Er foreldrene deres rettferdige?

[Gjest nindsa]

Vi er fem søsken og bare vår far lever. Han har en del penger i banken, ca 200 000. Men han kunne hatt mere. Jeg har ikke lånt noe og har fått minimalt opp igjennom årene. Et par av mine søsken har lånt hundretusen kroner hver. Min far har sagt at de ikke skal betale noe renter på desse lånene og de har nå brukt flere år på å betale tilbake. Den ene søstera mi som overtok gården for noen år siden langt under takst. Selv om det står i kontrakten at det er min søster og hennes manns plikt til å betlae for å holde gården ved like så har min far betalt nesten tjue tusen til de til likehold.

Det er selvsagt vår far som har all rett til å bestemme over sine penger. Tror ikke han tenker over den skjeve fordelingen. Ville dere reagert om dere var meg? Er det vanlig at noen får mye mere enn andre blant søsken?

[Gjest rettferdige etter behov vil jeg si]

Sånt er bestandig situasjonsavhengig. Det er vanskleig å behandle mange søsken helt likt, fordi de til enhver tid er forsjellige individer med forskjellige behov.

Kanskje du er den i flokken som synes som svært resurssterk på egen hånd, og at din far derfor ikke reflekterer over skjevhetene.

Men en ting er i alle fall sikkert, og det er at slike ting svært ofte splitter og ødelegger familier!

His dette er veldig plagsomt for deg så bør du snakke litt med din far, og høre hva han tenker om saken. Forøvrig synes jeg at du bør være glad for at alle har det greit og er venner. DET er nemlig mye viktigere, når alt kommer til alt! :0)

[Gjest situasjonsavhengig]

Jeg tror det er ganske vanlig.

Jeg vet jeg får mer enn mine søsken både i form av økonomisk støtte og praktisk hjelp. Kan jo henge sammen med min situasjon sammenlignet med mine søskens.

[serendipity]

De prøver med mitt søsken får mok lant mer enn meg i form av penger og hjelp. Men det bryr meg ingenting. Jeg har det godt på alle måter både økonomisk og personlig.

[Gjest Beautiful Day]

Nja - jeg har alltid klart meg godt, det har ikke min bror. Han er singel, jeg har familie. Vi er ca 30 år. Han får en del penger, det gjør ikke jeg.Men mine foreldre gir gaver til mine unger rett som det er. Klær, leker etc. Og de stiller opp som barnevakter. Setter mye mer pris på det, enn penger.

Men jeg skjønner dine tanker omkring dette. Det er jo utrolig dårlig gjort av dine søsken å låne penger de tydeligvis regner med aldri skal betales tilbake. Dette er å utnytte sin far - og det blir kanskje arvebråk den dagen han faller bort.

[Gjest Rusle]

Hadde blitt skuffet var jeg deg. Synes en slik forskjellsbehandling av søsken er uhørt. Det kan jo absolutt tenkes at faren din ikke tenker over dette. Kan du ta det opp med ham, eller blir det vanskelig?

[skorpionfisken]

Av og til kan man ikke unngå å gjøre forskjell.

To eksempler:

Min eksmann og hans søster har litt forskjellige liv. Mens han er høyt utdannet og tjener veldig godt. Er hun på attføring etter å ha vært hjelpepleier, hun er student, enslig mor og konstant blakk. Deres mor hjelper henne så godt hun kan, men for å ikke være urettferdig gir hun det samme til min eksmann som overhodet ikke har bruk for det. Deres mor er selv uføretrygdet, og burde ha nok med sitt og sin støtte til sin datter, men hun insisterer på å være rettferdig. Han ender med å gi sin søster ting i smug for ikke å såre sin mor i all hennes rettferdighet. Han synes det er flaut å få penger fra sin mor, siden han selv tjener laaaangt mer enn henne. Men mora insisterer på å være rettferdig, og gir hun til den ene så må hun gi til den andre også.

En venn har to voksne sønner. Den ene tjener godt og skryter alltid av at han har sååå mye penger, og handler mye og strør om seg med penger. Den andre har en familie med tre barn og en arbeidsledig kone. De sliter hardt med å få endene til å møtes. Min venn gir den sønnen som sliter litt ekstra innimellom uten å informere ham som har alt. Er det urettferdig?

[Gjest rutangis netu]

Tror ikke det er uvanlig! Men det gjøres ofte ikke utifra vond vilje, men mer av tilfeldighet, tror jeg.

I min slekt er det de som roper høyest (les; klager mest) som får hjelp både praktisk og økonomisk. Jeg setter heller pris på at vi klrer oss selv jeg!

