst å være alene, er fristet til å hente frem kniven igjen, tårene presser på, og da er det lettere å la kniven gli over huden og se blodet renne, har medisiner nok til å ta overdoser 20 ganger, så det er mange fristelser rundt meg.

Sist gang jeg var innlagt er vel 6 mnd siden, men da følte jeg at jeg bare var i veien, og at opplegget var for dårlig, så jeg skrev meg ut igjen...

Så nå sitter jeg med et dilemma, fristen for å søke skole går ut den 1 mars, mens jeg sitter kjempe deprimert, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Har gitt opp psykolog, orker ikke nå lengre nå som frikortet mitt har gått ut....

Hva kan jeg gjøre? Før det skjærer seg totalt og jeg ender opp på sykehuset med en tvangsinnleggelse som eneste mulighet videre... Noen som har noen gode råd?

[thinkerbell]

Ja, hva gjør man.

Kanskje det ville vært lurt å ta kontakt med hjelpeapparatet igjen? Strever du ekstra i natt..? Er det noen du kan ringe venner/familie?

[ariah]

Ja, hva gjør man.

Kanskje det ville vært lurt å ta kontakt med hjelpeapparatet igjen? Strever du ekstra i natt..? Er det noen du kan ringe venner/familie?

I dag har vært ekstra tung, men alt av venner og familie er borte... Men, ting har vært ganske tungt hele uka. Har vært innlagt så mange ganger før, og den siste gangen hjalp, men, jeg vil jo ikke skuffe mamma og dem, jeg som hadde det så bra.... uff

[thinkerbell]

I dag har vært ekstra tung, men alt av venner og familie er borte... Men, ting har vært ganske tungt hele uka. Har vært innlagt så mange ganger før, og den siste gangen hjalp, men, jeg vil jo ikke skuffe mamma og dem, jeg som hadde det så bra.... uff

Du vet.. du vil mest sannsynlig skuffe henne dersom du _ikke_ tar imot hjelp når du har det vanskelig.

[ariah]

Du vet.. du vil mest sannsynlig skuffe henne dersom du _ikke_ tar imot hjelp når du har det vanskelig.

Vet det, hvis det skjærer seg helt da... Men, tør jeg sjanse på at det kanskje går over? At det kanskje går over, eller at jeg sitter fast i gjørma, og at det ikke gir seg før jeg faktisk er innlagt? *sukkeh*

[thinkerbell]

Vet det, hvis det skjærer seg helt da... Men, tør jeg sjanse på at det kanskje går over? At det kanskje går over, eller at jeg sitter fast i gjørma, og at det ikke gir seg før jeg faktisk er innlagt? *sukkeh*

Jeg vet ikke om dette vil gå over "av seg selv". Det jeg vet er at det sjelden går i en rak kurve oppover, "down-perioder" har de fleste.

hva har du igrunnen å tape på å ta imot hjelp?

[Gjest elinemarie]

Du skrev jo svaret selv. Du hadde trappet ned på medisiner. Det gjør nok utslaget. Selv er jeg helt normal og har det bare bra med medisiner, men blir kjempedårlig uten.

[ariah]

Jeg vet ikke om dette vil gå over "av seg selv". Det jeg vet er at det sjelden går i en rak kurve oppover, "down-perioder" har de fleste.

hva har du igrunnen å tape på å ta imot hjelp?

Vel, skulle jo søke på skole innen den 1.... Sist gang var jeg innlagt i over 2 mnd, og når jeg spurte hovedsjefen der, om hvor lang tid han mente jeg trengte for å komme meg der, sa han 4-5 mnd! dvs at jeg har mye dritt inni meg jeg skulle ha bearbeidet, hadde vel ikke sånn superlyst å knekke håpet til mamma igjen, om at jeg har sunket nedover, uten å kunne forklare hvorfor, og trenger hjelp, når jeg for litt siden var så superhappy og strålte ut min glede til hele familien....

[ariah]

Du skrev jo svaret selv. Du hadde trappet ned på medisiner. Det gjør nok utslaget. Selv er jeg helt normal og har det bare bra med medisiner, men blir kjempedårlig uten.

Nei, har ikke trappet ned, vurderte å begynne å gjøre det, men det var uansett ikke en antidepressiva eller noe slikt, var for å hjelpe på søvnen, men jeg kom aldri så langt at jeg trappet ned...

[thinkerbell]

Vel, skulle jo søke på skole innen den 1.... Sist gang var jeg innlagt i over 2 mnd, og når jeg spurte hovedsjefen der, om hvor lang tid han mente jeg trengte for å komme meg der, sa han 4-5 mnd! dvs at jeg har mye dritt inni meg jeg skulle ha bearbeidet, hadde vel ikke sånn superlyst å knekke håpet til mamma igjen, om at jeg har sunket nedover, uten å kunne forklare hvorfor, og trenger hjelp, når jeg for litt siden var så superhappy og strålte ut min glede til hele familien....

Er det ikke bedre at du gir deg selv 4-5 mnd på å bli fit for fight, istede for å slite slik du gjør nå?

[ariah]

Er det ikke bedre at du gir deg selv 4-5 mnd på å bli fit for fight, istede for å slite slik du gjør nå?

kanskje....