Etter at vi selv har fått barn, har jeg skjønt hvor fort ungene oppfatter at ting er urettferdig, mens vi foreldre tror det er rettferdig. Ikke lett.

[Dorthe]

Jeg må innrømme at jeg synes det er litt fælt når venninnene mine (40-50 år) får penger av foreldrene sine for å klare seg. Tror mange fler enn vi tror sliter, det er ikke bare oss på uføretrygd som har det trangt. Med husleier på mellom 8-10 000 kr, sier det seg sjøl at vanlige lønnsarbeidere vil slite når de har ei lønn på mellom 250-300 000 kr.

[sigga]

Din far burde nok tenke over rettferdingheten i dette, men det kan jo være grunner til at dine andre to søsken har lånt penger? noe som du ikke vet om? en krise eller noe? Det juridiske vet jeg lite om; men som du sier selv; din far bestemmer over egne penger..

[Gjest ikke alltid]

Mine svigerforeldre skjevfordeler overfor sønnene sine.

De har betalt 3 sydenturer for min manns eldste bror hvertfall, og de forskjellsbehandler barenebarna sine.

Våre barn har til nå ikke fått vært på besøk hos de alene, mens eldstejentas fetter (5 uker eldre) har vært der masse på ferie alene.

Det irriterer meg...

Selv er jeg enebarn og har foreldre som stiller opp på alle mulige måter. De er masse sammen med barnebarna og har også hjulpet oss økonomisk da vi fant drømmehuset.

[Gjest KariKruskakli]

Vi er 3 søsken, og han ene av dem får litt støtte av og til.Ikke mye, men litt en skjelden gang. Det er helt greit, fordi det er han som har dårligst råd.

Vi andre har god råd.

Vi har bedre økonomi enn foredrene mine også, så jeg ville aldri ha tatt i mot noe uansett.

Jeg tenker ikke på at det er noen forskjellsbehandling.

Vi er voksne og greier oss selv.

[cecily]

Mine foreldre er utrolig rettferdige. Det skal være helt likt når det gjelder penger og gaver. De er veldig opptatt av at ingen skal føle seg forbigått eller som en yndling. Dersom en av søsknene mine får noen goder tar jeg det derfor med knusende ro.

Ditt eksempel høres verre ut.

[Blåmor]

Nei, synes ikke det er rettferdig.

På den andre siden; hvorfor henge seg opp i det hvis du klarer deg bra uten øk. hjelp fra din far?

Hvis dette plager deg så mye at det kan gå utover ditt forhold til dine søsken, synes jeg du bør ta det opp med faren din.

Ikke noe særlig med kranglig om arv og sånt.

[Gjest Mamma og pappa er best]

Vi er mange søsken. Aldri i havet om vi har fått like mye av foreldrene våre, og aldri i havet om vi forventer det heller. Dem hadde dårlig råd da de eldste av oss var små, å det ble ikke så mye å gi. Og nå har dem passelig god råd, og kan betale for både lappen og litt forskjellig for de minste. Hjelper også de yngste med husleie, de som bor i andre byer.

Jeg fikk ingenting, nesten, og det plager meg ikke. Jeg klarer meg fint selv. Det hadde vært bra om dem hadde hjulpet meg da jeg var yngre og trengte litt mer, men da hadde dem ikke penger å gi. Det ville vært feil om dem ikke hjalp småbrødrene mine nå, bare fordi vi andre ikke fikk hjelp.

Kjærlighet ha vi alltid fått mye av, alle sammen. Og jeg er veldig glad i familien min. Hvorfor være misunnelig? Jeg blir glad når mine søsken hjelpes, jeg taper jo absolutt ingenting på det!

[Gjest hva så?]

Din far bestemmer over sine penger. Jeg syns ikke du har noe med om hvor mye han har i banken, hva dine søsken evt. har lånt el.

Når du nå vet det bør du ikke bry deg om det. Jeg reagerer ikke på slikt, og det syns jeg ikke du bør gjøre (reagere på hvilken måte da? Klage til far at han er urettferdig? Slå deg sammen med de andre søskene som ikke har fått tjue tusen og kreve like mye selv??)

Jeg syns du virker smålig som ikke unner søsknene dine hjelp fra sin far, gaver hvis størrelse ikke raker deg. Millimeterrettferdighet hører ingen steder hjemme hen når man er voksen.

Slutt å bry deg om andres økonomi! Dette er slikt familier blir ødelagt av, ingenting skaper så dårlig stemning som et familiemedlem som er bitter angående et rentefritt lån eller en pengegave til andre. Bli voksen.